KPI-tallene for februar: Mot ny skivebom for Norges Bank

Tirsdag 10. mars offentliggjøres KPI-tallene for februar. Det blir ett av de siste viktige nøkkeltallene for Norges Bank foran rentemøtet 26. mars.

Februar er en måned der det kan være en sterk prisvekst. Det har tradisjonelt vært en måned der matvareprisene har steget mye. Men en typisk total økning de seneste ti årene er ifølge DNB Carnegie på 0,8 prosent.

Norges Bank ventet før jul at den totale årsveksten ville falle helt ned til 1,9 prosent i februar. Veksten i den viktige kjerneinflasjonen var ventet å avta til 2,6 prosent. Og mye tyder på at det blir en nedgang fra den overraskende høye januarveksten. 

Men igjen ser det ut til at Norges Bank har vært for optimistisk. I hvert fall hvis vi skal lene oss på forhåndsoppdateringene fra DNB Carnegie og Handelsbanken. 

Bom: 0,9 prosentpoeng

DNB Carnegie spår at kjerneinflasjonen vil falle med 0,4 prosentpoeng til 3,0 prosent i februar. Meglerhuset venter at samlet inflasjon har avtatt til 2,8 prosent. Slår det sistnevnte estimatet til, vil Norges Bank bomme med hele 0,9 prosentpoeng.

DNB skriver at et utfall i tråd med deres anslag tilsier at inflasjonen er høyere enn det Norges Bank anslo i desember. Men prognosefeilen har ikke økt ytterligere. 

Handelsbanken er ikke like optimistisk. De gir ikke estimat for total prisvekst, men venter en nedgang i kjerneinflasjonen til bare 3,2 prosent. Og så kommer advarselen:

«Dersom vi får rett, øker risikoen for en renteheving i mars betydelig.»

Les også:

Dette er dårlig nytt for eiendom

Avgjørende

Handelsbanken mener KPI-tallene til tirsdag kan være avgjørende for rentebeslutningen om tre uker. 

Tallene øker den reelle muligheten for at Norges Bank foretar en U-sving og faktisk hever renten på det kommende rentemøtet.

Handelsbanken skriver at det underliggende prispresset antas fortsatt å være sterkt. Og enda viktigere: Avviket fra Norges Banks prognose kan øke. Det mener Handelsbanken vil være «et betydelig bomskudd».

Ikke tilfeldig

Handelsbankens vurdering av januartallene er at økningen neppe kan forklares med ren tilfeldighet eller statistisk støy. De har sett på om prisveksten drives av felles og vedvarende krefter fremfor midlertidige faktorer. I tillegg har vi den delen som forklares av felles prisbevegelser på tvers av varer og tjenester.

Konklusjonene er at prispresset fortsatt er klart vedvarende. Samlet sett tyder indikatorer på at inflasjonen ikke bare har festet seg. Den kan faktisk være på vei opp igjen når vi ser gjennom kortsiktige baseeffekter som for tiden påvirker tolvmånedersveksten.

Risikoen for en renteheving i mars er derfor høyst reell. Og, det er en økende bekymring for global inflasjon fører til en bred reprising av forventningene til sentralbankene rundt oss. Det inkluderer den europeiske sentralbanken, den engelske sentralbanken, men også den amerikanske og den svenske. 

Vi må ifølge Handelsbanken se tydelige tegn til at de sterke inflasjonstallene i januar var mer et engangssjokk enn det banken legger til grunn. Først da vil risikoen for en renteheving falle. Men hvis kjerneinflasjonen holder seg klart over Norges Banks anslag, kan veien til en heving bli kort. 

Over 3 prosent

Det ligger altså an til en nedgang i prisveksten fra januar. Men det seneste året har kjerneinflasjonen variert rundt 3,1 prosent. Denne inflasjonen er den viktigste for Norges Bank. Og årsveksten var hele 3,4 prosent i januar, mens samlet inflasjon var på 3,6 prosent. Det er langt igjen til inflasjonsmålet på 2 prosent.

For februar venter DNB at kjerneprisene økte med 0,7 prosent. Til sammenligning steg de med 1,0 prosent i februar 2025. De såkalte baseeffektene spiller inn. 

Denne gangen er de trolig med på å senke årsveksten. Februarøkningen i år ligger an til å bli lavere enn for ett år siden.

Totalt steg prisene i februar med 3,6 prosent. Kjerneinflasjonen var på 3,4 prosent, det samme som nå i januar. 

Les også:

– De ultralave rentene og yieldene er historie

Strøm trekker ned

Hva så med de ulike komponentene? DNB venter at strømprisene økte med 1 prosent i foregående måned. 

Det er betydelig lavere enn fjorårets 12,6 prosent og trekker årsveksten i den totale inflasjonen klart ned. Baseeffekten fra strømprisene og nedgangen i kjerneinflasjonenen bidrar til den ventede årsveksten på 2,8 prosent.

Prisene på matvarer og alhoholfrie drikkevarer ventes å ha steget med 1,7 prosent i februar. Helsetjenester anslås opp 1,9 prosent. Det er undergruppene med den forventede høyeste månedsveksten.

I motsatt retning trekker strømprisene, ferie og fritid, utdanning, men også klær og skotøy. Under har vi gjengitt DNB Carnegies anslag. Deres prognoser er i den midtre kolonnen. I kolonne 2 er den tilsvarende veksten i februar 2025.

Endringer

I januar gjorde Statistisk sentralbyrå enkelte endringer i undergruppene for den totale prisveksten og kjerneinflasjonen.  SSB endret basisåret for indeksene til 100 i 2025. Denne endringen påvirket noen av de beregnede ratene for årsveksten.

Kjerneinflasjonen for desember ble oppjustert fra 3,1 prosent til 3,2 prosent. Videre ble kjerneinflasjonen i februar 2025 oppjustert fra 3,4 prosent til 3,5 prosent.