Onsdag 10. juni kommer inflasjonstallene for mai. De vil sammen med den kvartalsvise nettverksrapporten til Norges Bank være helt avgjørende beslutningsgrunnlag før rentemøtet 18. juni.
Annonse
Vi starter med den sistnevnte. Handelsanken mener bedriftene i junirapporten har nedjustert forventningene til produksjonsveksten. I den forrige undersøkelsen ventet bedriftene en kvartalsvis produksjonsvekst på rundt 0,3–0,4 prosent.
Annonse
Handelsbanken spår nå at disse anslagene er redusert til om lag 0,1–0,2 prosent. Hvis det dette stemmer, indikerer det at pengepolitikken nå virker mer innstrammende på økonomien.
Vedvarende
Annonse
Så var det inflasjonen. Handelsbanken skriver i en oppdatering at prispresset fortsatt er bredt forankret og vedvarende. Bankens kortsiktige modeller peker mot en årlig kjerneinflasjon i mai på 3,3 prosent. Det vik i så fall være opp fra 3,2 prosent i april.
Handelsbankens anslag er i tråd med Norges Banks prognose fra mars. Men sjeføkonom Marius Gonsholt Hov understreker at inflasjonen fortsatt ligger godt over målet. Per i dag er det få tegn til at mønsteret endrer seg.
Men kampen mot inflasjonen har en kostnad. Baksiden er svakere økonomisk aktivitet og noe høyere arbeidsledighet enn tidligere antatt.
Handelsbanken venter fortsatt at styringsrenten heves til 4,50 prosent, men ikke før i september. Det må komme betydelig høyere inflasjonstall enn ventet i mai for at renten skal heves allerede i juni.
Pengemarkedet har også redusert sannsynligheten for en snarlig økning. Markedet priser nå inn omtrent 30 prosent sannsynlighet for en renteheving 18, juni. En renteheving er fullt ut priset inn i september.
DNB Carnegie ser litt lysere på det. Meglerhuset spår at kjerneinflasjonen vil falle med 0,2 prosentpoeng til 3,0 prosent i mai.
Reduserer sannsynligheten
Et resultat i tråd med DNBs forventninger mener de kan redusere sannsynligheten for en renteheving i juni.
DNB venter at samlet inflasjon også vil havne på 3,0 prosent på årsbasis. Det vil i så fall være ned fra 3,4 prosent i april. Norges Bank ventet her før påske en total årsvekst på 3,3 prosent.
I april var altså den underliggende årsveksten på 3,2 prosent. Det var omtrent på linje med gjennomsnittet så langt i år. Kjerneinflasjonen i mars og april var i tråd med Norges Banks prognoser fra mars. Det skal sies at Norges Banks anslag ikke tok hensyn til de lavere drivstoffavgiftene.
Det ligger an til positive overraskelser hvis DNB får rett. Men, risikoen for begge utfallene er skjev på oppsiden. Med andre ord frykter meglerhuset at tallene havner høyere enn de tror.
DNB venter at månedsveksten i mai var uendret. Til sammenlikning steg kjerneprisene med 0,2 prosent fra april til mai i 2025. Baseeffektene spiller som vanlig inn. DNB skriver at medianveksten i kjerneprisene i mai de seneste ti årene har vært 0,26 prosent.
Hvis vi ser på hovedkategoriene i fjor, steg norske varer utenom energi i mai 2025 med 1,3 prosent. Det skjer neppe i år, på grunn av matvareprisene (se under). Energivarer steg med hele 5,1 prosent.
Veldig variabelt
Prisene på strøm i mai hadde en blandet utvikling. Tall fra Fortum viser en nedgang på Østlandet, men en oppgang på Sør- og Vestlandet. På nordvestlandet og i Trøndelag var det et kraftig prisfall, i Nord-Norge en ditto prisøkning.
Importvarene i fjor steg med 0,5 prosent i mai. De kan ha steget mer, og import teller mye i KPI. Så har vi tjenester, som teller heøe 53-54 prosent av totalen. For ett år siden var tjenesteinflasjonen på lave 0,2 prosent. Husleieprisene viste i mai 2025 en økning på 0,1 prosent, her blir det neppe store utslag.
Hva vil så påvirke maitallene ifølge DNB? Matvareprisene steg i mai i fjor med hele 2,8 prosent. Men i 2025 var påsken i april, slik at mai da fikk prisrekylen. Det var ikke tilfelle i år. En typisk matvareøkning i mai er på 0,3 prosent.
DNBs egen undersøkelse av matvareprisene peker mot et fall på 0,5 prosent. Meglerhusets statistiske modell indikerer en økning på 0,9 prosent. I analysen legger de til grunn at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 0,2 prosent fra april til mai.
Så har vi statlige subsidier til kollektivtransport. Den er beregnet å redusere kjerneinflasjonen med i underkant av 0,1 prosentpoeng.
DNBs modell for kategorien «møbler, husholdningsartikler og løpende vedlikehold av boligen» indikerer en oppadgående trend. Det gjelder selv om kategorien fortsatt er følsom for valutakursutviklingen.
Kronen påvirker
DNB har lagt inn et prisfall på 0,5 fra april til mai. I tillegg ventes den sterkere kronen å ha dempet prisene på kjøretøy og klær.
Under har vi gjengitt DNBs anslag fordelt på de ulike underkategoriene. Kolonnen i midten angir ventet månedsvekst, kolonnen til høyre antatt årsvekst. Generelt kan man si at månedsanslagene ikke viser noen dramatiske endringer for noen av kategoriene.
