Disse kjemper om arkitekturpris

Oslo bys arkitekturpris er kommunens pris til ny og god arkitektur. Prisen går til bygg eller landskapsarkitektur som er nyskapende og fremragende, og som har høy kvalitet på både konsept og gjennomføring, ifølge en pressemelding.

I finalen står et boligprosjekt, en enebolig og en skole som ble plukket ut blant åtte nominerte prosjekter. Vinneren kåres 8. oktober.

Fem punkthus i skifer

Vannkunsten Syd i Bjørvika består av fem skiferkledte boligbygg med serveringssteder og 91 boenheter. Prosjektet er andre del av utbyggingen Vannkunsten og er tegnet av Tegnestuen Vandkunsten for utbygger Oslo S Utvikling, med Grindaker som landskapsarkitekt.

I innstillingen fra Rådet for byarkitektur og Byutviklingsutvalget står det blant annet at "prosjektet balanserer private boliger med byens behov for uterom, og har en konsekvent høy kvalitet i alle ledd. Det er et forbilledlig bidrag til utviklingen av en levende fjordby, og representerer et bomiljø med sjelden identitet og romlig raushet. Utstrakt bruk av norsk skifer omslutter volumene på både vegger og tak. Ved å organisere bebyggelsen i punkthus skapes en åpen struktur som sikrer siktlinjer. I stedet for å fungere som en barriere, trekker prosjektet fjorden inn i arkitekturen og gjør den tilgjengelig for allmennheten."

Byens manglende hjørnetann

Den andre finalisten er Røverhuset i Normannsgate på Kampen, en enebolig på 134 kvadratmeter tegnet av arkitekt Hallvard Huse for Kaja Osholm Kjølås og Olav Løkken Reisop. Huset er inspirert både av nabolaget på Kampen og av Thorbjørn Egner, og fyller ifølge meldingen inn ei manglende hjørnetann i byen. Det er oppført i massivtre med en fasade av gjenbrukt tegl murt med dype fuger.

Rådet skriver blant annet at «dette er et inspirerende eksempel på hvordan arkitektonisk kvalitet, bærekraftige materialvalg og god bokvalitet kan forenes innenfor krevende rammer. Det representerer et forbilledlig bidrag til utviklingen av våre bygde omgivelser. På en krevende tomt demonstrerer prosjektet hvordan et infill-bygg kan tilføre nye kvaliteter og styrke de eksisterende, uten at det går på bekostning av stedets egenart. Arkitektonisk fremstår Røverhuset som en moderne tilføyelse med en leken og nesten selvgrodd karakter. Innvendig preges boligen av høy grad av skreddersøm og funksjonalitet, der hver minste detalj vitner om stor innlevelse og omsorg".

Gir mer enn den tar

Den tredje finalisten er Hartvig Nissens videregående skole der Arkitektkontoret Gasa og landskapsarkitekt Landskaperiet har stått for et prosjekt på 12.790 kvadratmeter. Skolens mer enn hundre år lange historie rammer inn prosjektet, der et nytt dramabygg, en underjordisk gymsal og restaurering av det gamle bygget står sentralt. Veien som tidligere delte skolegården, er stengt for biltrafikk.

Rådet et omtaler prosjektet blant annet som «et eksempel på arkitektur som gir mer enn det tar. Det tilfører byen verdifulle møteplasser og viser hvordan moderne pedagogiske behov kan forenes med respekt for historiske rammer. Stenging av gata har forvandlet skolegården til et uforstyrret byrom. Skolen fremstår nå som et åpent anlegg. Førsteetasjene er aktivt orientert mot utearealene, noe som skaper visuell kontakt og trygghet både for elevene og nærmiljøet. Rehabiliteringen er utført med ekstremt høy presisjon".