Siri Løining, konsept- og utviklingssjef Deich, svarer Erling Fossen i hans kritikk av Deich:
Annonse
Vi deler utgangspunktet med Erling Fossen: Deich er et
krevende prosjekt. Nettopp derfor behandler vi det ikke som et isolert bygg,
men som et kjernegrep i en større og langsiktig stedsutvikling av Hammersborg.
Møller Eiendom eier og utvikler sju eiendommer i området, der Deich vil bli den
åpne, publikumsvendte motoren. Ambisjonen vår er ikke å trylle frem en umiddelbar
byeffekt, men å løfte et helt nabolag som i over 15 år har vært preget av
stengte gater, byggegjerder og manglende byliv. Nå får området en ny retning. Fossen
peker på tre nøtter: bygget, beliggenheten og konseptet. Her er vårt svar -
basert på faktisk arbeid, ikke ønsketenkning.
At det gamle biblioteket var en labyrint, er riktig. Det
besto av 25 nivåer, introverte rom og trange magasiner som gjorde bygget lite
egnet for moderne bruk. Derfor har vi gjennomført omfattende, strukturelle
inngrep som endrer byggets indre logikk. I dag vurderer arkitektene huset som
bedre tilpasset sin nye funksjon enn det noen gang var som bibliotek. Gjennom
nye innganger, heiser, trapper og en sammenhengende vareflytlinje er huset
gjort lesbart både for publikum og drift. Målet har vært klart: å legge fysisk
til rette for opptil 3 000 samtidige brukere – trygt, tilgjengelig og
effektivt. Det krever mer enn kosmetikk; derfor kombineres den tekniske og
infrastrukturelle oppgraderingen med aktivisering av nærsonene og bedre kobling
til byen.
Annonse
Antallet plannivåer er nå redusert til seks hovedetasjer.
Denne oppryddingen gjør huset intuitivt og universelt tilgjengelig, uten å
svekke de arkitektoniske kvalitetene. Nye løsninger for logistikk og teknikk
flytter funksjoner ut av vernesonene og inn i et nytt underbygg, slik at publikumsarealene
kan åpnes i tråd med husets opprinnelige logikk.
Det viktigste grepet handler likevel om hvordan man som
besøkende beveger seg i huset. En ny hovedinngang og foajé åpner bygget mot
byen og har gitt en gyllen mulighet til å samle adkomstene i én trinnfri
hovedakse som knytter hele huset og etasjene bedre sammen. Tidligere introverte
rom åpnes og transformeres til arenaer for opphold. Dette er publikumslogistikk
i praksis og ikke et uttrykk for estetiske ambisjoner.
Vernet av bygget gjør ikke oppgaven lettere, men det gir den
større verdi. Samarbeidet med Byantikvaren er tett og tillitsbasert, med faste
møtepunkter annenhver uke gjennom flere år.
Original fargepalett fra 1933 er skrapt frem og gjenskapes.
Axel Revolds freske i hovedsalen er sikret og tilbakeføres. Vi har tatt vare på
12 000 løpemeter stålhyller, skiferheller, treverk, originalbelysning og
Reiersens møbler - ikke som museumsvoktere, men som materiell som får nytt liv
ved ny bruk. Vi viser byggets historiske lag, i stedet for å skjule dem. Alle
skal kjenne huset igjen, men oppleve det som en langt bedre utgave av seg selv.
Siri Løining, konsept- og utviklingssjef Deich.
Beliggenheten – ikke Frogner, men et sentrum i vekst
Det er riktig at Hammersborg har hatt utfordringer. Nettopp
derfor transformeres området nå helhetlig - ikke bare gjennom Deich, men
gjennom parallelle prosjekter i kontor, hotell, bolig,
bygulv og institusjoner. Stedsutvikling lykkes når vi løfter
i flokk. Bylivsundersøkelsen 2023 viser at sentrum har fått 38 % flere
fotgjengere siden 2014, og at kultur er det tydeligste trekkplasteret for både
Oslofolk og tilreisende; MUNCH, Nasjonalmuseet og Deichman Bjørvika har
demonstrert hvordan kultur, servering og gode forbindelser skaper trafikk
gjennom året.
I samme bylivskorridor finnes det allerede en målbar
publikumsmotor: Torggata Bad leverte om lag 2,4 mill. besøk i 2023, over 440
arrangementer i året og mer enn 300 mill. kroner i samlet omsetning på
underholdning og servering, tall som dokumenterer rytme og omløp i nabolaget i dag.
I tillegg forventes over 11 000 nye arbeidsplasser innen 500 meter når
nærliggende prosjekter ferdigstilles i den revitaliserte bydelen. Det er denne
trafikken og døgnrytmen Deich kobler seg på, og forsterker.
Forutsetningene på Hammersborg forbedres ytterligere når
Ring1-tunellen forlenges og
Regjeringsparken kobler Tullin med Torggata/Youngstorget -
en bymessig forbindelse området ikke har hatt siden 2011. Deichs nye innganger
og publikumsforløp er designet for å spille med denne aksen fra dag én, og
Hoxton-hotellet hundre meter fra Deich tilfører internasjonal trafikk og
døgnrytme, slik hoteller gjør i storbyer som lykkes med urban transformasjon.
