Stikkpiller uten virkestoff 

Artikkelforfatter er Ingunn Andersen Randa, konserndirektør Boligutvikling Storby OBOS.

Den selverklærte bydoktoren mener OBOS må begynne å bygge by – med arbeidsplasser. 

Det gjør vi. 

Han trekker fram blant annet Vollebekk og Ulven i Hovinbyen som eksempler på det motsatte, men tar feil.  T-banen tar deg til sentrum på rundt ti minutter fra disse to områdene i sørenden av Groruddalen. Det er arbeidsplasser på alle kanter, og sakte, men sikkert blir næringslokalene fylt opp med butikker og andre tilbud folk trenger i hverdagen. 

På Ulven har OBOS nå bygget rundt 1000 boliger. Og samtidig etablert kontorbygget Construction City med over 4000 arbeidsplasser. Hovinbyen ble for mange år siden utpekt som det store byutviklingsområdet i Oslo – av Oslo kommune. Tanken har nettopp vært å skape et komplett byområde. Ja, det tar tid, men det kommer.

Og selv om Fossen kanskje ikke liker å snakke om det: folk trives og lever gode liv i de nye og de gamle boligområdene utenfor sentrum. Steder med gode boliger og uteområder – og et rikt idretts- og kulturliv. 

Det han heller snakker om er at tiden er inne til å bygge mer på gamle industriområder og at eksisterende bygg ikke nødvendigvis bør rives, men bygges om. 

Vi er enige. 

Det er fornuftig å fortette rundt eksisterende T-banestasjoner og på allerede bebygde områder. Og Glasshallene i det gamle trykkeriet i Nydalen er et godt eksempel på konvertering. Her skal vi bygge flere hundre boliger, butikker, aktivitetshus og park. 

Dessverre gjør dagens regelverk det både vanskelig og ofte ulønnsomt å bygge om gamle bygg som aldri var tenkt å være boliger. For at konvertering skal bli mer regelen enn unntakene, må barrierene fjernes.

Samtidig har Oslos befolkning de siste 20 årene vokst med om lag 200 000 innbyggere. Det er en vekst som tilsvarer omtrent hele Trondheims befolkning. Med en slik utvikling er det utopisk å tro at boligbygging skal kunne løsrives fra kvantitative mål. Det er et viktig samfunnsoppdrag for både politikerne og boligutviklerne å sørge for at det blir bygget nok boliger. 
 
Selv om Fossen ønsker seg noe annet: Lik det eller ikke. Vi lever i en politisk og økonomisk virkelighet der boligbygging i all hovedsak styres av markedet: Tilbud, etterspørsel, rente og tomtekostnader. OBOS kan ikke og skal ikke bygge en tredje boligsektor utenfor dette systemet. Det ville krevd en helt annen politisk og finansiell arkitektur enn den vi har i dag. 

Det vi derimot gjør, er å bruke de virkemidlene vi har innenfor markedet til å gjøre det lettere å eie egen bolig. Boligkjøpsmodellene Deleie og Bostart gjør at flere OBOS-medlemmer kan eie sin egen bolig. Og vi heier på Oslobolig som et fornuftig supplement som bidrar til at flere kan eie sin egen bolig i Oslo.   

Like viktig som å bygge boliger folk har råd til, er det å bidra til at bomiljøene og boligene blir gode. Fossen ønsker at OBOS skal gå foran og ta initiativ til en norsk variant av danske Realdania som bidrar med store summer til prosjekter og forskning som skal skape bedre byer og bomiljøer. 

Vi gjør det vi kan. OBOS har de ti siste årene bidratt med over 1,3 milliarder kroner til samfunnsnyttige formål. Inntil 10 prosent av overskuddet settes av til gode tiltak som skal styrke bomiljøene. Og i vårt eget forskningshus, OBOS Living Lab, tester vi nye boformer og hvordan boliger kan bli enda bedre. Vi har også etablert OBOS Samfunnsarena som bygger nabolagshus flere steder der OBOS bygger boliger.