Prisveksten: Kjempebom for Norges Bank

Inflasjonstallene for juli er de siste viktige nøkkeltallene før Norges Bank formelt tar sin rentebelutning onsdag ettermiddag. Torsdag 13. august kl 10 får vi vite avgjørelsen. Både DNB Carnegie og Nordea Markets tror Norges Bank venter til september med å heve renten.

Men tallene som kommer nå på morgenen, kan gi utslag i rentemarkedet. Nå på morgenen er byttelånsrentene svakt ned.

SSB-tallene viser at prisene i juli steg totalt med 0,3 prosent. Fra juli 2025 til juli 2026 er årsveksten på 3,0 prosent. Den underliggende prisveksten det seneste året er på 2,7 prosent, etter en økning i foregående måned på 0,8 prosent.

Norges Bank ventet før sommeren en årsvekst i kjerneinflasjonen på 3,3 prosent og en samlet prisvekst på 3,1 prosent. DNB Carnegie og Nordea Markets trodde derimot på en underliggende årsvekst på bare 2,8 prosent. Handelsbanken lå i mellom med 3,1 prosent.

Lite sannsynlig

– Med dette tallet virker det lite sannsynlig at Norges Bank hever renten denne uken, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til E24.

Handelsbanken skriver i en kort oppdatering etter tallene at vi med ganske stor sikkerhet kan avblåse noen renteheving denne uken. Men når det er sagt, vil Norges Bank fortsatt være forsiktige med å hevde at inflasjonsutfordringene nærmest være løst en gang for alle. 

Handelsbanken ser at det var den importerte prisveksten som falt i juli (se lenger ned). Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, som lenge har vært en utfordring, tok seg derimot opp igjen i juli.

Handelsbanken mener at uansett taler prisutviklingen for at Norges Bank nå holder renten i ro. Sentralbanken ser heller an den videre utviklingen frem mot september. Men skulle vi få flere tegn på at prisveksten nå dempes raskere enn antatt, vil det bli spekulasjoner om hvorvidt rentetoppen allerede er nådd.

Les også:

KPI-tallene for juli: Norges Bank kan ha tatt i altfor mye

Lavere matvarevekst

I likhet med i fjor steg prisene på de aller fleste matvarene fra juni til juli. Men matvareprisene steg mindre enn året før. Matvareprisene steg 3,1 prosent fra juni til juli.

Men på samme tid for ett år siden steg prisene med 4,6 prosent. Det resulterte i at tolvmånedersveksten falt ned til 0,9 prosent for varegruppen. Forrige gang tolvmånedersveksten i matvareprisene var under 1,0 prosent var i mars 2022.

– Juli har vært en måned hvor dagligvarebransjen faser inn prisendringer. Tross signaler om at bransjen ønsker å gå bort ifra denne praksisen, hadde matvareprisene en relativt høy vekst fra juni til juli også i år.

– Samtidig var prisveksten enda høyere på samme tid i fjor, slik at matvareprisene bidrar til å dempe tolvmånedersveksten i KPI-JAE fra juni til juli, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

Økt nettleie

Han sier at i juli var det spesielt utviklingen i prisene for strøm og nettleie som bidro til å trekke opp prisveksten. Det har vært en varslet økning i nettleien for flere av de største nettselskapene.

I tillegg har det vært en prisvekst i alle strømprissonene utenom i nord.  Det trakk tolvmånedersveksten i KPI godt opp.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 7,3 prosent fra juni til juli. På samme tid i fjor falt prisene 2,3 prosent. Dermed steg tolvmånedersveksten for varegruppen nesten 10 prosentpoeng fra juni til juli.

Økt prisvekst på passasjertransport med fly og båt samt pakkereiser trakk også godt opp. Prisene på passasjertransport med båt steg 12,8 prosent fra juni til juli.

Les også:

Derfor er prisveksten mye høyere i Norge enn i Sverige

Lavere importvekst

Årsveksten for importerte varer i juli falt til 1,7 prosent fra 2,1 prosent i juni. Importvarer står for en snau tredjedel av konsumprisveksten. I kjerneinflasjonen utgjør årsveksten lave 1,3 prosent.

Norskproduserte varer utenom energi økte med 2,7 prosent fra juli 2025 til juli 2026.

Tjenester er blitt 3,3 prosent dyrere det seneste året, mot 2,6 prosent for en måned siden. Men her er det en forskjell mellom veksten i totalinflasjonen og kjerneinflasjonen. I sistnevnte er økningen på 3,5 prosent.

Stabilt

Husleie er siden juli 2025 opp 3,8 prosent i KPI-tallene, som i juni. Månedsveksten var på 0,3 prosent. Husleiekomponenten i KPI består av både beregnet og betalt husleie. Husleie teller nå over fjerdeparten av konsumprisindeksen, men den beregnede husleien er klart viktigst.

Tjenester utenom husleie er opp 3,3 prosent fra juli 2025 til juli 2026 totalt, 3,5 prosent i kjerneinflasjonen. Men tjenester med såkalt andre viktige priskomponenter er i perioden opp med 5,1 prosent i kjerneinflasjonen. Dette er tjenester hvor ikke prisene er administrert av det offentlige. Og denne gruppen vekter tungt i indeksene.