Ung profil: Nysgjerrig tallknuser

Henrik Brekke begynte som markedsanalytiker i Aspelin Ramm (nå Aspelin Reitan Eiendom) våren 2022 etter å ha hatt samme stilling i Oslo Areal. Han hadde bare vært noen måneder i Oslo Areal før det ble store forandringer og sluttpakke da Entra kjøpte selskapet.

– Etter den beskjeden dro jeg hjem og furtet i en time før jeg begynte å se etter nye jobber, sier Brekke til Estate Magasin.

Han legger til at han i sidesynet hadde plukket opp at Aspelin Ramm noen måneder tidligere hadde utlyst en tilsvarende stilling som han hadde.

– Men det hadde vært for tidlig å søke, og nå var prosessen konkludert ifølge rekruttereren.

Han tenkte likevel at det ikke kostet noe å bare høre med selskapet.

– Man vet jo aldri. Og hadde jeg ikke sendt den e-posten så hadde jeg ikke vært der jeg er nå. Jeg kom inn i prosessen i tolvte time. To intervjuer på én uke. En uke etter det igjen hadde jeg startet i jobben. Lærdommen er vel at man ikke nødvendigvis skal ta et nei for et nei, sier Brekke.

I Aspelin Ramm jobbet han mye med transaksjoner og analyse og etter drøye tre år rykket han opp til stillingen som investeringssjef.

Måtte ta ansvar tidlig

Brekke kommer fra Kolbotn, som han omtaler som en ganske typisk forstad utenfor Oslo.

– Det var et trygt og godt sted å vokse opp, og jeg har flyttet tilbake til området etter noen år i byen.

Med begge foreldrene i arkitektyrket, var det naturlig at han skulle få en dragning mot bygg, form eller hvordan byer og steder utvikler seg. Han beskriver en fin oppvekst, men den var samtidig preget av alvor. Moren ble syk med MS da han var rundt 5 år og han mistet faren sin da han var 16.

– Det er noe jeg tror bidro til at jeg tidlig måtte ta ansvar og jeg ble vant til å være selvstendig, sier Brekke.

Ellers var det fotball som dominerte mye av barndommen, og som mange andre barn og unge, var drømmen å spille for Manchester United.

– Jeg hadde ok talent, men var litt lat, og ikke villig til å jobbe med de tingene jeg var dårlig på. Etter at jeg nylig røk akillesen begynner jeg å innse at jeg kanskje må legge fotballskoene på hylla. Kanskje det er kroppen som prøver å si meg noe, sier Brekke.

Han avsluttet videregående uten en tydelig plan. Han skulle studere, men visste ikke hva og tok et jobbeår for å tenke på det. 20 minutter før søknadsfristen gikk ut, landet han på landskapsarkitektur på NMBU.

– Sett i ettertid var det nok et litt dårlig kompromiss. Jeg slapp å ta opptaksprøven på AHO, og hadde ikke lyst til å flytte til Trondheim, så da ble det Ås. Jeg fikk ganske tidlig en følelse av at det ikke passet meg, men det var først da vi hadde undervisning i aktmaling at jeg skjønte jeg var på feil sted. Jeg var nok ikke like kreativ som jeg trodde heller. I tillegg likte jeg det konkrete fremfor det abstrakte. Derfor byttet jeg over til økonomistudiet på samme sted. Både fordi det passet meg bedre, men også for å holde mulighetene åpne og utsette de vanskelige valgene, sier Brekke.

Etter totalt fire år i Ås ville han prøve noe nytt.

– Så da ble det master på BI i Oslo, med spesialisering i strategi. Det var en overraskende stor overgang og masterstudiet var utrolig arbeidsintensivt. De som kjenner meg godt vil nok beskrive meg som avslappet, sympatisk og morsom. Håper jeg. I profesjonell sammenheng er jeg nok analytisk og nøye. Kanskje litt for nøye. Mange sier at «80 prosent er godt nok», men hvis jeg kan, så gjør jeg heller 120 prosent. Ellers er jeg veldig nysgjerrig. Det hender for eksempel at jeg må finne ut av hvor mange folk som bor i Etiopia før jeg kan legge meg om kvelden. Kjekt å vite.

Fra journalistikk til eiendom

Henrik Brekke startet arbeidskarrieren som journalist i nyhetsbyrået TDN Finans. Han mener en av de beste måtene å lære seg finans på, er ved å forklare det for andre. Når han i tillegg var god til å skrive, var TDN Finans en perfekt første jobb for den unge økonomen.

– Det å oppsøke næringslivsledere, investorer, analytikere, og til og med statsministeren for å stille dem forsøksvis vettuge spørsmål, var en bratt læringskurve for meg som nyutdannet. Og følelsen av å se aksjekursene bevege seg på «mine» nyheter var både kult og litt skummelt.

I jobben lærte han mye om hvordan markeder fungerer: Hva som driver lønnsomhet og hvordan informasjon prises inn.

