NY BOK: Ellen de Vibe ledet Plan- og bygningsetaten i 20 år og tilrettela for 60.000 boliger, men konkluderer i «Bak fasadene» med at Oslo likevel er i ferd med å bli en by kun for dem som allerede har kapital.

Ellen de Vibe: – Har Oslo blitt en ny boligby bare for øvre middelklasse?

I boken «Bak fasadene» skriver Oslos tidligere byplansjef at boligprisene i Oslo drar fra resten av landet, og at politikk er en av de viktigste driverne.

Publisert

Forskerne Terje Wessel og George Galster viser at det å eie bolig sentralt i Oslo kan være viktigere enn hvilken utdanning du har for utviklingen av din «livsformue», skriver Ellen de Vibe i boken «Bak fasadene: Samspill og sammenstøt som formet det nye Oslo».

De Vibe, som ledet Plan- og bygningsetaten i Oslo i 20 år, bruker store deler av boken til å analysere hvorfor Oslo har blitt så kostbart å bo i, og peker på politiske valg som en av hovedforklaringene.

25 prosent moms på privat infrastruktur

Et av de konkrete eksemplene hun trekker frem er merverdiavgiften. I dag betales det 25 prosent MVA på all teknisk infrastruktur som bygges ut i privat regi, mens infrastruktur i offentlig regi får full momskompensasjon fra staten. Det gjør private utbyggingsprosjekter dyrere enn offentlige, en skjevhet de Vibe mener utbyggerne bør få en større andel av kompensasjonen fra staten.

De Vibe gjengir i boken at for hver ny bolig som bygges, følger salget av fire til fem ytterligere boliger.

– Jo flere små leiligheter som bygges, jo raskere flytter folk, og jo mer tjener eiendomsmeglerne, skriver de Vibe og antyder at bransjeorganisasjonenes interesser ikke alltid sammenfaller med byens behov for varierte boliger.

Hun mener ellers at staten må etablere insentiver som kan gjøre det mer attraktivt for byggebransjen å bygge flere boliger, og en viss andel rimelige boliger.

– Staten burde hatt en garantiordning for utbyggerne, tilsvarende dagens eksportgaranti, slik at bankene ikke trenger å stille så strenge krav til forhåndsolgte boliger. Som i mange andre land, bør staten tilrettelegge finansiering for en viss andel rimelige utleieboliger. En slik ordning kan prioritere visse viktige prosjekter, for eksempel eldreboliger, ombruk av eksisterende bygningsmasse til boliger o.l, sier hun.

Umulig å flytte til Oslo

De Vibe beskriver et boligmarked som segregerer mellom dem som allerede er inne i markedet og dem som står utenfor. Hun viser til at 35–40 prosent av unge mellom 29 og 40 år leier bolig i Oslo, og at 39,1 prosent av innvandrere leier, mot 14,3 prosent av resten av befolkningen.

– Dersom du bosatte deg i Bergen i 2015 og ikke senere fikk en kraftig støtte fra «foreldrebanken», vil det for eksempel være vanskelig å flytte til Oslo i dag, skriver hun.

Henning Lauridsen, i Eiendom Norge, formulerte problemstillingen slik i en kronikk tidlig i 2025: Om folk har råd til å la være å flytte til Oslo.

– Først syntes jeg dette var en underlig, lite distriktsvennlig måte å beskrive situasjonen på, men etter nærmere omtanke ser jeg at han har et interessant poeng, skriver de Vibe.

Oslomodellen som delvis løsning

De Vibe er ikke ensidig kritisk til utviklingen. Hun bruker også plass på å beskrive hvordan «Oslomodellen», med verktøy som planprogram med VPOR og «Rett-på-byggesak», bidro til å forenkle prosessene og prioritere nødvendig infrastruktur. I sin tid i PBE ble det tilrettelagt for 60.000 boliger.

Men konklusjonen er klar: Oslo er i ferd med å bli en by kun for dem som allerede har kapital.

«Bak fasadene» er utgitt av Frekk forlag i 2026.

Powered by Labrador CMS