HANDLING: Sverre Molvik er lei av bare nye utredninger og lite som skjer i praksis.
Sverre Molvik til Bjørnar Skjæran:
– Det har ikke skjedd noen ting
– Flåsete, svarte ministeren.
ARENDAL (Estate Nyheter): Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Selvaag Bolig inviterte mandag til en debatt om boligmarkedet i Arendalsuka.
Utgangspunktet var at vi står foran en tilbudskrise i boligmarkedet. Det bygges for lite i forhold til behovet, og det bygges ikke de boligene som folk etterspør. Debatten var todelt.
I den andre delen innledet adm. direktør Sverre Molvik i Selvaag Bolig foran en politikerdebatt. Molvik ble spurt av konferansier Terje Svabø om hva som har skjedd på boligfronten det seneste året. Han fikk to sekunder på å svare av Svabø.
Mer enn nok
– To sekunder er mer enn nok, sa Molvik med en latter.
– Det har ikke skjedd noen ting, nei, ingenting. Vi trenger handling og det som faktisk rulles ut og ikke bare redes ut.
Kommunal- og distriktsminister Bjørna Skjæran (Ap) likte ikke det han hørte. Han sa at selvsagt har det skjedd ting.
– Vi gjør mye og skal gjøre mer. Utålmodigheten deler jeg med Molvik, men jeg synes det er flåsete å si at det ikke har skjedd noe. Det er ikke bare én ting som virker, vi må gjøre flere ting. Det bygges for lite, og så har vi har renten. Men det viktigste er å få gjort noe med de tekniske forskriftene og å få ned saksbehandlingstiden.
Nekter å gi opp
Ministeren ble så konfrontert med regjeringens mål om 130.000 nye igangsettingstillatelser innen 2030. Ravn Wiik Steinsvåg i Plot.ai sa i et tidligere innlegg at dette målet er helt urealistisk.
– Jeg nekter å gi opp målet. Så ser jeg at det er mange spåmenn og spåkjerringer rundt omkring i landet som mener noe. Det tar jeg med knusende ro, sa Skjæran.
Han lever godt med om de bare skulle klare 126.000 igangsettingstillatelser. Og at regjeringen har seg et konkret mål, betyr at de har satt i gang en nyttig prosess og debatt.
Ikke overbevist
Molvik sa at etter å ha hørt på Skjæran, er han fortsatt ikke overbevist om at det skjer noe.
– Og jeg forstår ikke at det tar så mange år å utrede.
Molvik fikk tidligere av Svabø oppgaven med å beskrive boligmarkedet i ett ord. «Krise» var det nærmeste han kom til, men Selvaag Bolig har gjort det bra i et vanskelig marked.
– Vi opererer i andre områder og opplever andre ubalanser, som høy etterspørsel. Men dette er en veldig villet krise av politikerne. Det reguleres for lite der det trengs boliger, og beskatningen av utleieboliger kommer til å utløse en ny ketchupeffekt.
– Men egentlig er det ikke så stor krise for oss i Oslo med fornuftige tomtepriser. Men her i Arendal er det ikke så fett med nye boliger, fordi det er like dyrt å bygge. I Oslo er man villig til å betale en mye høyere pris, sa Molvik.
En av fem borte
Adm. direktør Carl O Geving i NEF påpekte at hver femte investorbolig i Oslo er borte. I Bergen er hver tiende utleiebolig ute av markedet.
– Så sprer det seg nasjonalt. Det som skjer i Oslo nå, er ganske dramatisk. Men det er ekstremt store regionale forskjeller i tilbuds- og etterspørselsdynamikken. Hvis vi bare så på boligbyggingen i Oslo de seneste årene, skulle Oslo ha hatt en vanvittig prisvekst.
– Men det motsatte har skjedd på grunn av nedsalget av utleieboler. Hver femte investorbolig er konvertert. Det er en kjempeutfordring. Vi har hatt et realprisfall, og da blir nyboligpremien økende. Bruktprisene slår ikke byggekostnadene, sa Geving.
Massivt underskudd
Han sa at byggekostnadene må ned. Renten må også ned, den er en utfordring. Og så har vi en skattepolitikk som ikke gir incentiver til å bygge boliger.
– Vi vil få et massivt tilbudsunderskudd i Oslo i 2029. Det er rentestyrt, men også veldig mye politikerstyrt, hevdet Geving.
Eiendomsmegler Anders Langtind i EiendomsMegler 1 Sør-Norge mener det store nedsalget av utleieboliger er en varslet katastrofe.
Utrolig ubalanse
– Nedsalget som har pågått, og som dessverre også pågår, skaper en utrolig ubalanse i markedet. De første telefonene kom for tre år siden. Da fikk jeg høre fra utleiere at vi taper faktisk penger på å leie ut. Allerede den gangen så man konturene av at de store eierne begynte å selge.
– Det roet seg ikke ned etter det Jens Stoltenberg kom med i fjor høst om borettslagsmodellen. Utleierne seksjonerer heller leiligheten og betaler 22 prosent skatt.
Langtind sa at det verste eksempelet han har er to søstre med utleieboliger på Frogner. De endte opp med å tape rundt 30 millioner i året for de 400 utleieboligene de satt med, inklusive formuesskatt.
Ut med nye 9000
– De tapte nesten 100.000 kroner hver dag. Nå har jeg solgt nesten 200 leiligheter og holder på med resten. Det her er ikke noe som stopper nå til tross for at Stoltenberg endret borettslagsmodellen. Ut fra det vi har sett, vil det nok gå ut ca. 9000 boliger til i Oslo.
– Det er 1100 boliger under 50 kvadratmeter til salgs i Oslo. Utbudet kommer dessverre til å stå seg. De det går ut over, er leietakerne. Hvem skal ta vare på dem? De blir jo satt på gata, advarte Langtind.
Han var også klar på at tomteprisene må ned. Langtind har sett prosjekter der tomtebelastningen utgjør 30.000-40.000 kroner per kvadratmeter.
