Første mislykkede by er klar

Det er under Arendalsuka at byrøkter og urbanist Erling Fossen og sosiolog og sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Reiten Eiendom, Kenneth Dahlgren, skal kåre Norges mest mislykkede by. De to byentusiastene har gått gjennom 30 byer med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere og vil presentere tre kandidater som skal få gjennomgå under Estate Media- og First House-arrangementet Eiendomsdagen tirsdag den 11. august på restaurant Blom i Arendal. Der vil de til slutt kåre en «vinner» i kåringen Norges mest mislykkede by.

Brumunddal

Den første av tre kandidater til kåringen er Brumunddal.

– Kan dere gi en kort karakteristikk av Brumunddal sentrum?

– Når du kjører av fra E6 møter du de store industribedriftene Langmoen, Tine og Solør Bioenergi. Brumunddal er en fascinerende sosioøkonomisk agglomerasjon. Jeg vil ikke kalle det en by, men en fortetning av industribygg og mennesker der industrien har førsteprioritet. Et godt eksempel er reguleringsplanen fra 1948, som la opp til en urbanisering ved å lage et grid av gater i sentrum. Men denne ble umuliggjort da en av de store industribedriftene, Langmoen, bestemte seg for å utvide, sier Erling Fossen.

Les også:

Norges mest mislykkede by

– Umiddelbart fremstår Brumunddal som en «arbeiderklassedrøm», et landskap dominert av industribedrifter på den ene siden, og monofunksjonelle handelsbokser for husholdningselektronikk og billig sengetøy, på den andre. Med overflateparkering så langt du ser mellom dem. Dette er en rasjonell struktur for arbeidsplasser og grunnleggende behov, hvor bilen er ditt fremste verktøy. Dette sier jeg både med kjærlighet, og for å være litt frekk. For på den ene siden, så er det klart at arbeidsplassene en finner i Brumunddal er viktige på mange måter, produksjon er viktig, og ikke alle er interesserte i en karriere med blå skjorte og laptop. På den andre siden, så er det vanskelig å kalle dette en by, sier Dahlgren.

Hvor er sentrum?

Erling Fossen mener en av grunnene til at Brumunddal er en av de minst vellykkede byene, er at sentrum er nærmest ikke-eksisterende.

– Bedre blir det ikke av at den nye bebyggelsen, anført av trepenisen til Arthur Buchardt mellom E6 og Mjøsa, snur det gamle sentrum ryggen. Jernbanestasjonen er også fascinerende. Når du går av toget, går du ikke ut på en monumental plass hvor en livlig gågate fører deg til sentrum, men rett på Hoff fabrikker. Illustrerende er det at det som er døpt Restaurantgata ikke er noe mer enn en stengt uteservering. Og mens mindre byer gjerne etablerer Black Box`er utenfor sentrum, har de like godt plassert Black Box´ene i sentrum langs Furnesvegen. Dette kan toppes med at ingen bor i sentrum. Her har bilene overtatt. Brumunddal er kommunesenteret i Ringsaker kommune, men er veldig sårbar for handelslekkasje. Da det nye senteret på Rudshøgda i kommunen ble etablert rundt 1990 sank den relative detaljhandelomsetningen i Brumunddal fra 52 til 41 prosent, sier Fossen.

Han mener en av Brumunddals største begrensninger er E6, som avskjærer sentrum fra Mjøsa.

– Den andre begrensningen er mer paradoksal, men den historiske suksessen til industrien med den tunge tilstedeværelsen i sentrum nærmest umuliggjør byutvikling. Og som alle storkommuner med flere urbane sentra, vanskeliggjør det å gå all inn for byutvikling av Brumunddal, fortsetter Fossen.

– På den andre siden kunne det være spennende om Brumunddal klarte omfavne nettopp denne industrien og industrihistorien, og strukturere den flerfunksjonelle byen med industriarbeidsplasser, logistikk og rekreasjon på helt nye måter. Det er ingen enkel oppgave, så klart. Men den eneste måten Brumunddal kan “reddes” som en by, er kanskje at den tør å være seg selv. På en måte som kanskje ingen andre byer har turt før, sier Dahlgren.

– Hvis dere skulle gjort tre grep med Brumunddal som ville løfte byen. Hva skulle det være?

– Jeg ville lagt E6 i tunnel og konsentrert sentrumsutvikling til Jernbanegata/Nygata, som kobler stasjonen til sentrum. Det ble foretatt en oppgradering av dette strekket til miljøgate rundt 2015, men dette er knapt synlig selv for det trente øye. Bygg 4-5 etasjers bygårder langs hele strekket med boliger og utadretta virksomhet på gateplan. Også ville jeg kastet ut Black Box´ene i sentrum langs Furnesvegen, sier Fossen.

– Jeg ville konseptualisert urbane industriarbeidsplasser på en radikalt annerledes måte, restrukturert byen rundt som en verdi i seg selv og symbiose, og kobla sentrum på Mjøsa og kvalitetene rundt Mjøstårnet med tydeligere grep og høyere ambisjoner enn den generiske undergangen man kaller “Mjøsporten” i dag, svarer Dahlgren.

Positivt

– Hva er bra med Brumunddal og hvordan ville dere utviklet byen rundt det som er bra?

– Industriens tunge tilstedeværelse i sentrum viser tydelig at det er mange arbeidsplasser her. Det er livskraft i Brumunddal, men samtidig vanskeliggjør dette en god sentrumsutvikling. Det er en nøtt. Er det lov å melde pass her, spør Fossen.

– Det er en nøtt, ja. For “byen” er kanskje ikke det viktigste ved Brumunddal. Og på mange måter er det helt greit. Nettopp denne konsentrasjonen av arbeidsplasser og industrivirksomheter representerer en viktig kvalitet i seg selv.  Uansett hvor du står i sentrum så har du en industribedrift som fondmotiv. Så da ender jeg opp tilbake i spørsmålet: er det mulig å tenke seg en annen – eller ny – type urbanitet, som bruker nettopp dette som operativ brekkstang for vekst og endring. Det hadde vært spennende.

Buchardts trehus

Brumunddal har fått mye nasjonal PR som følge av Mjøstårnet. Erling Fossen sier at han for første gang sjønte at høyhus kommer med omkostninger.

– Vi besøkte Brumundal på en varm sommerdag, men rundt Mjøstårnet var det vindfullt og kaldt. Det er etablert en rekke bygninger ved Mjøsbadet og et kontorbygg ved siden av Mjøstårnet som ikke snakker til hverandre, og som er omringet av harde flater og parkeringsplasser. Det er heller ingen utadretta virksomheter i førsteetasjene, sier Fossen.

– Men det er jo litt fett også, da. Et sabla høyt hus bygd av tre, som både viser hva trevirke og regionen er I stand til. Åsså ligg det så pent attmed Mjøsas strænd.

– Burde det utvikles mer rundt Mjøstårnet?

– Det er tydelig at kommunen har satsa store penger på opparbeidelsen av Mjøsparken rundt Mjøstårnet. Det er opparbeidet båthavn, attraktive turområder med badestrand, basketballbane mm. Det er her brumunddølingene rekreerer, og jeg ville vært varsom med mer bebyggelse. Men de enorme parkeringsarealene mot E6 irriterer meg. Hvis de fjernes kunne det kanskje vært etablert noen næringsbygg som også i praksis fungerer som støyskjerm mot E6, sier Fossen..

– Ja, enig. Man bør i alle fall først løse koblingen mot sentrum, og bruke utvikling konstruktivt for å binde ting sammen, skape og tydeliggjøre andre kvaliteter enn det aller mest åpenbare, sier Dahlgren..