NY BOK: Ellen de Vibe ledet Plan- og bygningsetaten i 20 år og tilrettela for 60.000 boliger, men konkluderer i «Bak fasadene» med at Oslo likevel er i ferd med å bli en by kun for dem som allerede har kapital.
Foto: Frekk forlag
Ellen de Vibe: – Har Oslo blitt en ny boligby bare for øvre middelklasse?
I boken «Bak fasadene» skriver Oslos tidligere byplansjef at boligprisene i Oslo drar fra resten av landet, og at politikk er en av de viktigste driverne.
Forskerne Terje Wessel og George Galster
viser at det å eie bolig sentralt i Oslo kan være viktigere enn hvilken
utdanning du har for utviklingen av din «livsformue», skriver Ellen de Vibe i
boken «Bak fasadene: Samspill og sammenstøt som formet det nye Oslo».
De Vibe, som ledet Plan- og bygningsetaten i
Oslo i 20 år, bruker store deler av boken til å analysere hvorfor Oslo har
blitt så kostbart å bo i, og peker på politiske valg som en av
hovedforklaringene.
25 prosent moms på privat infrastruktur
Et av de konkrete eksemplene hun trekker frem
er merverdiavgiften. I dag betales det 25 prosent MVA på all teknisk
infrastruktur som bygges ut i privat regi, mens infrastruktur i offentlig regi
får full momskompensasjon fra staten. Det gjør private utbyggingsprosjekter
dyrere enn offentlige, en skjevhet de Vibe mener utbyggerne bør få en større
andel av kompensasjonen fra staten.
De Vibe gjengir i boken at for hver ny bolig
som bygges, følger salget av fire til fem ytterligere boliger.
– Jo flere små leiligheter som bygges, jo
raskere flytter folk, og jo mer tjener eiendomsmeglerne, skriver de Vibe og
antyder at bransjeorganisasjonenes interesser ikke alltid sammenfaller med
byens behov for varierte boliger.
Hun mener ellers at staten må etablere insentiver
som kan gjøre det mer attraktivt for byggebransjen å bygge flere boliger, og en
viss andel rimelige boliger.
– Staten burde hatt en garantiordning for
utbyggerne, tilsvarende dagens eksportgaranti, slik at bankene ikke trenger å
stille så strenge krav til forhåndsolgte boliger. Som i mange andre land, bør
staten tilrettelegge finansiering for en viss andel rimelige utleieboliger. En
slik ordning kan prioritere visse viktige prosjekter, for eksempel
eldreboliger, ombruk av eksisterende bygningsmasse til boliger o.l, sier hun.
Umulig å flytte til Oslo
De Vibe beskriver et boligmarked som
segregerer mellom dem som allerede er inne i markedet og dem som står utenfor.
Hun viser til at 35–40 prosent av unge mellom 29 og 40 år leier bolig i Oslo,
og at 39,1 prosent av innvandrere leier, mot 14,3 prosent av resten av
befolkningen.
– Dersom du bosatte deg i Bergen i 2015 og
ikke senere fikk en kraftig støtte fra «foreldrebanken», vil det for eksempel
være vanskelig å flytte til Oslo i dag, skriver hun.
Henning Lauridsen, i Eiendom Norge,
formulerte problemstillingen slik i en kronikk tidlig i 2025: Om folk har råd
til å la være å flytte til Oslo.
– Først syntes jeg dette var en underlig,
lite distriktsvennlig måte å beskrive situasjonen på, men etter nærmere omtanke
ser jeg at han har et interessant poeng, skriver de Vibe.
Oslomodellen som delvis løsning
De Vibe er ikke ensidig kritisk til
utviklingen. Hun bruker også plass på å beskrive hvordan «Oslomodellen», med
verktøy som planprogram med VPOR og «Rett-på-byggesak», bidro til å forenkle
prosessene og prioritere nødvendig infrastruktur. I sin tid i PBE ble det
tilrettelagt for 60.000 boliger.
Men konklusjonen er klar: Oslo er i ferd med
å bli en by kun for dem som allerede har kapital.
«Bak fasadene» er utgitt av Frekk forlag i
2026.