Obos-sjefen: – Vi klarer ikke å bygge i lavinntektsområder

BJØRVIKA (Estate Nyheter): DNB hadde invitert til en paneldebatt under sitt store boligseminar i forrige uke. Et sentralt tema var hva som forårsaket de høye byggekostnadene og hvordan man skulle få de ned. Det er for dyrt å bygge nytt.

Managing Partner Baard Schumann i Union Boligutvikling sa at i Oslo er ikke nødvendigvis byggekostnadene det største problemet. Det er tomtekostnadene. 

– Men det største problemet er utover i landet. Regjeringen skal løse et problem for boliger når vi bli gamle, altså for de over 60 år. Og da er det nesten umulig å klare å bygge en ny bolig. 

– En ny bolig koster i dag 70.000-75.000 kroner kvadratmeteren å bygge før du begynner å snakke om tomtekostnader. Og når du vet at prisene mange steder er 40.000 kroner kvadratmeteren, går ikke det.

Mye mer viktig

Schumann sa at det alltid har vært lurt å se etter beliggenhet for et prosjekt. 

– Men hvis du ser på de prosjektene som ligger rundt hos mange nå, er de kjøpt i tider hvor beliggenheten ikke hadde så mye å si. Alle solgte, fordi det var så lave renter, så alle kunne kjøpe.

– Nå er beliggenheten mye mer viktig. Men hovedgruppen av kjøpere de neste 20 årene tror jeg kommer til å være over 60 år. De må flytte fra den gamle eneboligen, det gamle rekkehuset eller den gamle leiligheten og inn i noe som er mer effektivt.

Konsernsjef Marianne Ebbesen Gjertsen i Obos sa at det viktigste er å få ned tiden det tar med regulering. Obos har også pekt på veldig konkrete ting i TEK. Det tredje handler om noen kommuner som stiller en del særkrav. 

Les også:

Byråden: Planmyndighetene skal ikke utarbeide egne alternativer

Eierlinjen

– Men det både politikere på stortingsnivå og kommunenivå må ta inn over seg, er eierlinjen. Den handler om en veldig viktig del av velferdsstaten. Vi ser nå at for de som tjener under 60 prosent av medianinntekten, har eierandelen gått fra 50 prosent til 30 prosent. Vi rammer de svakeste, advarte konsernsjefen.

Det mener hun kommunene kan gjøre noe med, fordi de krever utbyggingsbidrag av utbyggerne. Og særkrav kan også gjelde høyde under tak. Men mange steder blir det for dyrt å bygge. Gjertsen sa Obos har flere prosjekter som de ikke starter, til tross for nesten 650.000 medlemmer. 

Obos har medlemmer i alle fasonger og inntektsklasser. De skal skaffe boliger til disse medlemmene. 

På vestsiden

– Vi klarer å bygge boliger i høyinntektsområder og på vestsiden av Oslo. Men vi klarer ikke å bygge i lavinntektsområder. Det gjør oss ordentlig vondt. 

– Vi har fremdeles en veldig høy eierandel i Norge. Men utfordringen er at i lavinntektsgruppene klarer vi ikke å starte byggeprosjekter. Byggekostnadene på de forskjellige stedene er de samme, men betalingsevnen er helt, helt ulik.

Obos-sjefen frykter at det vil bidra til å forsterke klasseskillene og en mindre lik hovedstad.

Les også:

Varsler kjempehopp i prisene på byggevarer

Utjevnende

– I Obos er vi veldig tydelige på at eierlinjen er bra for nærområdet. Man investerer fysisk i boliger, og man investerer i lokalmiljøet. 

– En annen bra ting med eierlinjen er at folk med både lav og høy inntekt investerer i kapitalgoder. Over tid er det utjevnende. Så vi er redd for at de med lavest inntekt ikke har råd, at det vil skape et større klasseskille.

Regjeringen har satt et mål om 130.000 nye igangsettingstillatelser innen 2030. Gjertsen sa de setter pris på en regjering som har satt seg en ambisjon. Det merker de på diskusjonene med noen av de kommunene de snakker med. 

Flere år

– Men vi trenger at ting går fort, helst litt fortere enn i dag. De boligene vi planlegger nå, er ferdige om flere år. Utfordringen er at hvis det kommer lettelser til neste år, er det flere år til de treffer boligkjøperne.

Gjertsen sa det som hadde hatt aller størst virkning, er å sette et tydelig krav på hvor lang saksbehandlingstid du skal ha på plan- og byggesaker. Det er kanskje det aller mest fordyrende og der vi fortest kunne ha fått effekter.

Byutviklingsbyråd Anita Leirvik North (H) fikk spørsmål om det er rimelig at utbyggerne skal dekke rekkefølgekrav. 

Dyre rekkefølgekrav for Fagerstad og partnerne

Boligprosjektet har blitt mindre år for år, dessuten er det flere hinder i veien.

Har ikke råd

Byråden svarte at både når det gjelder rekkefølgekrav, utbyggingsavtaler og TEK, blir av og til det beste det godes fiende. Det er enkelt i gode tider når eiendomsmarkedet bare går oppover. Men så er det prosjekter som ikke kommer i stand fordi økonomien ikke går rundt.

– Da tror jeg vi som kommune må diskutere magemål og vurdere disse tingene vi pålegger utbyggerne. Men vi klarer ikke å finansiere infrastrukturen, sa North. 

Schumann fikk også spørsmålet om nedsalgene i utleiemarkedet. Han sa at hvis du ser på hvor det nå er utleieboliger, er det rundt Oslo. Alle utleieboligene flyttet til Lørenskog, Ski, Vestby osv. 

Pensjonssparing

– Der er det mer et nivå det går an å regne hjem. Så er jeg ikke uenig med byråden om at vi må ha flere profesjonelle utleiere. Det er flott. Men vi må huske på at 70-80 prosent av utleiemarkedet i Norge består av oss som sitter her og andre steder som har leid ut en leilighet eller to. De har hatt det som pensjonssparing.

– Det har fungert superbra, fordi de har tatt vare på leilighetene. I de profesjonelle markedene mange andre steder i Europa har det vært mer pengejag. Man har ikke hatt like godt vedlikehold på boligene. 

Schumann sa at skatteendringene som er gjort fra ulikt politisk hold, har gjort utleie ulønnsomt. Det skader utleiemarkedet veldig mye. 

– Jeg skulle ønske at noen politikere torte å ta det inn over seg. Vi må tilbake til 30-40 prosent verdifastsettelse på boligene istedenfor 100 prosent som det er nå. Det gjør det helt umulig å leie ut, sa Schumann.