ET NYTT OMRÅDE RUNDT FABRIKKEN: Vest Entreprenør og Lars Berland Eiendom har også utarbeidet et planinitiativ som omfatter naboeiendommene i Strandgaten 133 og 137.

Fra sardiner til kontorer: Historien om hermetikkfabrikken i Strandgaten

Hermetikkfabrikken i Strandgaten 129 i Sandnes er et av de tydeligste sporene etter byens industrielle historie. Samtidig ligger bygget i sentrum av planene for utviklingen av Norestraen – der ambisjonen er å bevare fabrikken og la den bli det historiske tyngdepunktet i et nytt kontor- og næringsområde langs fjorden.

Publisert Sist oppdatert

Langs Gandsfjorden, i den gamle industrigaten Strandgata, ligger hermetikkfabrikken som i sin tid skulle bli Sandnes’ svar på Stavangers sardinfabrikker. Bygget ble grunnlagt av Lars Johnsen, og reist rundt første verdenskrig, i en periode da hermetikkindustrien langs vestlandskysten vokste kraftig og sardiner fra Rogaland ble eksportert til markeder over hele verden.

– I Sandnes gikk lokale investorer sammen for å etablere en fabrikk som kunne konkurrere med industrien i Stavanger. Fabrikken ble oppført som et moderne produksjonsanlegg for sin tid, med flere etasjer og tekniske løsninger som gjorde det mulig å håndtere store mengder fisk. Oppvarmingen og røykeprosessen var basert på vedfyring, og eik ble fraktet til fabrikken med båt fra Dale for bruk i røykeovnene, forteller Lars Berland, eier av Lars Berland Eiendom som står for transformasjonen av bygget.

Fabrikken fikk imidlertid ikke et like langt liv som mange av de store hermetikkbedriftene i Stavanger. Etter en periode gikk virksomheten konkurs. Samtidig kollapset også finansieringen bak prosjektet – banken som hadde vært med på å finansiere satsingen gikk selv over ende i de økonomisk turbulente årene etter første verdenskrig. Dette var ikke uvanlig i hermetikkindustrien på Vestlandet, hvor flere fabrikker og investorer ble rammet da eksportmarkedet for sardiner sviktet i mellomkrigstiden.

Bygget i Strandgaten 129 ble likevel stående, og fikk ulike funksjoner i flere tiår etter at hermetikkproduksjonen opphørte, frem til rundt 1970.

– Alt for mange av de historiske byggene i byens arnested ble dessverre revet bygg for bygg frem til de gjenværende byggene heldigvis ble vernet av en fremsynt byantikvar rundt år 1995, fremhever Berland.

Et ekte Sandnes-bygg

Selve bygningen er tett knyttet til Sandnes’ egen industrihistorie. Den er oppført i murstein som er produsert i byen som i sin tid var kjent for sin mursteinsindustri, og står på den karakteristiske leiregrunnen som alle produktene i Sandnes ble produsert fra.

– Bygget er veldig lokalt forankret. Sandnes-murstein er ryggraden til bygget, og er en del av byens egen industrihistorie, sier Berland.

I dag regnes hermetikkfabrikken som et av de viktigste kulturminnene i Sandnes og en sentral historiebærer langs Norestraen.

– Fylkesdirektøren vurderer bygget til å ha vesentlig regional verneverdi, som det eneste gjenstående bygget etter hermetikkindustrien i Sandnes, og generelt ett av få slike bygg som står igjen etter denne industrien i regionen, utdyper han.

Idiss: Er det stavangerske uttrykket for etiketter på hermetikkbokser, avledet fra «iddikett» (etikett). Disse etikettene, som florerte fra 1900-tallet, er samleobjekter og utgjør en viktig del av Stavangers industrihistorie, med anslagsvis 40.000–50.000 ulike varianter.

 

Et kjærlighetsprosjekt

De siste årene har Lars Berland Eiendom startet arbeidet med å rehabilitere bygget. Restaureringen er omfattende, og mye av arbeidet har handlet om å tilbakeføre bygget til sitt opprinnelige uttrykk.

– Dette er et kjærlighetsprosjekt. Det er fryktelig dyrt å restaurere gamle industribygg, men vi ønsker å bevare kvalitetene og historien i bygget. Det er viktig for oss, sier han, som selv har planer om å sitte i bygget.

Blant annet blir de gamle støpejernsvinduene rekonstruert. For å få alt riktig er de originale vinduene, som de tilfeldigvis fant i veggene, levert til Danmarks siste håndverksstøperi for å gjenskape de originale støpejernsvinduene. Samtidig er alt av fabrikkens opprinnelige konstruksjon fortsatt bevart.

– Det er utrolig mye av det gamle fortsatt i bygget. Vi finner håndverktøy som arbeiderene i hermetikkfabrikken kanskje har gjemt unna, og hermetikkbokser som er stukket inn i veggene, forteller Berland og fortsetter entusiastisk: – Vi vet også at det var en stor og ødeleggende brann for bedriften på et tidspunkt, da vi rev ned moderne lettvegger fra 1969 ser vi at sotet fra brannen fortsatt henger på murstenene. Det er en sjelden tidskapsel i Sandnes egentlig.

Planen for ombygningen er at de kun monterer glass-skillevegger i lokalene, slik de står med alt av bruksspor og historikk som ligger i konstruksjonene, samt nødvendig tiltak for lyd og inneklima.

– Man skal fortsatt sitte i de samme lokalene som fabrikkarbeiderne gjorde i 1910, sier Berland.

Et nytt område rundt fabrikken

 Hermetikkfabrikken ligger på en sjønær tomt på rundt 9 mål, og i flere år har spørsmålet om hva området skal bli vært diskutert. Vest Entreprenør og Lars Berland Eiendom har derfor utarbeidet et planinitiativ som også omfatter naboeiendommene i Strandgaten 133 og 137.