– Det har en klar parallell til verdivurdering av eiendom. Som regel vet man bare hvilke inntekter man får de neste årene. Resten er priset på forventninger. Og det som primært betyr noe for verdsettelsen, er om eiendommen utvikler seg bedre eller dårligere enn forventningene.

Det var også mitt første møte med eiendom som bransje. Den børsnoterte andelen er ganske liten i Norge, og det er ikke sektoren med de store svingningene, men jeg fikk likevel øynene opp for en bransje jeg ikke visste at var så stor og omfattende, sier Brekke.

Etter ett år følte han at ting begynte å gå på rundgang og bestemte seg for å se etter andre utfordringer. Han hadde fått med seg at Wiersholm og advokatbransjen satset mye på digitalisering og innovasjon og at forretningsmodellen var i endring. Når han i tillegg var blitt fascinert av tv-serien «Suits», fant han ut at bransjen var både appellerende og noe mystisk.

– Jeg hadde tittelen «klientutvikler», en tittel som ingen egentlig skjønte noe av. Jeg pleier å si at jeg lagde PowerPointer. Mange PowerPointer. Så det ble jeg ganske god på. Jeg jobbet også med prismodeller, lagde rapporter og utviklet innovasjonsverktøy.

Han slår fast at han lærte mye i Wiersholm, men først og fremst lærte han mye om seg selv, blant annet at han likte å finne ut av ting og formidle dem.

– I tillegg lærte jeg at jeg kanskje ikke var like glad i å jobbe med folk som jeg trodde. Jeg ville heller grave meg ned i en problemstilling og komme til bunns i den enn å følge opp andre og ha mange møter.

Gjennom sin tid i Wiersholm ble han kjent med profiler som Tom Rune Lian, Stig Bech, Henrik Taubøll og Kim Christensen da Wiersholm skulle selge seg inn hos eiendomsselskaper som rådgivere, og da den «perfekte stillingen» dukket opp i Oslo Areal, skiftet han beite fra advokatbransjen til eiendom.

– Det var første gang jeg virkelig følte at jeg hadde landet på rett sted. Jeg fikk endelig jobbe med noe jeg synes var genuint gøy og i en rolle jeg passet godt i. Det var rett og slett en følelse av at alle brikkene hadde falt på plass. Noe av grunnen til at jeg likte rollen så godt var kombinasjonen av økonomi, finans og markedsforståelse med noe håndfast og visuelt – som alle har et forhold til, sier Brekke.

Nysgjerrighet

Som tidligere fortalt: Drømmejobben varte ikke lenge, men med hell i uhell, sikret Brekke seg samme stilling i Aspelin Ramm (nå Aspelin Reitan Eiendom), hvor han nå er investeringssjef. Han har fått mye ansvar tidlig, noe han tilskriver en kombinasjon av genuin interesse, noen personlige egenskaper og gode ledere.

– Når man jobber med noe man liker så føles det mindre som en jobb, og da blir det også lettere å lære. Man oppsøker kunnskap mer aktivt og det gir en god avkastning over tid. Det hjelper også med noen grunnferdigheter i for eksempel PowerPoint og Excel, men det er interessen, og ikke minst nysgjerrigheten som driver utviklingen på lang sikt. Jeg fikk også en rolle som passer godt med mine personlige egenskaper. Jeg har nok en tilbøyelighet til å være både litt kritisk og kontrær. Og når det handler om millioner og milliarder, er det viktig å være kritisk. Det handler vel så mye om hvilke investeringer vi ikke gjør. Men hvis vi skal ha noe å gjøre så må vi også prøve å se noe som ikke alle andre ser, hvis ikke kommer vi aldri noen vei, sier investeringssjefen.

Han mener man også er helt avhengig av ledere som viser tillit og gir ansvar.

– Jeg vil spesielt trekke fram min sjef Christopher Utne (CFO) og Ida Aall Gram (CEO) som har vært flinke til å involvere og utfordre meg. For å få ansvar så må man ta ansvar, og det er det en god kultur for i Aspelin Reitan. Det oppfordres til å ta en ball og løpe med den, sier Brekke.

– Hva innebærer rollen din som investeringssjef i praksis?

– Det handler kort fortalt om å finne ut hva vi skal bruke pengene på. Det handler om å sørge for at selskapet setter kapitalen sin i de riktige prosjektene – og unngår de mindre riktige. Heldigvis gjør jeg det ikke alene, men i samarbeid med flinke kollegaer, styret og eierne. Jeg har ansvar for å identifisere og analysere investeringsmuligheter, og for å drive prosessene fra idé til beslutning. I praksis handler det om solide analyser, realistiske kalkyler, tydelig risikoforståelse og et godt samspill på tvers av fagmiljøene i selskapet.

Ferdig med å skifte e-postadresse

Det har skjedd mye i Aspelin Reitan Eiendom siden Henrik Brekke begynte i Aspelin Ramm. Legenden Gunnar Bøyum overlot sjefsstolen til Ida Aall Gram og selskapet har vært gjennom krevende økninger i byggekostnader, samt gjort både investeringer og salg. Selskapets to eierfamilier delte selskapet, noe som ledet frem til navneskiftet til Aspelin Eiendom. Deretter slo Aspelin Eiendom og Reitan Eiendom sammen sine eiendomsporteføljer og etablerte Aspelin Reitan Eiendom, som sitter på en samlet eiendomsverdi på 19 milliarder kroner.

