Sjeføkonomen advarte i fjor mot det som kunne komme

Norges Bank holdt torsdag styringsrenten uendret på 4 prosent. Men sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarte samtidig om en til to renteøkninger i år. Den første økningen kan komme i nær fremtid. Det betyr enten i mai eller juni.

Rentemarkedet hadde ventet noe liknende. Ifølge sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken priser markedet nå inn 4,37 prosent i juni som styringsrente. De tilsvarende forventningene for september og desember er henholdsvis 4,63 prosent og 4,69 prosent.

– Med andre ord snakker vi om 1,5 rentehevinger i juni, 2,5 rentehevinger i september og 2,75 rentehevinger i desember, sier Knudsen. En økning er ikke fullt priset inn før i juni.

Klart opp

De viktige byttelånsrentene steg også torsdag, men de steg allerede fra morgenen. Ifølge Knudsen er den femårige renten opp fra 4,59 prosent til 4,67 prosent. Tiårig swaprente steg fra 4,43 prosent til 4,49 prosent. Med andre ord er gapet mot prime yield null for rentesikring av lange lån. Det er svært uvanlig.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets venter i en oppdatering at Norges Bank vil heve styringsrenten til 4,25 prosent i juni. Det gjorde han også i forrige uke. Og kanskje mer interessant, Olsen kom etter rentenedsettelsen i juni i fjor med en advarsel: 

Hvis Norges Bank satte ned renten ytterligere i 2025, var det en fare for renteøkning i år. Advarselen gikk primært på to kutt. Men på spørsmål om fjorårets kutt var forhastet, er tilbakemeldingen fra Olsen:

Les også:

Stopp i boligbyggingen i to år til: Slik kan det slå ut

Ja

– Det korte svaret er «ja».

Olsen skriver i oppdateringen at det er større sannsynlighet for at styringsrenten vil være 4,5 prosent enn 4 prosent. ved utgangen av året. Han mener den nye rentebanen fra Norges Bank gjenspeiler en sentralbank som er mer litt bekymret for inflasjonen. 

Det skyldes ikke bare energiprissjokket fra konflikten i Midtøsten. Inflasjonen var i begynnelsen av året langt høyere enn forventet. Selv om konflikten skulle være over i morgen, bør man fortsatt forvente en renteheving før sommeren.

Handelsbanken poengterer også at oppjusteringen reflekterer at inflasjonen har vært høyere enn Norges Bank anslo i desember. Norges Bank har nå tatt opp inflasjonsanslaget vesentlig. Og siden høsten 2024 har kjerneinflasjonen ligget på rundt 3 prosent. Det er få tegn til en tydelig nedadgående trend. 

Høyere lønnsvekst

Samtidig ventes lønnsveksten å bli høyere enn tidligere antatt. Norges Bank har justert opp estimatet i år fra 4,2 prosent til 4,5 prosent. Det holder det underliggende inflasjonspresset oppe. Både høyere inflasjon og sterkere lønnsvekst bidrar derfor til å trekke renteprognosen klart opp.

I tillegg har renteforventningene hos Norges handelspartnere økt den siste tiden. Flere sentralbanker signaliserer nå at ytterligere innstramming kan være nødvendig. Det påvirker også norske renter. 

Og norsk økonomi fremstår ifølge Handelsbanken som robust. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og stabil. Det mener Handelsbanken gir Norges Bank rom for å legge større vekt på å bringe inflasjonen tilbake til målet. 

Men kronen har vært mye sterkere enn Norges Bank tidligere la til grunn. Målt mot den importveide kursindeksen I44 er anslaget i år tatt ned fra 119,5 til 113,2. En sterkere krone demper importert inflasjon og trekker isolert sett renteprognosen ned. 

Les også:

Kjersti Haugland advarer: – Inflasjonsspøkelset er tilbake

Tydelig signal

Men Handelsbanken skriver at signalet fra renteprognosen er tydelig. På det høyeste er rentebanen løftet med rundt 0,80 prosentpoeng. 

Det tilsvarer litt over tre renteøkninger siden forrige rapport. I desember pekte utsiktene derimot på ett til to rentekutt i år.

DNB Carnegie endrer sin tidligere rentevurdering etter torsdagens signaler. Meglerhuset venter nå to hevinger. Hovedscenariet er at den første hevingen skjer i juni og den andre i september.

Men deretter venter DNB to rentekutt i 2027, i september og desember. I så fall vil styringsrenten ved utgangen av neste år være tilbake på 4 prosent. 

Rentehauk

DNB mener ellers at Norges Bank kom med en «haukete overraskelse» ved å løfte rentebanen så mye som de gjorde. Beslutningen om å løfte rentebanen er ifølge DNB hovedsakelig en respons på høy lønnsvekst. 

Oppjusteringen skyldes også risikoen for at inflasjonen viser seg å være mer vedvarende enn tidligere antatt. Det mener Kjersti Haugland & Co begynner å bli problematisk i lys av inflasjonsforventningene.