ENDRING: Etter hvert vil de rentesensitive delene av økonomien trekke opp veksten, sier Kjetil Olsen i Nordea.
Foto: Nordea
Sjeføkonom ut mot Norges Bank:
– De har gang på gang tatt feil
Kjetil Olsen mener Norges Bank har vært for pessimistisk i sine prognoser.
Nordea Markets kom med sin forrige store konjunkturrapport i januar. Da var troen der på det forventede rentekutt i mars, og at Norges Bank ville gi seg med to kutt. Det var gode utsikter for norsk økonomi.
– Det har skjedd litt siden januar, men egentlig har vi ikke endret utsiktene. Vi er inne i en klar vekstoppgang etter et par år med stagnasjon, men det er ingen boom. Vi er nær trendvekst og er fortsatt nokså optimistiske. Det går bedre, beroliger sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Nordea spår en vekst i fastlandsøkonomien i år på 1,7 prosent og 1,6 prosent neste år. Olsen sier de føler at tallene vi har fått siden januar støtter opp under bildet de har. Norsk økonomi er allerede inne i en vekst.
Det viser både nasjonalregnskapet og rapportene fra regionalt nettverk til Norges Bank. Kapasitetsutnyttelsen er på vei opp, og ledigheten holder seg stabil på et historisk svært lavt nivå.
Litt mer usikker
– Vårt hovedscenario er derfor at renten ikke blir kuttet verken i år eller neste år. Men vi er blitt litt mer usikker på konklusjonen. Norges Bank sa både i mars og mai at de har en plan om å gjennomføre kutt i høst.
– Vi mener den analysen henger på en kritisk forutsetning fra Norges Bank om at renten i dag er vesentlig høyere enn et normalt nivå. Utviklingen i norsk økonomi blir ifølge Norges Bank dårlig med økende ledighet hvis de ikke kutter. Det er en konklusjon vi ikke nødvendigvis er enig i, sier Nordeas sjeføkonom.
Olsen trekker frem at de rentesensitive delene av norsk økonomi som konsum og bolig viser klare tegn til oppgang. Det har skjedd uten et eneste rentekutt så langt. Det er derfor fundamentale forhold som ligger bak veksten, støttet av den høye lønnsveksten.
Lønnsveksten ga betydelig økning i kjøpekraften i fjor og gjør det også i år. Det gir et godt fundament for oppgangen i konsumet. Bedret kjøpekraft har vært en vesentlig driver for oppgangen i boligprisene. Det har i sin tur gjort at nyboligsalget har tatt seg bra opp.
Oppgangen viktigst
– Disse rentesensitive delene har bidratt til å dempe veksten, men bidrar nå til at veksten tar seg opp. Det indikerer vel så mye at det er selve renteoppgangen som har virket innstrammende, og i mindre grad selve rentenivået. De negative virkningene fra renteoppgangen er nå i ferd med å ebbe ut, hevder sjeføkonomen.
Nordea venter en oppgang i boliginvesteringene i 2026 på hele 15 prosent. I så fall snur det vekstimpulsene i norsk økonomi. Men boliginvesteringene kommer fra lave nivåer. Det blir dermed litt «russiske» prosenter.
– Boligbyggingen kommer også i gang, som nøytraliserer mye av nedgangen. I tillegg vokser offentlig forbruk ganske kraftig i år og neste år. Oljeindustrien opererer med en usedvanlig høy kapasitet, selv om investeringstakten vil avta litt neste år, sier sjeføkonomen.
Så har vi usikkerheten rundt den globale økonomien. Prognosemakerne må ta hensyn til en uberegnelig amerikansk president og mulige utfall for tollsatsene. Olsen sier at det en stund har vært frykt for at utviklingen i den globale økonomien vil ramme norsk økonomi hardt.
Overdreven frykt
Han mener frykten er overdrevet. Det er mye vi eksporterer til USA som amerikanerne vanskelig kan substituere seg bort fra. Dessuten er USA et ganske lite eksportmarked for norsk økonomi totalt. Olsen frykter heller ikke den indirekte effekten fra våre europeiske handelspartnere. Tollsatsene ser også ut til å bli litt lavere ut enn annonsert. Utslagene i verdensøkonomien blir derfor mindre.
– Det er også ganske mange motkrefter på gang. Skattelettelsene i USA gjør at vi ikke på langt nær vil få en resesjon i amerikansk økonomi, men trolig rundt trendvekst. I Europa er veksten på vei opp, det kommer store satsinger innenfor forsvar og infrastruktur.
– Med en enorm investeringspakke i Tyskland vil det langt overskygge de negative virkningene av tollsatsene. Sverige er Norges klart viktigste handelspartner, og der er veksten i hvert fall på vei opp, sier Olsen.
Men Norges Bank har altså antydet rentekutt i høst til tross for at inflasjonen er på 3 prosent. Og utsiktene tilsier i nærheten av 3 prosent en god stund fremover. Olsen viser til at sentralbanken mener norsk økonomi etter hvert vil gå dårligere. og at ledigheten vil øke.
Gang på gang
– De har gjentatt prognosen gang på gang, og gang på gang har de tatt feil. Prognosene er grunnen til at rentekurven har pekt nedover. De henger på forventningene om at ledigheten vil stige, men vi ser ikke helt hvor en økning vil komme fra.
– Analysen til Norges Bank henger kritisk på at renten virker veldig innstrammende. Men ser vi ut av vinduet, er det norske forbruket klart på vei opp. Folk har fått, og får bedre råd. Byggeaktivitetene er i gang igjen. Vi føler det ikke er noen åpenbare grunner til å kutte renten, men åpner muligheten for at den likevel senkes i høst, sier Olsen.
Nordea har altså ment, og mener, at norsk økonomi tåler rentenivået godt. Men sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank Norge har pekt på at det er offentlig sektor og petroleumsnæringen som holder aktivitetene oppe. Dette er ikke-rentesensitive sektorer.
Andre utfordringer
– Det er riktig. Men både forbruket og de lave byggeaktivitetene er på vei opp. Det er i tillegg betydelig rom for å øke den offentlige pengebruken, sier Olsen.
– Så boligbyggere og eiendomsutviklere må leve med lånerenter på 6-7 prosent fremover?
–Det kan godt være. Men jeg vil snu litt på det. Utfordringene innenfor boligmarkedet og byggeaktivitetene tilsier at bruktboligprisene er for lave. Det er ikke det inntrykket man får, fordi de fleste vil si at bruktboligprisene er for høye.
– Men prisene forsvarer ikke å bygge nytt. Problemet er de høye byggekostnadene. Vi så imidlertid tidligere i år at nybyggsalget har tatt seg kraftig opp. Prognosesenteret har en «spaden i jorden-indeks», og den er klart på vei opp, svarer Olsen.
