KPI-veksten langt over Norges Banks anslag

SSB opplyser tirsdag morgen at prisene i februar steg med 0,6 prosent. Fra februar 2025 til februar 2026 er årsveksten på 2,7 prosent. Den underliggende prisveksten det seneste året er på 3,0 prosent. Det er ned fra 3,4 prosent i januar, men altså langt over målet på 2 prosent.

–  Vi så en betydelig og bred økning i prisveksten i januar. I februar gikk prisveksten tilbake på flere av varene og tjenestene som trakk prisveksten opp måneden før, for eksempel biler, husholdningsapparater og transport- og serveringstjenester, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

– Matprisene steg mindre fra januar til februar i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette resulterte i et fall i tolvmånedersveksten for matvarer for andre måned på rad, og dessuten den laveste tolvmånedersveksten i matpriser på nesten fire år, sier  Kristiansen.

Matvareprisene var 2,8 prosent høyere i februar i år, enn for ett år siden. Vi må tilbake til april 2022 for å finne en lavere tolvmånedersvekst.

Les også:

Eiendomsbransjens viktigste renter har ikke vært høyere på 15 år

Biter seg fast

Handelsbanken skriver i en oppdatering at dagens tall viser fremdeles et stort avvik fra Norges Banks prognoser. Men avviket var mindre enn i januar. 

Og tallene viser også at mye av oppgangen ikke kun var relatert til støy ettersom avviket ikke minket mer.

Februartallene viser at inflasjonen biter seg fast på 3-tallet. Men Handelsbanken mener den akutte risikoen for en renteheving i mars å være over denne gangen. Norges Bank vil likevel trolig gjøre en betydelig oppjustering av rentebanen. Den blir ifølge Handelsbanken flatere enn tidligere anslått. 

Det innebærer at de planlagte rentekuttene i år tas ut, samtidig som det åpnes for en mulig renteheving lenger frem.

DNB-suksess

Norges Bank anslo i desember en årsvekst for kjerneinflasjonen på 2,6 prosent. Den samlede prisveksten var spådd å falle til 1,9 prosent. Megleranslag tydet på at det var altfor optimistisk.

DNB Carnegie ventet at kjerneinflasjonen vil falle med 0,4 prosentpoeng til 3,0 prosent i februar. Samlet prisvekst ble anslått til 2,8 prosent. Det var i praksis innertier. Men Handelsbanken ventet en nedgang i kjerneinflasjonen med bare 0,2 prosentpoeng til 3,2 prosent. 

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 1,1 prosent fra januar til februar. På samme tid i fjor steg prisene 12,6 prosent. Strømprisene var i februar i år 1,8 prosent lavere enn for ett år siden. De bidrar dermed sterkt til den nedgangen i den samlede årsveksten fra januar.

Prisene på passasjertransport med fly, båt og på vei bidro alle til å dempe prisveksten i februar. I tillegg bidro prisene på biler, samt bensin og diesel til lavere veksttakt.

– Bilprisene steg kraftig fra desember til januar. Samtidig steg de mindre den påfølgende måneden enn på samme tid i fjor. Dermed er også bilprisene med på å dempe tolvmånedersveksten i KPI-JAE fra januar til februar, sier Kristiansen.

Les også:

Dette er dårlig nytt for eiendom

Litt fallende importvekst

Vi kan ellers dele inn den underliggende prisveksten i tre hovedgrupper. Årsveksten for importerte varer i februar var på 1,8 prosent, mot 2,1 prosent i januar. Importvarer står for en snau tredjedel av konsumprisveksten.

Norskproduserte varer utenom energi økte med 3,7 prosent fra februar 2025 til februar 2025. Det er samme årsvekst som i januar.

Tjenester er blitt 3,8 prosent dyrere det seneste året, mot 4,1 prosent for en måned siden. Husleie er siden februar 2025 opp 3,9 prosent i KPI-tallene. Månedsveksten var på 0,4 prosent. Husleiekomponenten i KPI består av både beregnet og betalt husleie. Husleie teller nå over fjerdeparten av konsumprisindeksen. 

Tjenester utenom husleie steg med 3,8 prosent. Men så kommer tankekorset: Hvis vi ser på tjenester der prisene ikke er administrert fra det offentlige, er årsveksten hele 5,7 prosent. Det er veksttakten for tjenester med markedsprising.