Skulle deler av Regjeringsparken forsinkes, åpner vi med
fullverdige forbindelser mot Akersgata, Fredensborg og kolonnadeplassen og
skalerer mot parken når den ferdigstilles. Samtidig er Kristparken blitt et
aktivt pluss i nabolaget. Etter en omfattende oppgradering ble parken gjenåpnet
i juni 2024 med multibane, treningselementer, nedsenkede trampoliner, bedre belysning
og grep for trygg hverdagsbruk og opphold gjennom dagen, i direkte akse mot
Deich.
Resultatet er at Hammersborg ikke lenger er en avskåret øy
mellom institusjoner, men et veikryss i et sentrum som vokser, endrer seg og
tiltrekker seg mennesker. Det er også derfor vi snakker om High Line-effekten:
ikke et ikonbygg, men effekten av ett sterkt, åpent og publikumsrettet sted som
skaper hverdagsbruk - og dermed trygghet, aktivitet og investeringsvilje i hele
bymiljøet over tid. Deich er rigget for å fylle akkurat den rollen.
Konseptet – et byhus, ikke bare fotokunst
Fossen spør om fotokunst alene kan bære et stort hus. Det
ville vært et relevant spørsmål dersom Deich var et rendyrket fotohus. Det er
det ikke. Deich blir et byhus som lever gjennom hele dagen, og der fotografiet
er én av flere motorer.
Deich er kuratert som ett driftskretsløp der foto, mat,
scener og møter virker sammen. Morgenen starter med åpen lobby og café - et
sted å jobbe, møtes og lande. Midt på dagen fylles huset av fotoutstillinger,
lunsjgjester og møter. Når kvelden kommer, tar brasserie, bar, debatter,
foredrag, konserter og arrangementer over. Folk kommer for én ting og blir for
tre. Det skaper vaner, ikke bare besøkstall.For å sikre publikumsbredden har vi
hentet Fotografiska til Oslo - en internasjonalt anerkjent arena for
samtidsfotografi som har gjort formatet tilgjengelig for et bredt publikum i
byer som Stockholm og Berlin. Oslo-kapittelet i Deich ledes av Jane Throndsen,
en erfaren redaktør og historieforteller med dokumentert evne til å bygge
publikumsorienterte merkevarer. Samtidig er operatørbildet i huset på plass: et
sterkt lag av leietakere innen underholdning, mat og drikke med meritter fra
noen av byens mest velfungerende scener, restauranter og barer. Per i dag er 87
% av Deich utleid, og innen sommeren er huset fullt. Da slipper vi også navnene
på de siste konseptene. I motsetning til mange kulturhus åpner ikke Deich
uprøvd. Siden 2021 har vi brukt bygget aktivt i rå tilstand - til Oslo Negativ,
kulturdebatter, konserter, arrangementer og firmasamlinger - for å lære rom,
publikumsflyt og akustikk før åpning. Resultatet er et byhus som lever gjennom
dagen og kvelden - ikke en eksklusiv institusjon. Her skapes møteplasser, spiseplasser,
arbeidsplasser og tumleplasser for et bredt publikum, fra morgen til kveld. I
hundre år har folk visket i bibliotekets ganger. Nå er det på tide å skru opp
volumet.
Mange prosjekter som spiller på lag
Fossen vurderer Deich som et isolert prosjekt. Det er
forståelig, men feil. Deich er verktøyet og en viktig brikke i koordinert
utvikling av Hammersborg. Gjennom Områdeforum Hammersborg samarbeider
Statsbygg, OBOS, Trefoldighetskirken, Høegh, Thon, AB Invest, Clausen og Møller
Eiendom om hvordan området kan henge sammen. Vi har utarbeidet et felles
bygulvskart som viser hvordan folk vil bevege seg når alt står ferdig. Vi har
identifisert kritiske publikumsforbindelser, møtepunkter og flaskehalser. Og vi
utvikler området, med langsiktighet som premiss. Dette er byutvikling som skjer
i lag. Ikke i isolasjon.
Et nytt kapittel for Oslo
Alt stort er vanskelig, skriver Fossen. Det har han rett i.
Men det som er stort, er også verdt å gjøre riktig. Deich er ikke et risikofylt
«kulturbet»; det er en presis, langsiktig og kunnskapsbasert transformasjon av
et av byens viktigste bygg - og et løft for en bydel som endelig åpner seg mot Oslo
igjen. Når dørene åpner i 2028, er det ikke bare et fotohus som møter publikum.
Det er et bygg som har funnet sin neste rolle uten å miste sin første. Et hus
der historien i veggene blir historie på veggene. Et sted som inviterer til
opplevelser, bruk og opphold - hver dag, gjennom hele dagen. Og kanskje
viktigst: Deich gjenoppstår ikke alene. Det gjenoppstår som del av et nabolag i
bevegelse - et sted der øst møter vest, institusjoner møter byliv. Oslo får en
ny adresse å være stolt av. Det er dette vi bygger: et nytt kapittel for
Hammersborg - og et nytt kapittel for Oslo.
