BANKPLASSEN (Estate Nyheter): Norges Bank avholdt 2. og 3. mars en konferanse om bestemmelsen om pengepolitikken. To av foredragsholderne var sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie og Kjetil Olsen i Nordea Markets. De var kritiske til mandatet og utøvelsen av pengepolitikken.
Sjeføkonomene mener inflasjonen må vektlegges mer fremover. Norges Bank kan ikke ta ansvaret for en stabil og høy produksjon. Motpolen var først og fremst sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO. Han har kritisert Norges Bank for å holde renten for høy, og at inflasjonen primært er tilbudsdrevet.
Estate Nyheter tok derfor utgangspunkt i disse innvendingene under forrige ukes pressekonferanse. Det første spørsmålet til Ida Wolden Bache var om målet om en lav og stabil inflasjon på 2 prosent over tid er forenlig med en høy og stabil produksjon.
Viktig
– Svaret på det er «ja» , kommer det omgående.
– Når du ser over tid, er en lav og stabil prisvekst viktig for at økonomien skal kunne fungere godt. Over tid kan vi ikke oppnå høyere sysselsetting gjennom at prisene stiger raskere.
Wolden Bache sier det vil være avveininger mellom de to hensynene når de fatter våre beslutninger. Det var tilfellet nå i mars. Dersom man strammer for mye til, risikerer man å bremse økonomien mer enn nødvendig.
– Men hvis vi ikke strammer inn nå, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt. Vi er også bekymret for at prisveksten kan bite seg fast. Da kan det bli behov for å stramme inn mer senere, med større kostnader for arbeidsledigheten.
Endret i 2018
Men mandatet ble endret i 2018 fra en
«stabil produksjon» til en «høy og stabil produksjon».
– Mener du at den endringen ikke har hatt noen praktisk betydning for utøvelse av pengepolitikken?
– Vi mener dette fremkommer av mandatet vårt. En stabil prisvekst er det overordnede målet for pengepolitikken. Det er slik vi har tolket det i vår strategi. Men samtidig er det presisert at vi skal legge en stor vekt på sysselsettingen. Det har vi gjort i de årene vi har bak oss.
– Hvis du ser på prognosene våre, bruker vi tid på å få prisveksten tilbake til målet. Dersom vi bare hadde vært opptatt av å få prisveksten raskt tilbake til målet, hadde vi satt renten mer opp.
Men vi har ikke vært på inflasjonsmålet siden 2021. Kanskje når vi målet i 2028 eller 2029. Hvis vi skal være på inflasjonsmålet hvert syvende eller åttende år, hva gjør det med inflasjonsforventningene i markedet og troverdigheten til Norges Bank?
Avveining
– For noen år tilbake satte vi opp renten mye og raskt. Så har prisveksten kommet mye ned fra toppen, og økonomien har kjølt seg ned. Dette har vært en avveining, at prisveksten kommer ned, samtidig som det ikke bremser den økonomiske utviklingen, svarer Wolden Bache.
Men sentralbanksjefen medgir at prisveksten har ligget over målet i flere år. Det er noe rentekomiteen i Norges Bank legger vekt på. En høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter begynner å planlegge for det når de tar beslutninger.
– Når man ikke når prismålet over tid, kan det svekke troverdigheten til inflasjonsmålet, sier hun
Men har Norges Bank undervurdert hvor godt norsk økonomi og norske husholdninger har tålt de høye rentene. Kjetil Olsen antydet det i fjor.
Bremset opp
– Hvis du ser over noe tid, vil du se at nedgangen i prisveksten for noen år tilbake har bremset opp. Veksten har vært litt sterkere enn det vi har lagt til grunn.
– Går du noen år tilbake og de vurderingene vi hadde i hvilken grad det ville dempe husholdningenes forbruk, tror jeg vi fryktet at effekten kunne bli større enn det den viste seg å bli.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har altså kritisert Norges Bank fordi han mener inflasjonen primært er drevet av tilbudssiden. Det får ikke Norges Bank gjort noe med ved å øke renten her hjemme.
Tar tid
– Hvorfor tar Bjørnstad feil?
– Han har rett i at vi ikke kan påvirke internasjonale energipriser. Det som nå ligger til grunn for våre prognoser, er at det tar tid før prisene kommer ned igjen. Prisveksten er høyere enn det vi la til grunn i forrige rapport. Vi tror den oppgangen vil gi ringvirkninger til andre varer og tjenester.
Wolden Bache sier det blir økte priser på innsatsvarer og importerte konsumvarer. Det øker kostnadene for bedriftene, som igjen velter disse kostnadene over på prisene.
– Men selv om vi ikke kan påvirke de internasjonale energiprisene, kan vi påvirke ringvirkningene på prisene her hjemme. Det skjer blant annet gjennom den samlede etterspørselen i økonomien, men også gjennom kronekursen.
Høy lønnsvekst
Så var det over til andre temaer. Estate Nyheter ville hvilken lønnsvekst som er forenlig med en inflasjonsmålet på 2 prosent, gitt dagens produktivitetsvekst.
Norges Bank venter nå en lønnsvekst i år på 4,5 prosent. Wolden Bache forutsetter i sitt svar en lønnsvekst der økonomien er i en balanse og som er forenlig med målet.
– Lønnsveksten ligger i overkant av 3 prosent i vårt modellapparat. Så er det selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til det. Det avhenger blant annet av produktivitetsveksten. Vi har høyere anslag for lønnsveksten de neste årene enn dét.
– Men vi mener at med den utviklingen i renten og lønnsveksten vi nå ser for oss, vil vi få prisveksten tilbake til 2 prosent.
Intervall
Norges Bank anslår en forventet realrente de neste årene mellom 1,5 og 2 prosent. Det er litt over det sentralbanken anser som en nøytral realrente.
– Vi har ikke gjort noen endringer av den langsiktige realrenten i denne rapporten. Så understreker jeg som alltid at det er en størrelse det er stor usikkerhet om. Vi anslår også denne renten som et intervall.
– Men vår vurdering er at pengepolitikken virker innstrammende på økonomien. Vi mener det er behov for en mer innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten tilbake til målet, sa Wolden Bache.
