IKKE FORENLIG: Dagens lønnvekst er ikke forenlig med prismålet på 2 prosent, sier Ida Wolden Bache.
Foto: Glen Widing
De farlige forventningene
Ida Wolden Bache og Kjersti Haugland advarte torsdag om det samme.
BANKPLASSEN/BJØRVIKA (Estate Nyheter): Norges Bank satte torsdag opp styringsrenten til 4,25 prosent. En gjenstridig prisvekst skal ned. Renten virker primært på inflasjonen gjennom tre kanaler: etterspørselskanalen, kronekanalen og forventningskanalen.
Men LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hevder at frontfagsmodellen i stor grad vil demme opp for høye inflasjonsforvantninger. Så har Norges Bank dokumentasjon for at inflasjonsforventningene i Norge er en trussel?
– Den modellen vi har for lønnsdannelse i Norge, innebærer en stor grad av koordinering. Partene i arbeidslivet legger stor vekt på sysselsetting. Det vil i seg selv redusere risikoen for at vi får prisspiraler.
– Men lønnsdannelsen alene kan ikke sørge for lav og stabil inflasjon. Det er et ansvar som pengepolitikken må ta, svarte sentralbanksjefen på Estate Nyheters spørsmål.
Godt belegg
Hun mener det ikke bare er i utlandet at problemet gjør seg gjeldende.
– Vi har godt belegg for at forventningene kan ha betydning for prisveksten, sier Wolden Bache. Hun viste til norske bedriftlederes prisforventninger, som ble gjengitt i den pengepolitiske rapporten fra mars.
– Så har jo også forventningene til prisveksten her hjemme betydning for finansmarkedene. Ikke alle er enige om hvor stor disse effektene er og hvordan forventningene dannes. Men at forventningene har betydning, det mener vi at vi har godt belegg for, gjentok Wolden Bache.
Og sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie var innom temaet på et stort boligseminar hos DNB senere på dagen. Sjeføkonomen slo fast at renten burde ligge høyere slik situasjonen er. DNB tror neste renteøkning kan komme allerede 18. juni.
Urovekkende
– Det som er urovekkende, som Norges Bank la vekt på i mars og som de la vekt på i dag, er at det har skjedd noe med forventningene. Næringslivslederne tror ikke lenger på at prisveksten om ett år er på 2 prosent. De tror faktisk at prisveksten vil bli liggende på rundt 4 prosent, advarte Haugland.
Og der har den innenlandske prisveksten vært siden 2024.
– Prisveksten er altfor høy, og den innenlandske prisveksten er en viktig forklaringsfaktor, sa Haugland. Hun advarte om at tilliten til inflasjonsmålet kan svekkes hvis inflasjonen ikke nærmer seg målet på 2 prosent.
– Det kommer en ny undersøkelse i slutten av mai. DNB kommer til å følge særlig med på dette fremover, om Norges Bank kan påvirke disse forventningene, sa Haugland.
Godt mandat
Men flere tar til orde for å endre mandatet til Norges Bank. Det går på både vektlegging av sysselsetting og produksjon og nivået på 2 prosent. Men kan Norge leve med et annet inflasjonsmål enn handelspartnerne rundt oss?
– Det er ikke mulig å tallfeste hva som er et optimalt inflasjonsmål. Men vi mener vi har et godt mandat for pengepolitikken i dag, sier Wolden Bache.
Inflasjonsmålet ble i 2018 senket til 2 prosent. Sentralbanksjefen sier at de den gang ikke så noen tungtveiende grunner for et annet inflasjonsmål enn landene rundt oss.
Ikke forenlig
– Det gjør vi fortsatt ikke. Og der vi er i dag, har lønnsveksten betydning for prisveksten. Med de utsiktene vi har for lønnsveksten og den importerte prisveksten, er ikke lønnsveksten på dagens nivå forenlig med prismålet på 2 prosent, erkjenner Wolden Bache.
Norges Bank har også fått kritikk for at modellene deres ikke tar hensyn til tilbudssidesjokket som kom utenfra.
– Vi bruker et stort antall modeller og mange ulike kilder som fanger opp forhold både på etterspørselssiden og tilbudssiden av økonomien. Så er det mange i etterkant av pandemien som har jobbet med å forbedre modellene, også vi. Det er for å fange opp impulsene fra de internasjonale verdikjedene, sier sentralbanksjfen.
Samlet bilde
Flere politikere tror Norges Bank satte opp renten torsdag fordi energiprisene har økt.
– Hadde dere satt opp renten nå uansett det som skjer i Midtøsten?
– Vi setter alltid renten ut fra et samlet bilde for utsiktene av prisveksten og norsk økonomi. Allerede før krigen startet har vi sett at prisveksten har holdt seg over målet. De økte internasjonale energiprisene kommer på toppen av dette, svarer Wolden Bache.