– Forhåpentligvis er vi nå ferdig med å skifte e-postadresse for en stund.

Det er i det hele tatt en utrolig spennende jobb, med et stort ansvar. Både fordi vi forvalter kapitalen til to fine familier, Aspelin og Reitan, men også fordi de valgene vi gjør påvirker så mange mennesker. Og alt starter med en investering. Mest av alt er det spennende fordi vi prøver å være litt annerledes, noe historien har vist med prosjekter som Tjuvholmen, Vulkan, Sommerro og nå Landbrukskvartalet. Å bidra til nye prosjekter som er økonomisk bærekraftige så vel som positive for byen er noe av drivkraften

– Hva er dine tanker om eiendomsbransjen og hvordan den vil utvikle seg de neste årene?

– Jeg tror bransjen må innfinne seg med at det rentebildet vi ser nå er den nye normalen, og tilpasse seg i enda større grad. Vi skal ikke tilbake til nullrente, og hvis vi skal det så er det av grunner som uansett ikke er positive for økonomien. Renta kan like gjerne gå opp i stedet for ned, og realrenten kan være positiv de neste ti årene når den har vært negativ de foregående ti. Det er dårlig nytt for eiendom som aktivaklasse. Men kanskje vi kan lære litt av oljebransjen, som tradisjonelt har reagert raskere på slike «sjokk» og vært flinke til å omstille seg, sier Brekke.

Han tror det vil bli enda større fokus på det operasjonelle framover. Bygg med kvalitet som står seg over tid vil bli stadig viktigere, og man må identifisere gode mikrobeliggenheter, eie rasjonelle og energieffektive bygg, være gode på rehabilitering, etablere sterke leietakerrelasjoner og ha disiplin i kostnadsstyringen.

– Rett og slett prioritere de faktorene vi kan gjøre noe med. Ellers er det et stort problem at byggingen nærmest har stoppet opp. Før eller siden må det presse seg fram en løsning, enten det er høyere leier/salgspriser eller lavere byggekostnader – eller lavere tomtekostnader. Det er en litt underkommunisert propp i systemet. Mye oppmerksomhet rettes mot lang reguleringstid og fordyrende forskrifter, men dyrkjøpte tomter er etter mitt syn en vel så viktig begrensning. Store deler av utviklingspotensialet i Oslo er anskaffet under helt andre markedsforhold, og prosjektene ligger nå på vent fordi regnestykkene ikke går opp.

Han undrer seg over at eiendomsaktører tviholder på de dyre tomtene og mener en viktig årsak er at selskapene ikke vil skrive ned eiendomsverdiene.

– Men «sunk cost» var noe av det første vi lærte på økonomistudiet: Kjøpesummen er irrelevant, det er dagens markedsverdi som betyr noe. Her mener jeg Aspelin Reitan har vært flinke. I likhet med mange andre som kjøpte eiendom for 5–10 år siden, har vi måttet skrive ned noen verdier og ta tøffe igangsettingsbeslutninger. Likevel har vi valgt å sette i gang og gjennomføre i et krevende marked, basert på tro på egne prosjekter, og vi ser nå i stor grad at verdiene er på vei opp igjen.

Nye perspektiver

– Hvis du skulle gi råd til unge som vil inn i eiendom, og da særlig de som kommer fra helt andre fagfelt, slik du selv gjorde, hva ville du sagt?

– Man bør prøve å bruke det til sin fordel om man har bakgrunn fra andre steder enn eiendom. Jeg opplever selv når vi skal rekruttere at man legger litt ekstra merke til de som også har gjort andre ting. Kanskje er det fordi de kan bidra med nye perspektiver og at det muligens signaliserer et mer bevisst og genuint ønske om å jobbe i akkurat denne bransjen, når man har prøvd andre ting først. Så synliggjør dét og trekk paralleller til hvordan dine erfaringer kan overføres til eiendom, svarer Brekke.

Han oppfordrer samtidig studenter til å oppsøke utenomfaglige aktiviteter som kan bidra til innsikt i og kontakt med bransjen.

– BI og NHH har f.eks. egne eiendomsgrupper som er flinke og engasjerte.

– Hvor er du om ti år?

– Det korte svaret er at jeg håper jeg gjør noe jeg ikke hadde klart i dag, for da har jeg forhåpentligvis lært noe nytt. Men akkurat hva det blir er vanskelig å si nå. Jeg tror det er to spor: enten gå den finansielle veien eller bli en mer komplett eiendomsutvikler og kanskje sikte mot en lederrolle i et eiendomsselskap. Eventuelt sitte hjemme og heve borgerlønn når kunstig intelligens tar over alle jobbene. Men akkurat det har jeg ikke helt tro på…