MANKO: – Boligene som ikke bygges nå, mangler i markedet i mange år framover, sier Bård Folke Fredriksen.
Foto: NBBL
Regjeringen gir ikke fem øre til Husbanken
– Det er dårlig samfunnsøkonomi å spare på boligbyggingen nå, sier Bård Folke Fredriksen.
Det blir ingen friske midler til en tom Husbank i revidert nasjonalbudsjett. Etterspørselen er stor: Hittil i år er det søkt Husbanken om kvalitetslån for 22,3 milliard kroner, nesten 10 milliarder mer enn rammen for året under ett.
Ifølge NBBL kunne ifølge Husbanken finansiert 2.000 flere nye boliger med 10 milliarder friske kroner.
– Regjeringen lar Husbanken stå tom. I usikre tider må staten bruke virkemidler som både er ansvarlige og treffer reelle behov. Husbanken gjør nettopp det. Den bidrar til boliger som ellers ikke ville blitt bygget, samtidig som den holder aktivitet i en næring som nå er hardt presset, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund i en pressemelding.
Han er misfornøyd med at regjeringen lar de enkleste krisegrepene ligge.
Bransjen sliter
– Boligbyggingen er blant de hardest rammede bransjene i en uvanlig usikker tid. Det er dårlig samfunnsøkonomi å spare på boligbyggingen nå, hvis regningen kommer tilbake som høyere boligpriser, flere konkurser og et enda større etterslep, påpeker Fredriksen.
Regjeringen har ifølge NBBL signalisert at de mener store politiske satsinger ikke hører hjemme i et revidert budsjett.
– Satsingen har regjeringen allerede selv lansert med målet om å igangsette 130.000 nye boliger innen 2030, så dette må de levere på. Boligene som ikke bygges nå, mangler i markedet i mange år framover, poengterer han.
Fredriksen mener 10 milliarder kroner mer til Husbanken ville vært et godt motkonjunkturtiltak i en tid der verdensøkonomien preges av krig, energiusikkerhet og uro i verdenshandelen.
– Regjeringen lar boligbyggingen falle videre i en uvanlig usikker økonomisk situasjon. Husbanken er både god boligpolitikk og et konkret og treffsikkert motkonjunkturtiltak som kan holde folk i arbeid, hindre konkurser og sørge for at vi bygger boliger også når markedet svikter, sier Fredriksen, som også er redd for at bransjen nå taper kompetent arbeidskraft.
Energikrisen kan møtes hjemme
Han mener også at økt støtte til energieffektivisering av folks hjem er et treffsikkert tiltak mot høye strømpriser, dyrtid og usikre energiutsikter. Regjeringen har selv satt et mål om å spare 10 TWh strøm innen 2030. Men bevilgninger til enøk i boliger og bygg gjennom Enova står på stedet hvil i revidert nasjonalbudsjett.
– Energieffektivisering er et fornuftig grep i en usikker tid: Det reduserer strømforbruket, gjør folk mindre sårbare for høye energipriser og skaper oppdrag for bedrifter og håndverkere. Men byggekostnadene og renten biter også her. Borettslag og sameier sier derfor nei til ønskede og nødvendige oppgraderinger i trange og usikre tider, og Enovas støtte bør være mer forutsigbar og støtte langt flere enn de gjør i dag, sier Bård Folke Fredriksen.
