Mislykkede by nr 2: – En bilbasert propp

Byrøkter og urbanist Erling Fossen og sosiolog og sjef for områdeutvikling og innovasjon i Aspelin Reiten Eiendom, Kenneth Dahlgren, skal kåre Norges mest mislykkede by under Eiendomsdagen på Arendalsuka tirsdag den 11. august.

Les også:

Skal kåre Norges mest mislykkede by

Onsdag ble Brumunddal presentert som den første kandidaten, og nå er kandidat nummer 2 klar. Fossen og Dahlgren har holdt seg til småbyer på mellom 10.000 og 20.000 innbyggere og har gjennom et sett med kriterier vurdert 30 byer. Tre skal presenteres og diskuteres på Restaurant Blom i Arendal tirsdag den 11. august.

Horten

Det er Horten som har fått den tvilsomme æren om å være den andre kandidaten til Norges mest mislykkede by.

– Hvordan vil dere karakterisere Horten som en urban by?

– For å ta det positive først: Horten har klart å etablere en liten urban oase med gågate, bibliotek, rådhus og flere kjøpesentra, Torggårdden, Vektergården og Sjøsiden, som fungerer. Det er også en honnør at en av de landsomfattende blodkommersielle kaffekjedene Espresso House har åpnet en filial akkurat her. Men Horten er først og fremst fjordbyen som ikke vil være fjordby. Størstedelen av de fjordnære områdene i sentrum er okkupert av bilferga til Moss og industri/havnevirksomhet. Bastøferga frakter roughly 1,8 millioner biler i året over fjorden, og skaper dårlige betingelser for byliv. En annen kraftig akilleshæl er at jernbanestasjonen ligger 5 kilometer unna ved Skoppum langs E18. Planen er at denne skal flyttes og kraftig oppgraderes med opptil 600 parkeringsplasser, i tillegg til både boliger og næring. Heldigvis er foreløpig statsforvalteren mot disse planene. Dette vil være døden for Horten, sier Erling Fossen.

– Horten er en litt kul og pønka by, som evner å presse ut et litt unikt byliv i norsk sammenheng. Byen har karakter og personlighet. Du merker det stort sett med en gang du kommer inn i byen, med alle menneskene som bor i andre og tredje etasje av gamle bygårder, i selveste sentrum av byen, over unike og røffe, men likevel velpleide butikk- og serveringslokaler. Det gir en levende by, levende nabolag. Befolkningstettheten i sentrum er faktisk høyere i Horten enn Tønsberg, Moss og Drammen. Og det merkes på livet som spiller seg ut I selve byen – selv en onsdag formiddag. På grunn av universitetsmiljøer og kunnskaps- og teknologibedrifter oppnår en også en mangfoldig og interessant befolkningssammensetting, sier Dahlgren.

Omsetter ikke kvalitetene

Men en kul og pønka by hjelper lite når man skal vurdere om byen er mislykket. Dahlgren mener det handler om byer som svikter i å utnytte åpenbare lokale ressurser og kvaliteter.

– Og måten Horten barrikaderer seg mot vannet, både fysisk og mentalt er unektelig et altfor godt eksempel på det. Ferga burde være en bylivsgenerator for å forsvare plasseringen, ref Bergen, men det er den ikke. Når togstasjonen i tillegg ligger på Skoppum, som en parker-og-reis-greie, så blir kollektivtransportsturukturen i praksis en solid antidose for urbant potensiale. Kort fortalt: Horten har ikke klart å omsette åpenbare kvaliteter til en fysisk bystruktur, med et sentrum som matcher potensialet, sier Kenneth Dahlgren.

Les også:

Første mislykkede by er klar

Erling Fossen mener Bastøfergens lokalisering midt i byen, og frakoblingen av jernbanen er mer på å gjøre Horten til en mislykket by.

– Det hjelper heller ikke at kommunen, havna og Bane NOR lager avtaler om utvikling av de fjordnære områdene mellom fergeleia i nord og Strandparken i sør, når ferga ligger som en bilbasert propp midt i. Det er også tragisk at Campus Vestfold til Universitetet i Sør-Øst er plassert midt mellom Horten og Tønsberg, bare sånn for å gardere seg mot at studentene blir storforbrukere av byen, sier Erling Fossen.

Flere begrensninger

De to byentusiastene mener Horten har flere begrensninger enn Bastøyfergen og jernbanesituasjonen. De peker på at byen, som den minste av de fire Vestfold-byene, som alle er 2 til 3 ganger større, har grenser for vekst. Historien som en festningsby og senere en skipsindustriby gjorde dessuten byens infrastruktur langt større enn selve byen.

– Restene av dette finnes fremdeles, med blant annet tung tilstedeværelse av Forsvarets Forskningsinsitutt. Dermed fikk du en assymetri mellom statens tilstedeværelse, og den lille byen. De industrielle miljøene er rett og slett for large til å håndteres av og integreres i lokalsamfunnet, sier Fossen.

Grep for forbedringer

– Kast Bastøyferga ut av sentrum, og selg “indrefileten” mellom fergeleiet og Strandparken til en privat utvikler som setter turbofart på utviklingen av Fjordbyen. Jeg ville også integrert campus til Universitetet i Sør-Øst i byveven. Horten har mange tunge kunnskapsmiljøer som kunne vært til gjensidig nytte for studentene. Og til slutt ville jeg laget en selvpåført “urban growth boundaries” og sagt at Horten må vokse innenfra og utover. Start med å rive trehusene langs nedre del av Apotekergata, og bygg opp relativt lave bygårder med utadvendt virksomhet i første etasje, sier Fossen.

– For så vidt, ja, men jeg ville kanskje moderert meg noe. Dersom Bastøferga skal ha livets rett i byen, så må bilene vekk fra dekk. Det må handle om gående og syklende. Da ville ferga gått fra propp til unik kvalitet over natta. Bilene får heller fraktes over fra et annet sted. Jeg tror også jeg ville satset på både offentlig og privat utvikling av havnefronten – vektet inn parker og rekreasjonsområder sammen med nye bokvaliter og finmasket struktur for kommersielle sentrumskvaliteter. Trehusene må gjerne få stå, om de klarer å holde seg oppreist på egen hånd, jeg ville heller fokusert på å supplere med noe nytt som spiller på lag med dem og resten av lagene byen består av i dag. Det er nok av plass å ta av langs vannet, sier Dahlgren.

Horten har mye næringsvirksomhet og arbeidsplasser med høy kompetanse innen offshore, elektronikk og våpenindustri. Fossen mener det ikke er nok til å skape en god by.

– Arbeidsplasser alene skaper ikke byliv. Hvis arbeidstakeren kjører bil til jobben, spiser i kantina, kjører hjem, hopper i grilldressen og henger på terrassen resten av dagen, så skaper kunnskapsarbeideren faktisk null byliv. Et attraktivt byliv er som et flipperspill, der du drar til byen for en ting, men tettheten av andre tilbud gjør at du blir lenger i byen enn det du planla, sier Fossen.

– Godt sagt, istemmer Dahlgren.