– Norges Bank har snudd på grunn av en gjenstridig inflasjon

BJØRVIKA (Estate Nyheter): Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie var i ilden på DNB Næringsmeglings frokostseminar tirsdag. Hauglands kommentarer kom bare to dager før rentemøtet i Norges Bank, der utfallet er høyst uvisst.

Temaet for hennes foredrag var hvor mye norske renter skal stige. Haugland ga noen signaler på seminaret om hva de venter fremover og hvorfor Norges Bank snart hever renten.

– Norges Bank har ikke løftet renteutsiktene på grunn av Iran-krigen, la meg understreke det. Det er ikke utlandet som sørger for at vi har høyere prisvekst. Årsaken er den innenlandske delen av prisveksten. En hovedårsak er at lønnsveksten i Norge de fire seneste årene i snitt har ligget rundt 5 prosent.

– Vi tror i år på en total lønnsvekst på 4,6 prosent. I USA, eurosonen og Sverige ligger lønnsveksten rundt 3,5 prosent. Men vi har ikke en høyere produktivitetsvekst. Norges Bank ser tegn til at inflasjonsforventningene har festet seg på et for høyt nivå, sa Haugland i sitt innlegg.

Høye investeringer

DNB Carnegie offentliggjør sin seneste konjunkturrapport onsdag morgen. Haugland sier til Estate Nyheter at det finnes noen drivkrefter i internasjonal økonomi som positivt påvirker norsk økonomi. Det gjelder selv om bakteppet er ganske dystert. 

Men det positive er at den geopolitiske usikkerheten fører til en høy investeringsaktivitet på begge sider av Atlanteren og Stillehavet.

– USA og Kina er i et teknologisk kappløp, som løfter veksten. I Tyskland og Europa er det et kraftig investeringsoppsving på gang innenfor forsvar og infrastruktur. Det påvirker Norge ved at Norge er en del av investeringsoppsvinget i Forsvaret. 

– Tyskland er en veldig viktig handelspartner. Da vil en del av dette oppsvinget dryppe over på norske eksportører, sier Haugland. Spådommen er at fastlandsøkonomien i år vil vokse med 1,5 prosent og med 1,4 prosent i 2027.

Les også:

Kjerneinflasjonen skal opp

Går over

DNB Carnegie kom med sin forrige konjunkturrapport i januar. Energiprisene er det tydeligste utslaget siden den forrige rapporten. Det er stor usikkerhet om hvor ille konflikten i Midtøsten blir og varigheten av de høye energiprisene. Men Haugland legger til grunn en de-eskalering.

– På kort sikt ser vi for oss at det kan bli verre før det blir bedre. Men vi legger til grunn at fra og med tredje kvartal vil vi se en gradvis nedgang i energiprisene i tråd med terminkurven.

– Markedet mener krigen skal komme til en løsning, og at olje og gass og andre produkter går fritt gjennom Hormuz-stredet, sier sjeføkonomen. 

– Men dette vil gjøre vondt verre for en allerede for høy inflasjon her hjemme?

– Vi har en tydelig høyere inflasjon nå enn det vi hadde ved inngangen til året. Vi er i likhet med Norges Bank litt overrasket over den høye inflasjonen på starten av 2026. Men oljeprisoppgangen vil ikke gi de store utslagene på norsk inflasjon. Vi tror prisoppgangen blir relativt kortvarig. 

Historiefortelling

DNB venter en total prisvekst i år på 3,4 prosent og en kjerneinflasjon på 3,1 prosent. Sistnevnte kan falle til 2,8 prosent i 2027 og 2,5 prosent i 2028. Og Haugland er helt klar på at oppgangen i energiprisene ikke er årsaken til at Norges Bank setter opp renten til torsdag eller i juni.

– Nei, det er det ikke, og det er viktig å understreke. Det virker å være en slags historiefortelling der ute om at Norges Bank nå har snudd på grunn av Iran-krigen. 

– Overhodet ikke. Norges Bank har snudd på grunn av en gjenstridig inflasjon som lå der før krigsutbruddet, er hennes klare budskap. DNB venter to rentehevinger i år, i juni og september.

Haugland konstaterer at arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt. Lønnsoppgjøret med en ramme på 4,4 prosent har ganske høye sentrale tillegg. Rammen er rettet i stor grad mot de lavtlønte. Det mener sjeføkonomen vil gi et underliggende press i lokale tillegg og en litt høyere total lønnsvekst.

Les også:

Ingen hjelp fra kronefesten: Markedet venter tre renthevinger

Forventninger

Men kronen har styrket seg kraftig i år. Mot den importveide indeksen I44 ble kronen tirsdag notert til sterke 110,11. Er ikke det nok til å redde oss fra renteøkninger?

– Nei, tvert imot. En god del av kronekursen hviler på forventninger om renteøkninger. Nå er det også forventninger om renteøkninger i verden rundt oss. Hvis Norges Bank skulle kansellere renteøkningene, ville nok kronen ha fått seg en sprekk, sier Haugland.

Hun og DNB har landet på at første renteøkning utsettes til juni.

– Vi er genuint usikre og forstår godt argumentet om hvorfor det ikke bare er å sette opp renten nå. Men vi legger veldig vekt på Norges Banks kommunikasjon via rentebanen. Der var det i mars en overvektssannsynlighet for juni.

Dissens

Haugland mener informasjonen i etterkant peker i den retningen. Hun peker på den sterkere kronen og litt høyere arbeidsledighet. Inflasjonstallene og lønnsrammen er i tråd med forventningene til Norges Bank. Men vi kan oppleve en spittelse til torsdag.

– Informasjonen taler for at Norges Bank holder seg til Plan A blant flertallet av komiteens medlemmer. Antakelig var det to medlemmer som ønsket å heve renten i mars. Jeg blir ikke forundret om det kommer en dissens i mai hvis det går sånn som vi tror, sier Haugland.

Den høyere rentebanen påvirker også boligmarkedet og boliginvesteringene. DNB spår en boligprisvekst i år på 3 prosent og 4 prosent neste år. Boliginvesteringene ventes å øke med rundt 2 prosent i 2026 og 2027.

– Vi tror at boligprisveksten blir lavere enn den ellers ville ha blitt. Boliginvesteringene er på vei opp fra et veldig lavt nivå. Nå legger vi til grunn et tregere oppsving enn ved forrige korsvei. Men nedgangen i oljeinvesteringene blir mindre enn det vi så for oss i januar. De to tingene oppveier hverandre, sier Haugland.