Tekstforfatter er Espen Vedal, styremedlem Ung i Næringseiendom.
Før lunsj kan du ha diskutert regulering med kommunen, løst et problem på byggeplassen og snakket med en ny leietaker. Før dagen er over sitter du kanskje med banken og diskuterer finansieringen av det neste prosjektet. Tempoet er høyt, beslutningene mange – og det er akkurat sånn jeg liker det.
Eiendomsutvikling handler selvfølgelig om tall, kvadratmeter og økonomi. Men det er ikke først og fremst det som driver meg. Det handler om å se muligheter før de er åpenbare, finne løsninger når ting stopper opp og få de riktige menneskene til å dra i samme retning.
Og kanskje det beste av alt: å stå foran et ferdig bygg og vite at det en gang bare var en idé på et ark.
Samspillet med dyktige fagfolk
Mye starter med å se muligheter. Ofte handler det om å stoppe opp ved en næringstomt langs veien, et forfallent bygg eller et område få har tenkt på, og spørre hva stedet kan bli. Resten av jobben handler om å prøve å gjøre ideen til virkelighet – sammen med mange andre.
Ingen prosjekter blir til av én person alene. Vi har ikke all kompetansen selv, og resultatet blir bare bra når alle får bidra med det de kan best.
På en vanlig uke snakker jeg med arkitekter, entreprenører, saksbehandlere i kommunen, advokater, banker, meglere, naboer og leietakere. Hver av dem har sine mål, sitt språk og sine bekymringer. Min jobb er å prøve å forstå dem – og finne en retning vi kan stå sammen om.
Et prosjekt går gjerne gjennom flere faser, og ofte flere av dem samtidig. Det starter med en mulighetsstudie, der vi finner tomten eller bygget og vurderer hvilket potensial som finnes. Deretter følger reguleringen, hvor vi sammen med kommunen finner ut hva som faktisk kan bygges. Dette er ikke alltid like lett, hvor oppfattelsen av mulighetene ofte spriker.
Så skal ideen gjøres om til tegninger, kalkyler og et prosjekt banken tror på. Parallelt jobber vi med salg og utleie for å finne menneskene som skal bo eller jobbe der. Til slutt kommer byggingen, der det handler om å holde tid, kost og kvalitet – og levere nøkkelen som avtalt.
Fra første befaring til innflytting kan det gå tre, fem, åtte eller ti år. Det krever tålmodighet jeg ikke alltid har. Men det er en god følelse når det første lyset tennes i vinduene.
Fra «hva skal vi få til her?» til 25 000 kvm handel
Jeg husker godt første gang vi sto på Brokelandsheia og så utover området. Spørsmålet vi stilte hverandre var enkelt, men ærlig: «Hva skal vi egentlig få til her?»
På papiret var det ikke opplagt. Området ligger langs E18, et stykke fra de store byene. Etter hvert så vi at et knutepunkt med mye trafikk og et stort omland kunne gi grunnlag for mer handel.
Siden har vi jobbet steg for steg med regulering, infrastruktur, leietakere og finansiering. Nå er planene konkrete: I 2028 åpner 15 000 kvadratmeter handel, og innen 2030 kommer ytterligere 10 000 kvadratmeter. Det har vært en lang vei, og mange har bidratt underveis – kommunen, leietakere, rådgivere og samarbeidspartnere. Vi gleder oss til å se området vokse videre.
For meg viser prosjektet at gode muligheter ofte begynner som et åpent spørsmål – og at svarene sjelden finnes alene.
Utdatert industribygg
Noen bygg har mer historie i veggene enn andre. I de gamle lokalene til Nordisk Formstoff ble Norges aller første plastbåt produsert. Her jobbet båtbyggere, og bygget var gjennom tiden ramme for produksjon og industri.
Prosjektet er blant de mindre vi har, men symboliserer hvordan kreativ tankegang skaper nytt liv. Da vi kom inn, var storhetstiden for lengst forbi. Industribygget var dårlig vedlikeholdt og matchet ikke det området trengte. Vi gikk nøye gjennom bygget og tok et valg: Vi rehabiliterte det som var verdt å ta vare på, og rev store deler av resten.
Et gammelt industribygg kan fort bli stående tomt i årevis. Vi syntes likevel beliggenheten var god, at tomten hadde plass til parkering, og at området kunne trenge flere handelstilbud. Spørsmålet ble hva bygget kunne bli.
Målet var å tilrettelegge for to leietakere, Rema 1000 og Jysk, og samtidig skape bedre parkering for kundene. Det kreves mange avveininger når et gammelt produksjonsbygg skal bli et moderne handelsbygg: bæring, logistikk, varelevering, adkomst og kundeflyt må gå opp samtidig.
I dag står det et moderne handelsbygg der det før sto et utdatert industribygg, og leietakerne har gode forventninger til driften. Det har vært moro å følge den forvandlingen. Og jeg liker tanken på at et bygg som en gang skrev norsk båthistorie, fortsatt er et sted der folk møtes.
Hva jobben krever – og hva den gir
Jeg får ofte spørsmålet om hva som skal til for å bli eiendomsutvikler. Svaret er sjelden én bestemt utdanning. Kollegaene mine har bakgrunn som ingeniører, økonomer, arkitekter, jurister og håndverkere. Det som forener oss, er noen felles egenskaper.
Den første er blikk for muligheter. Du må kunne stå på en tom tomt eller i et falleferdig bygg og se hva det kan bli. Den andre er nysgjerrighet, for du må like å lære noe nytt hver eneste uke.
Du trenger også tålmodighet og utholdenhet, det er kanskje det jeg syntes er tøffest, men også viktigst. Prosjekter tar år, og motgang er en del av pakken. Samtidig må du kunne samarbeide, for du lykkes bare hvis andre lykkes sammen med deg. Og til slutt trengs gjennomføringskraft: Noen må ta beslutningen og stå for den.
Til gjengjeld får du en jobb med mye variasjon, ansvar tidlig og muligheten til å bidra til noe som blir stående. Bygg står i hundre år. Det vi tegner i dag, er rammen rundt hverdagen til mennesker vi aldri kommer til å møte.
Til deg som vurderer bransjen
Norge trenger flere boliger, bedre byrom og smartere bruk av byggene vi allerede har. Det trenger folk som har lyst til å lete etter muligheter, også der de ikke er opplagte – og som vil bidra til gode nabolag og tilbud.
Så hvis du liker utfordringer, mennesker og å se resultater du kan ta og føle på: Kom inn i bransjen. Det er ikke alltid enkelt, men jeg tror ikke du kommer til å kjede deg.
