Den norske styringsrenten er som kjent på 4,25 prosent. Den tilsvarende svenske renten er på 1,75 prosent. Det kan bli en renteøkning til høsten i begge landene på 0,25 prosentpoeng. Da vil gapet på 2,5 prosentpoeng opprettholdes. Det er mye, til stor irritasjon for mange her hjemme.
Annonse
Men det er ikke bare nordmenn som er opptatt av problematikken. Den svenske visesentralbanksjefen tok nylig for seg forskjellene i et notat. Det skal vi komme tilbake til.
Vi mangler foreløpig tall for den underliggende prisveksten. Den kan bli en del lavere enn estimatene på 3,3 prosent. Den norske kjerneinflasjonen i juni havner trolig i området 2,8-3,0 prosent. Men foreløpige tall fra svenske statistikkmyndigheter i forrige uke viste en total årsvekst på 1,4 prosent. Korrigert for energiprisene, var veksten lave 0,4 prosent.
Diagrammet under til venstre viser harmoniserte konsumpriser i de to nabolandene. Diagrammet til høyre viser KPIF eksklusive energi for Sverige. For Norge er det KPI eksklusive energi med konstante skatter. Det er altså ikke helt sammenliknbare tall.
Inflasjonsutvikling Sverige og Norge 2018-2025.
Men vi ser av den blå svenske grafen i diagrammet til høyere at den underliggende prisveksten har falt gjennom fjoråret. Forskjellen er enda større nå i første halvår. Men toppnivået i Sverige var mye høyere enn i Norge i 2022 og 2023. Så noe har skjedd de seneste årene.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie er ikke i tvil om hovedårsaken til den store inflasjonsforskjellen.
Vesentlig lavere
– Den viktigste årsaken er at den svenske lønnsveksten har vært vesentlig lavere enn den norske. Den mer moderate lønnsveksten bidro til at svenske husholdninger fikk et mye større fall i kjøpekraften enn de norske da inflasjonen skjøt til værs.
– Det er en viktig årsak til at svensk økonomi og arbeidsmarked har vært vesentlig kjøligere enn i Norge. Den høyere svenske ledigheten bidro i neste omgang til å holde lønnsveksten moderat, sier sjeføkonomen til Estate Nyheter.
Dermed blir kostnadsveksten lavere i Sverige. Det blir også vanskeligere for bedrifter å øke prisene når husholdningene er mer tilbakeholdne med sitt forbruk. Sammen bidrar dette til lavere svensk inflasjon, og dermed også til lavere renter.
Hva så med lønnsoppgjørene i Sverige? I Norge har vi jo som kjent frontfagsmodellen.
– Det er hensynet til reallønn og konkurranseevne som har blitt trukket fram som forklaring hos partene på lønnsoppgjørene, sier Haugland.
Og så har vi offentlig pengebruk. Den har stimulert økonomien i Norge mer enn i Sverige i årene etter pandemien. Haugland peker i en morgenrapport på at pengebruken også forklarer en relativt bedre vekst i norsk økonomi.
Men, nå kommer svenskene etter med tydelige finanspolitiske stimulanser. Det skjedde blant annet gjennom halvering av matmomsen i år. Sveriges halvering av merverdiavgiften på mat reduserer ifølge DNB kjerneinflasjonen med rundt ett prosentpoeng. Men forskjellen mellom norsk og svensk konsumprisvekst er fortsatt betydelig.
Under inflasjonsmålet
Den svenske visesentralbanksjefen Anna Seim og hennes kollega Jakob Almerud er også opptatt av temaet. De registrerer at til tross for en høyere styringsrente, ligger inflasjonen i Norge fortsatt over inflasjonsmålet.
Norge og Sverige har samme inflasjonsmål på 2 prosent. I Sverige har derimot prisveksten ligget under målet siden begynnelsen av 2026. Og styringsrenten har nå i snart tre år vært høyere i Norge enn i Sverige.
Riksbanken har redusert styringsrenten med 2,25 prosentpoeng. Norges Banks styringsrente har derimot siden sommeren 2023 ligget stabilt over 4 prosent. Forskjellene i utviklingen er gjengitt under. Rentene i nabolandene hadde så å si en identisk utvikling begynnelsen av 2022 og et drøyt år fremover. Så ble de store forskjellene synlige fra høsten 2023.
Negativt
Men til tross for den lave svenske styringsrenten, har Sveriges BNP-gap siden 2023 vært negativt. Det betyr at det er ledig kapasitet i svensk økonomi.
Det norske BNP-gapet var positivt også i 2024. Vi har ligget over potensisell produksjon.
Norge har hatt en sterkere realøkonomisk utvikling enn Sverige. Det tyder ifølge Riksbanken på på at pengepolitikken har vært mindre innstrammende i Norge. Det kan også indikere at den nøytrale renten er høyere i Norge enn i Sverige.
Norges Banks anslag for den langsiktige nominelle nøytrale renten er i intervallet 2,25–3,5 prosent. Riksbankens har et tilsvarende intervall på 1,5–3,0 prosent.
Stabilisering
Så da kommer Riksbanken til følgende konklusjon: Prognosene fra de to sentralbankene tyder på at Norges Bank har lagt større vekt på realøkonomisk stabilisering enn Riksbanken.
Med andre ord har Sverige lagt mer vekt på å få ned inflasjonen. Ida Wolden Bache & Co har vært mer opptatt av sysselsetteing og produksjon.
DNB og Haugland deler disse vurderingene til Riksbanken. Meglerhuset skrev tidligere i år dette i høringsprosessen om revisjonen av pengepolitikkforskriften. Den skal etter planen ferdigstilles i løpet av høsten.
