Estate i Ukraina

TOTALSKADET: Denne boligblokka ble totalskadet under kampene i Irpin i februar 2022.

Ukraina: Boligskader for 640 milliarder

– Vi forventer at internasjonalt press og sanksjoner skal presse Russland til å betale for skadene, sier Dmytro Goriunov, leder for prosjektet «Russia Will Pay» ved tenketanken KSE Institute i Kyiv.

Publisert

UKRAINA (Estate Nyheter): En av de viktigste beskjedene vi fikk før avreise til Ukraina, var å installere appen Air Alert. Her velger du hvilken region du ønsker å motta varsel for. Appen inneholder også et kart inndelt i Ukrainas 24 regioner (oblaster), og rød farge viser at det er aktiv luftvernalarm i regionen.

Det er stort sett rødt hele tiden i øst-Ukraina. Det samme gjelder Krim-halvøya, som Russland ulovlig annekterte i 2014.

Spor av kamphandlinger

Vår første alarm er midt på natten i byen Lviv, som ligger en drøy times kjøring fra den polske grensen. Denne alarmen er over etter halvannen time i bomberom.

Når vi kjører de 550 kilometerne til Kyiv morgenen etter, er det grå farge på kartet, og vi opplever det som trygt i de regionene vi kjører gjennom. Men sånn er det ikke alltid.

Den ødelagte blokka på det øverste bildet ble revet og erstattet av dette bygget.

En drøyt halvtime før Kiev ser klare spor av kamphandlinger gjennom bilvinduet på vår høyre side: Utbrente kjøretøy. Et mursteinsbygg som er totalskadd etter å ha blitt truffet av en missil.

Et avgjørende slag

To dager etter ser vi enda flere tegn etter krigen. Vi leier en taxi som tar oss den 45 minutter lange turen fra Kyiv sentrum til Irpin. Her smalt det skikkelig da Russland innledet fullskala invasjonen 24. februar 2022. Det ble et avgjørende slag, der Ukraina stanset Russlands forsøk på å ta Kyiv. Byen ble hardt ødelagt og mange sivile drept.

Taxisjåføren kan bare ukrainsk, og snakker inn i en app før han viser oss teksten på engelsk. Han forteller at det meste er bygget opp igjen, men han kan vise oss noen steder med synlige skader.

Bygger raskt opp igjen

Vi drar først til Irpin-brua, som ukrainske styrker sprengte for å hindre russiske styrker i å rykke inn mot Kyiv. Brua er blitt et sterkt symbol på Ukrainas forsvar av hovedstaden. En ny bro er bygget parallelt med den gamle.

Vi kjører videre til et eneboligområde. På et dårlig malt plankegjerde henger postkassa fremdeles, men bakenfor er det bare litt av murverket igjen av huset, i tillegg til rustent bølgeblikk og to utbrente personbiler.

Litt lenger inn mot sentrum stopper vi ved en boligblokk som ble totalskadet, og senere er revet og erstattet av et nytt boligbygg. Der det er mulig, er de ukrainske myndighetene opptatt av å bygge raskt opp igjen.

Dmytro Goriunov leder prosjektet «Russia Will Pay» ved tenketanken KSE Institute.

Taxisjåføren viser oss også det lokale kjøpesenteret City Market, som tok fyr da området ble rammet av artilleri. Vi stopper også ved «The Road to Salvation» – en minneinstallasjon i Irpin som markerer stedet der tusenvis av sivile flyktet under kampene.

En mann i kamuflasjejakke som mangler det høyre benet, sparker seg sakte frem i en manuell rullestol. På den andre siden av gaten står en rød, mobil serveringsvogn med teksten «GOD SAVE THE COFFEE». 

200.000 bygninger er rammet

Dagen etter besøker vi Kyiv School of Economics (KSE).

– Totalt er 200.000 bygninger skadet eller totalt ødelagt i Ukraina som følge av krigen. Tallene er usikre, for vi har ikke tilgang til de okkuperte områdene. Sannsynligvis er tallene underestimert, sier Dmytro Goriunov, leder for prosjektet «Russia Will Pay» ved tenketanken KSE Institute.

