ET NYTT OMRÅDE RUNDT FABRIKKEN: Vest Entreprenør og Lars Berland Eiendom har også utarbeidet et planinitiativ som omfatter naboeiendommene i Strandgaten 133 og 137.Illustrasjon: Vestly Arkitektur
Fra sardiner til kontorer: Historien om hermetikkfabrikken i Strandgaten
Hermetikkfabrikken i Strandgaten 129 i Sandnes er et av de tydeligste sporene etter byens industrielle historie. Samtidig ligger bygget i sentrum av planene for utviklingen av Norestraen – der ambisjonen er å bevare fabrikken og la den bli det historiske tyngdepunktet i et nytt kontor- og næringsområde langs fjorden.
Langs
Gandsfjorden, i den gamle industrigaten Strandgata, ligger hermetikkfabrikken
som i sin tid skulle bli Sandnes’ svar på Stavangers sardinfabrikker. Bygget
ble grunnlagt av Lars Johnsen, og reist rundt første verdenskrig, i en periode
da hermetikkindustrien langs vestlandskysten vokste kraftig og sardiner fra
Rogaland ble eksportert til markeder over hele verden.
Annonse
– I
Sandnes gikk lokale investorer sammen for å etablere en fabrikk som kunne
konkurrere med industrien i Stavanger. Fabrikken ble oppført som et moderne
produksjonsanlegg for sin tid, med flere etasjer og tekniske løsninger som
gjorde det mulig å håndtere store mengder fisk. Oppvarmingen og røykeprosessen
var basert på vedfyring, og eik ble fraktet til fabrikken med båt fra Dale for
bruk i røykeovnene, forteller Lars Berland, eier av Lars Berland Eiendom som
står for transformasjonen av bygget.
Annonse
Fabrikken fikk imidlertid ikke et like langt liv som mange av de store
hermetikkbedriftene i Stavanger. Etter en periode gikk virksomheten konkurs.
Samtidig kollapset også finansieringen bak prosjektet – banken som hadde vært
med på å finansiere satsingen gikk selv over ende i de økonomisk turbulente
årene etter første verdenskrig. Dette var ikke uvanlig i hermetikkindustrien på
Vestlandet, hvor flere fabrikker og investorer ble rammet da eksportmarkedet
for sardiner sviktet i mellomkrigstiden.
Bygget i Strandgaten 129 ble likevel stående, og fikk ulike funksjoner
i flere tiår etter at hermetikkproduksjonen opphørte, frem til rundt 1970.
Annonse
– Alt for mange av de historiske byggene i byens arnested ble dessverre
revet bygg for bygg frem til de gjenværende byggene heldigvis ble vernet av en fremsynt
byantikvar rundt år 1995, fremhever Berland.
Et
ekte Sandnes-bygg
Selve
bygningen er tett knyttet til Sandnes’ egen industrihistorie. Den er oppført i murstein
som er produsert i byen som i sin tid var kjent for sin mursteinsindustri, og
står på den karakteristiske leiregrunnen som alle produktene i Sandnes ble
produsert fra.
–
Bygget er veldig lokalt forankret. Sandnes-murstein er ryggraden til bygget, og
er en del av byens egen industrihistorie, sier Berland.
I dag regnes
hermetikkfabrikken som et av de viktigste kulturminnene i Sandnes og en sentral
historiebærer langs Norestraen.
– Fylkesdirektøren
vurderer bygget til å ha vesentlig regional verneverdi, som det eneste
gjenstående bygget etter hermetikkindustrien i Sandnes, og generelt ett av få
slike bygg som står igjen etter denne industrien i regionen, utdyper han.
Idiss: Er det stavangerske uttrykket for etiketter på hermetikkbokser, avledet fra «iddikett» (etikett). Disse etikettene, som florerte fra 1900-tallet, er samleobjekter og utgjør en viktig del av Stavangers industrihistorie, med anslagsvis 40.000–50.000 ulike varianter.Foto: Norsk hermetikkmuseum
Et
kjærlighetsprosjekt
De
siste årene har Lars Berland Eiendom startet arbeidet med å rehabilitere
bygget. Restaureringen er omfattende, og mye av arbeidet har handlet om å
tilbakeføre bygget til sitt opprinnelige uttrykk.
–
Dette er et kjærlighetsprosjekt. Det er fryktelig dyrt å restaurere gamle
industribygg, men vi ønsker å bevare kvalitetene og historien i bygget. Det er
viktig for oss, sier han, som selv har planer om å sitte i bygget.
Blant
annet blir de gamle støpejernsvinduene rekonstruert. For å få alt riktig er de
originale vinduene, som de tilfeldigvis fant i veggene, levert til Danmarks
siste håndverksstøperi for å gjenskape de originale støpejernsvinduene. Samtidig
er alt av fabrikkens opprinnelige konstruksjon fortsatt bevart.
