Sjokkoppgang for norske varer: Opp 5,7 prosent fra april 2025

Tall fra SSB mandag morgen viser at prisene i april steg med 0,4 prosent. Fra april 2025 til april 2026 er årsveksten på 3,4 prosent. Den underliggende prisveksten det seneste året er på 3,2 prosent, etter en økning på 0,7 prosent i foregående måned.

Norges Bank ventet i mars en årsvekst i kjerneinflasjonen på 3,2 prosent, DNB Carnegie 3,3 prosent. Sentralbanken trodde samlet årsvekst hadde økt til 3,7 prosent, men fikk trolig ikke med seg avgiftskuttene på drivstoff. Men spådommen for kjerneinflasjonen var en innertier.

DNB ventet en samlet årsvekst på 3,5 prosent. Meglerhuset skrev på morgenen at hvis inflasjonen overrasker på oppsiden, kan det styrke synet om at rentekuttene fra i fjor må reverseres raskere enn tidligere antatt. Da er det økt sannsynlighet for renteheving allerede i juni. Fasiten ble altså det motsatte.

Påskeeffekter

I mars var den kraftige økningen i drivstoffprisene et tema. April er preget av lettelser i drivstoffavgiftene.  Men det var i stor grad matvareprisene som trakk opp veksttakten i KPI-JAE for april. Sammenlignet med samme måned i fjor var prisene på matvarer 6,1 prosent høyere i år.

– Som ventet ble det en økning i tolvmånedersveksten i matprisene i april. I år kom påsketilbudene på mat og drikke i mars, mens vi i fjor fikk vi de fleste tilbudene i april, sier Espen Kristiansen i SSB i en pressemelding.

I år steg prisene på matvarer 2,8 prosent fra mars til april, mens de falt 2,6 prosent måneden før.

Les også:

– Norges Bank har snudd på grunn av en gjenstridig inflasjon

Samme nivå

– Matprisene var i april samlet sett tilbake på omtrent samme nivå som de var i februar, etter påsketilbudene i mars, sier Kristiansen.

Men prisene på drivstoff og smøremidler falt med 10,6 prosent fra mars til april. Det kraftige fallet kommer etter en rekordsterk oppgang forrige måned. SSB viser til Stortingets vedtak om kutt i veibruksavgiften på bensin og diesel med virkning fra 1. april i år.

– I mars bidro strøm og drivstoff til å trekke prisveksten opp, mens de samme varene denne måneden bidro til å dempe veksttakten i KPI. En av grunnene er kutt i drivstoffavgiftene, sier Kristiansen.

Bredt basert

Handelsbanken skriver i en kort kommentar til tallene at inflasjonen er fremdeles for høy. Det er en viktig årsak til at Norges Bank hevet renten igjen forrige uke. Den underliggende inflasjonen er bredt basert. Den biter seg fogså ast og med utsikter til fortsatt høy lønnsvekst så vil det ta tid å få inflasjonen ned til målet. 

Faren er om inflasjonsforventningene biter seg fast. Da øker det risikoen for at inflasjonen blir liggende over målet lenge. Men ettersom kjerneinflasjonen var som ventet av Norges Bank både i mars og april, er den helt rentenøytralt. 

Handelsbanken tror ikke Norges Bank er ferdige med rentehevingene. Men inntil videre så holder de på prognosen om at Norges ank avventer til september før de leverer neste heving.

Les også:

De farlige forventningene

Opp 3,4 prosentpoeng

Årsveksten for importerte varer i april økte til 2,6 prosent fra 2,4 prosent i mars. Importvarer står for en snau tredjedel av konsumprisveksten. I kjerneinflasjonen er årsveksten på 2,2 prosent.

Norskproduserte varer utenom energi økte med hele 5,7 prosent fra april 2025 til april 2026. I februar var årsveksten på 2,4 prosent, trukket ned av matvareprisene. Men forskjellen fra mars er altså en økning på 3,3 prosentpoeng.

Tjenester er blitt 2,8 prosent dyrere det seneste året, mot 3,6 prosent for en måned siden. Men her er det en forskjell mellom total prisvekst og kjerneinflasjonen. I sistnevnte er økningen på 3,3 prosent.

Uendret husleievekst

Husleie er siden april 2025 opp 3,9 prosent i KPI-tallene, som i mars. Månedsveksten var på 0,2 prosent. Husleiekomponenten i KPI består av både beregnet og betalt husleie. Husleie teller nå over fjerdeparten av konsumprisindeksen.

Tjenester utenom husleie er opp 2,1 prosent fra april 2025 til april 2026 totalt, 3,1 prosent i kjerneinflasjonen. Men tjenester med såklat andre viktige priskomponenter er opp med 4,2 prosent i perioden. Dette er tjenester hvor ikke prisene er administrert av det offentlige. Og denne gruppen vekter hele 16,3 prosent av total KPI.