Nordea spår renteheving i juni

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets peker i en oppdatering på at inflasjonen er mye høyere enn det Norges Bank har lagt til grunn. Sjokket fra energiprisene øker inflasjonspresset ytterligere. 

Så da mener Olsen og Nordea at Norges Bank vil heve styringsrenten til 4,25 prosent i juni. Og som ikke det er nok: Det er større sannsynlighet for at styringsrenten er 4,5 prosent enn 4 prosent ved utgangen av året. I så fall er vi der vi var for ett år siden og siden desember 2023.

Olsen viser til at kjerneinflasjonen kom inn på 3,0 prosent i februar. Det var 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Bank forventet i desember. Februar var den andre måneden på rad hvor inflasjonen har overrasket på oppsiden med rundt et halvt prosentpoeng. Norges Bank så for seg en årsvekst i janyar på 2,6 prosent.

75 prosent sannsynlighet

Olsen sier til Estate Nyheter at han er ekstra usikker på rentebanen denne gangen. Nordea antar også at de endrer vekten på inflasjon i sine betraktninger og anslag.

– Men et «rent» renteregnskap indikerer rundt 75 prosent sannsynlighet for økning slik jeg har regnet på det.

Det er så langt ingen som venter en rentehebning i mars. Spørsmålet er hvilken formulering Norges Bank bruker hvis de indikerer en renteøkning. 

– Om de bruker juni eller i løpeet av året har jeg ikke noen sterke meninger om, sier Olsen.

Ingen fremgang

Les også:

Kjersti Haugland advarer: – Inflasjonsspøkelset er tilbake

Nordeas sjeføkonom skriver at i praksis har det ikke vært noen fremgang mot inflasjonsmålet på 2 prosent de siste to årene. 2026 markerer det femte året med en kjerneinflasjon betydelig over målet. 

I tillegg er den registrerte arbeidsledigheten lav. Den har falt tre måneder på rad og er nå lavere enn det Norges Bank hadde forventet.

Pengepolitisk komité i Norges Bank har understreket at de «ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig for å få inflasjonen ned til målet». 

Men Olsen mener at basert på den siste utviklingen, er det åpenbart et spørsmål om økonomien faktisk blir tilstrekkelig dempet. Han skriver at komiteen på et tidspunkt diskutere om de har «råd» til å være så tålmodige som de har vært. 

Nærmer seg

Og da mener Olsen og Nordea at dette punktet nærmer seg. Han tror de fremover vil legge større vekt på å få ned inflasjonen enn de har gjort så langt. 

Sjeføkonomen viser til Ida Wolden Baches årstale i februar: «Vi vil sørge for at inflasjonen bringes tilbake til 2 prosent.» 

Hovedspådommen er at Norges Bank vil bruke rentemøtet 26 mars til å forberede alle på det som kommer.

Og så har vi krigen i Midtøsten. Den kommer i tillegg til et allerede utfordrende inflasjonsbilde for Norges Bank. Betydelig høyere energipriser vil øke kostnadene for bedrifter både i utlandet og hjemme. Det legger ytterligere oppadgående press på kjerneinflasjonen. 

Kontormarkedet i Oslo bremser: Bedriftene varsler nedbemanning

Men kontorleiene i Oslo steg til dels langt mer enn prisveksten i fjor.

Konflikt

Et tilbudssjokk som dette kan på kort sikt kan skape en konflikt mellom målet om stabil inflasjon rundt målet på 2 prosent og målet om høy og stabil sysselsetting. 

Ifølge Norges Banks egen håndbok i pengepolitikk vil det normalt innebære en viss økning i styringsrenten. Det er nødvendig for å sikre at inflasjonen bringes ned til målet innen en rimelig tidshorisont.

Og  husholdninger i Norge er skjermet fra den direkte effekten av høyere europeiske gasspriser og dermed høyere strømpriser. Det skjer gjennom statlige subsidier i form av en fast, lav strømpris. 

Olsen skriver at husholdningenes kjøpekraft derfor ikke vil få en direkte trlkk slik den vil i Europa. De negative effektene for norsk økonomi er relativt små. De høye prisene er gunstig for norsk olje. og gassnæring. Effekten på norsk økonomi kommer i stor grad indirekte gjennom en lavere vekst i utlandet.