Goriunov har ledet dette arbeidet i flere år, der han anslår skadene på Ukrainas infrastruktur og de bredere økonomiske tapene som krigen har påført. Analysen omfatter både direkte skader (f.eks. ødelagt infrastruktur, boliger, skoler) og indirekte økonomiske tap (tap i økonomi, næringsliv, produksjon).

Prosjektet er i samarbeid med Ukrainas presidentkontor og økonomidepartement. På sikt skal informasjonen brukes av ukrainske myndigheter som bevis i internasjonale domstoler for å tvinge Russland til å betale erstatning.

– Vi forventer at internasjonalt press og sanksjoner skal presse Russland til å betale for skadene, sier Goriunov.

Enormt skadeomfang

Han viser til den nyeste «Rapid Damage and Needs Assessment (RDNA5)» – en rapport som er utarbeidet av Verdensbanken i samarbeid med Ukrainas regjering, EU og FN. Eksperter fra KSE har også bidratt til det analytiske arbeidet bak denne vurderingen, sammen med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere.

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

Det meste er bygget opp igjen i Irpin, men ikke dette huset.

· 587,7 milliarder dollar – anslått kostnad for Ukrainas gjenoppbygging og gjenreisning de neste ti årene

· 195,1 milliarder dollar – direkte fysiske skader på infrastruktur og eiendeler siden februar 2022

· Boligsektoren står for over 30 prosent av de totale skadene, og er dermed hardest rammet

· Transportinfrastruktur – rundt 40,3 milliarder dollar i skader

· Energisektoren – rundt 24,8 milliarder dollar i skader

– Tallene er ved inngangen til året, påpeker Goriunov.

3 mill. husholdninger rammet

Boliger står alene for rundt en tredel av alle bygningsskader – langt mer enn næringseiendom og offentlige bygg til sammen. Beløpet tilsvarer ca. 640 milliarder kroner.

14 prosent av den totale boligmassen er skadet eller ødelagt, og dette rammer mer enn 3 millioner husholdninger. Skadene er sterkt konsentrert i de mest krigsutsatte områdene, særlig Donetsk, Kharkiv og Luhansk, samt Kyiv. Disse områdene står alene for rundt 73 prosent av de totale skadekostnadene i boligsektoren.

Kharkiv – Ukrainas nest største by – er blant de hardest rammede byene i landet, særlig når det gjelder omfattende og vedvarende ødeleggelser av sivil infrastruktur. Før invasjonen bodde det nærmere 1,5 millioner mennesker der. Nå er dette antallet – også usikre tall – redusert til 1,1-1,3 millioner. 

Sårbarhet blant fordrevne

– Tilgangen på tilstrekkelige og rimelige boliger har blitt dårligere, en utvikling som i særlig grad rammer 3,4 millioner internt fordrevne, hvorav mange opplever langvarig fordrivelse og økonomiske barrierer for å reparere boligene sine, fremgår det av rapporten. 

Skadene har vært mer omfattende i urbane områder, og byene står nå overfor både begrenset tilbud og høy etterspørsel fra fordrevne befolkninger.

– Gitt omfanget av skadene og de eksisterende utfordringene i sektoren, må gjenoppbyggingen av boligmarkedet planlegges slik at akutte behov balanseres mot langsiktige, inkluderende boligløsninger, drevet av både offentlig og privat sektor.

– Samtidig må alle tiltak innen boligrehabilitering omfatte både fysisk istandsetting og gjenoppbygging, samt håndtere de sammensatte sårbarhetene blant fordrevne og lavinntektsgrupper, fastslås det i rapporten.

Uten strøm i over en uke

Det er blå himmel og bare en alarm de fire døgnene vi er i Kyiv. Fotografen sier til Goriunov at vi ikke visste hva vi kunne forvente da vi kom til Ukraina, men at det er fint å se hvordan folk i Kyiv går videre med livene sine.

– Hadde dere var her for en måned siden, var det mye tøffere. Da var det strømbrudd og minus 20 grader ute. Mange av byggene her har dårlig isolasjon, og da faller temperaturen. Hos meg var det 12 grader på det verste, men hos andre var den 10, 5 eller helt nede i null grader. Dette varte i over en uke, sier han.

Hvordan påvirker det ukrainernes kampvilje at dere har kommet gjennom enda en vinter?

– Russerne forventet jo at vi skulle overgi oss raskt, men nei. (Latter)

Powered by Labrador CMS