Norges mest mislykkede by

Det er på restaurant Blom under Arendalsuka, tirsdag den 11. August klokken 16, at Erling Fossen og Kenneth Dahlgren skal kåre Norges mest mislykkede småby.

Urbanist og byrøkter Erling Fossen og sosiolog og sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Reiten Eiendom, Kenneth Dahlgren, gikk metodisk til verks etter å ha blitt utfordret av Estate Media og First House om å kåre Norges verste byer.

– Selv om en slik kåring er uhøytidelig, utviklet vi et tydelig kriteriesystem for å velge finalistene, som deretter ble utsatt for befaring. Norge har 60 byer eller tettsteder med over 10.000 innbyggere. Vi satte 10.000 som nedre grense, slik at tettstedene kunne ha et minimum av urbanitet, Samtidig satte vi ca. 20.000 som øvre grense for at byene skulle konkurrere i samme vektklasse. Da satt vi igjen med ca 30 byer som ble underkastet en analyse i henhold til vårt kriteriesystem, sier Dahlgren.

14 kriterier

Han og Fossen laget 14 kriterier basert på kategoriene sentrumsattraktivitet, mobilitet og befolkningssammensetting.

– Sentrumsattraktivitet er kanskje den viktigste kategorien: Er byformen kompakt? Bor det folk i sentrum? Går det folk i sentrum? Er de beste arealene gitt til bilen? Finnes det noen unike butikker utover kjøpesentre? Er utestedene og restaurantene konsentrert for å sikre et kvelds- og natteliv? Oppholdskvalitet er også viktig. Hvor høy er kvaliteten på utformingen av parkene og plassene? Og ikke minst, hvor godt integrert er byen i sin kulturelle og geografiske kontekst og hvor tett påkoblet er naturlige og kulturelle kvaliteter, trekker Dahlgren frem som viktige spørsmål for å kåre de verste byene.

I norske byer utenfor Oslo utgjør mellom to tredjedeler og tre fjerdedeler av alle reiser med bil. Fossen og Dahlgren måtte derfor undersøke hvilke byer som var best og verst på bilbasert byliv.

– Veldig mange av byene sliter med handelslekkasje, og mottrekket er i mange tilfeller det samme: Etablering av black box´er, altså store bygg med kun en aktør som selger sine varer. Det er shopping på shoppingens premisser, ikke byen og bylivets, fortsetter Dahlgren.

Demografi

Demografi og befolkningssammensetning er også viktige kriterier fordi et vitalt sentrum er avhengig av flere ulike brukergrupper.

– Vi undersøkte derfor arbeidsbalanse i arbeidsstyrken, altså forholdet mellom ynge og eldre i arbeidslivet, befolkningsdynamikken forstått som flytting og aldersstruktur og utdanningsnivå. Med unntak av de mindre regionbyene rundt storbyene, som har mange barnefamilier, har mange av de mindre byene en aldrende befolkning med relativt lavt utdanningsnivå, fortsetter Dahlgren.

Dahlgren og Fossen skal presentere og diskutere tre finalister under Arendalsuka.

– Hva vektla dere spesielt når tre finalister skulle kåres?

– For meg var det særlig viktig hvordan jernbanestasjonen var koblet på sentrum. Fordi jernbanen frakter mange reisende, men også fordi lokalisering av jernbanestasjonen veldig ofte er permanent. Bare se på Moss og hvor komplisert det er å flytte stasjonen. En frakoblet jernbanestasjon blir et handicap som byen drar med seg. I mange byer som Bergen, Oslo, Lillestrøm, Ski, Jessheim og Asker, sluser jernbanen de reisende nærmest rett ut i sentrum. Våre finalister har alle en stasjon som er frakoblet sentrum, sier Erling Fossen.

Tetthet og tapt potensial

Kenneth Dahlgren er opptatt av tapt potensial.

– Altså at byene har valgt å gå mot strømmen, ikke I positiv forstand for å skille seg ut, men i negativ forstand. De har valgt en generisk og nærmest tilfeldig retning, frakoblet lokal kontekst og stedsbunden identitet. Finalistene er alle eksempler på tapt potensial, sier Dahlgren.

– For meg er det også viktig med et kompakt bysentrum. Mange mindre byer har et historisk sentrum, også flytter det nye sentrum til motorveien eller riksveien for å fange opp alle de gjennomreisende. Mindre byer har en så liten urbanitet at en slik splitting av sentrum er direkte ødeleggende. Mitt ideal er den tette byen, sier Fossen.

– Tetthet er helt klart et ideal. Men så må man spørre seg, tetthet av hva? Et viktig premiss for meg er at byen og sentrum skal være levende; et sted å bo, ikke bare et sted å parkere bilen når en trenger nye truser og lettmelk. Byen som nabolag er minst like viktig i kategorien byer med 10.000 til 20.000 innbyggere, som nye bydeler i hovedstaden. På dette punktet er det imidlertid ikke alle finalistene som svikter, det skal sies, sier Dahlgren.

– Lokalisering av kontorarbeidsplasser er også relativt avgjørende. Hvis disse er lokalisert utenfor sentrum, går restaurantene glipp av både lunsjgjester, og den tradisjonelle after work-pilsen. Restauranter kan ikke overleve på kveldstid og helger og alene, skyter Erling Fossen inn.

– Er det mange gode byer i Norge eller er det mange dårlige byer?

– Hvis man ser på de mindre, mellomstore byene som vi har fokusert på i denne sammenhengen, så er det vel ikke så mange som direkte imponerer som byer i seg selv. Det behøver ikke å bety at de ikke er gode steder, eller at folka som bor der Ikke er glade I byene sine, og lever gode liv. Men byer i denne størrelsen er på en måte litt naturstridige, de har sjelden hatt spesielt sterke eller eksplisitte drømmer eller ambisjoner om å bli pulserende urbane hot spots, de har på en måte bare blitt til ett skritt og ett behov av gangen. Og det er greit, sier Dahlgren.