Planen er å utvikle området helhetlig, med hermetikkfabrikken som det historiske tyngdepunktet.

Arkitekt Anders Westlye Sølvberg i Vestly Arkitektur, har arbeidet med konseptet for området. Ambisjonen er å bevare fabrikken og samtidig gi den en ny funksjon.

– Hermetikkfabrikken er et av de viktigste kulturminnene i Sandnes og en sentral historiebærer for den gamle bebyggelsen på Norestraen. Den blir det historiske tyngdepunktet i prosjektet og setter premissene for resten av utformingen, sier Sølvberg. Planen er å rehabilitere bygget og transformere det til kontorlokaler.

– Vi arbeider etter prinsippet om vern gjennom bruk. Bygget skal tilbakeføres til sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk og samtidig få en ny funksjon som attraktive kontorlokaler, sier han.

Kontorbygg inspirert av industrien

Rundt hermetikkfabrikken foreslås det oppført fire nye næringsbygg, hovedsakelig for kontorformål. Arkitekturen skal ta utgangspunkt i Sandnes’ industrielle historie.

– Utformingen bygger på en analyse av byens historie og bygningstypologi. Vi viderefører de enkle industriformene som tidligere preget bebyggelsen langs Gandsfjorden, med saltak, rytmiske fasader og materialbruk som harmonerer med de eldre fabrikkene, sier Sølvberg, og fortsetter: – Selve bygningsvolumet er inspirert av hvordan industribyggene i området historisk ble utvidet i etapper. Oppdelingen av volumene henter referanser fra blant annet Mikkelsens Møbelfabrikk, og gjør at det nye bygget harmonerer med hermetikkfabrikken både i skala og høyde.

Det største kontorbygget planlegges nord for hermetikkfabrikken. Bygget er foreslått med et bruksareal på rundt 3.500 kvadratmeter og kan gi kontorarbeidsplasser til mellom 200 og 300 personer.

Berland ser for seg at typiske leietakere her vil være selskaper som ønsker en plassering i bysentrum, samtidig som de vil ha lydløse og grønne uteområder. Normalt må man velge enten eller.

– Denne tomten er den eneste private i Sandnes kommune hvor et kontormiljø kan være i bysentrum, med bussvei og holdeplass langs tomten og samtidig ha både park og havutsikt fra kontorstolen, og høye bølger fra fjorden som slår inn over uteområdene når været er dårlig, sier Berland.

Videre trekker han frem at Sandnes kommune i flere år har jobbet med å skape attraktive kontorarbeidsplasser i byen og prøvd å bli en næringsadresse, men at dette har vist seg å være vanskelig, da Forus Næringspark, områdene rundt og Stavanger fremdeles blir valgt fremover Sandnes sentrum.

– Faktum er at det bare er én privat bedrift med mer enn 100 kontorarbeidsplasser i Sandnes sentrum og ingen mellom 50 og 100. Vi tror at beliggenheten til dette prosjektet er ideell, i randsonen av Sandnes sentrum og med nærhet til Forus, sier han og understreker at dette området er lett tilgjengelig med bil fra motorveien, i tillegg til kollektivdekningen langs den nye bussveien og topp moderne sykkelvei til både Sandnes og Stavanger.

– Kulturmiljøet på Norestraen og tilknytningen til fjorden, danner grunnlag for et helt spesielt næringsområde med stor kvalitet og attraktive arbeidsplasser, fortsetter Berland.

 

En ny sjøfront

En viktig del av konseptet er å åpne sjøfronten for publikum. Foran hermetikkfabrikken planlegges et grønt byrom med park og tilgang til Gandsfjorden.

 – Vi ønsker å reetablere den gamle viken langs fjorden og gjøre sjølinjen tilgjengelig for allmennheten, sier Sølvberg.

Planene innebærer også etablering av en offentlig allmenning mellom Strandgata og fjorden.

– Allmenningen vil bli et grønt rekreasjonsområde med plass til opphold, lek og bading, samtidig som den sikrer visuell kontakt mellom gaten og fjorden, sier arkitekten.

Ambisjonen er at området på sikt kan bli en del av en sammenhengende strandpromenade langs Gandsfjorden.

Reiseliv og beredskap

I den nordlige delen av planområdet foreslås det også et bygg rettet mot reiseliv og turisme. Bakgrunnen er forventninger om økt cruisetrafikk til Sandnes havn.

Planene inkluderer også en offentlig tilgjengelig helikopterlandingsplass for beredskap.

– Sandnes sentrum har i dag ingen egnet landingsplass for helikopter. En plassering her vil være viktig i beredskapssituasjoner, for samtlige offentlige helikopter operatører, påpeker Sølvberg.

Selskapene i Berlands konsern jobber også over hele Norge med større kaiutbygginger, og eiendomsprosjekter. Derfor er eget helikopter et av de viktigste verktøyene både for drift og representasjon.

– I flere år har området blitt brukt som selskapets egen heliport, så når kontormiljøet flytter inn på ny adresse er det essensielt at helikopteret følger med på flyttingen, sier Berland.

Et industribygg som setter premissene

 Selv om planene innebærer ny bebyggelse, er utgangspunktet at hermetikkfabrikken fortsatt skal være det sentrale elementet i området.

Den historiske bygningen skal restaureres og brukes videre, mens ny arkitektur skal tilpasses både i skala og uttrykk.

Dermed kan hermetikkfabrikken i Strandgaten 129 få en ny rolle i Sandnes – ikke lenger som produksjonssted for sardiner, men som historisk fundament for utviklingen av et nytt næringsområde langs Gandsfjorden.

 

Powered by Labrador CMS