–
Det er utrolig mye av det gamle fortsatt i bygget. Vi finner håndverktøy som
arbeiderene i hermetikkfabrikken kanskje har gjemt unna, og hermetikkbokser som
er stukket inn i veggene, forteller Berland og fortsetter entusiastisk: – Vi
vet også at det var en stor og ødeleggende brann for bedriften på et tidspunkt,
da vi rev ned moderne lettvegger fra 1969 ser vi at sotet fra brannen fortsatt
henger på murstenene. Det er en sjelden tidskapsel i Sandnes egentlig.
Planen
for ombygningen er at de kun monterer glass-skillevegger i lokalene, slik de
står med alt av bruksspor og historikk som ligger i konstruksjonene, samt
nødvendig tiltak for lyd og inneklima.
– Man
skal fortsatt sitte i de samme lokalene som fabrikkarbeiderne gjorde i 1910,
sier Berland.
Et
nytt område rundt fabrikken
Hermetikkfabrikken
ligger på en sjønær tomt på rundt 9 mål, og i flere år har spørsmålet om hva
området skal bli vært diskutert. Vest Entreprenør og Lars Berland Eiendom har
derfor utarbeidet et planinitiativ som også omfatter naboeiendommene i
Strandgaten 133 og 137.
Planen
er å utvikle området helhetlig, med hermetikkfabrikken som det historiske
tyngdepunktet.
Arkitekt
Anders Westlye Sølvberg i Vestly Arkitektur, har arbeidet med konseptet for
området. Ambisjonen er å bevare fabrikken og samtidig gi den en ny funksjon.
–
Hermetikkfabrikken er et av de viktigste kulturminnene i Sandnes og en sentral
historiebærer for den gamle bebyggelsen på Norestraen. Den blir det historiske
tyngdepunktet i prosjektet og setter premissene for resten av utformingen, sier
Sølvberg. Planen
er å rehabilitere bygget og transformere det til kontorlokaler.
–
Vi arbeider etter prinsippet om vern gjennom bruk. Bygget skal tilbakeføres til
sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk og samtidig få en ny funksjon som
attraktive kontorlokaler, sier han.
Kontorbygg
inspirert av industrien
Rundt
hermetikkfabrikken foreslås det oppført fire nye næringsbygg, hovedsakelig for
kontorformål. Arkitekturen skal ta utgangspunkt i Sandnes’ industrielle
historie.
–
Utformingen bygger på en analyse av byens historie og bygningstypologi. Vi
viderefører de enkle industriformene som tidligere preget bebyggelsen langs
Gandsfjorden, med saltak, rytmiske fasader og materialbruk som harmonerer med
de eldre fabrikkene, sier Sølvberg, og fortsetter: – Selve bygningsvolumet er
inspirert av hvordan industribyggene i området historisk ble utvidet i etapper.
Oppdelingen av volumene henter referanser fra blant annet Mikkelsens
Møbelfabrikk, og gjør at det nye bygget harmonerer med hermetikkfabrikken både
i skala og høyde.
Det
største kontorbygget planlegges nord for hermetikkfabrikken. Bygget er
foreslått med et bruksareal på rundt 3.500 kvadratmeter og kan gi
kontorarbeidsplasser til mellom 200 og 300 personer.
Berland
ser for seg at typiske leietakere her vil være selskaper som ønsker en
plassering i bysentrum, samtidig som de vil ha lydløse og grønne uteområder. Normalt
må man velge enten eller.
– Denne
tomten er den eneste private i Sandnes kommune hvor et kontormiljø kan være i
bysentrum, med bussvei og holdeplass langs tomten og samtidig ha både park og havutsikt
fra kontorstolen, og høye bølger fra fjorden som slår inn over uteområdene når
været er dårlig, sier Berland.
Videre trekker han
frem at Sandnes kommune i flere år har jobbet med å skape attraktive
kontorarbeidsplasser i byen og prøvd å bli en næringsadresse, men at dette har
vist seg å være vanskelig, da Forus Næringspark, områdene rundt og Stavanger
fremdeles blir valgt fremover Sandnes sentrum.
– Faktum er at det
bare er én privat bedrift med mer enn 100 kontorarbeidsplasser i Sandnes
sentrum og ingen mellom 50 og 100. Vi tror at beliggenheten til dette
prosjektet er ideell, i randsonen av Sandnes sentrum og med nærhet til Forus,
sier han og understreker at dette området er lett tilgjengelig med bil fra
motorveien, i tillegg til kollektivdekningen langs den nye bussveien og topp
moderne sykkelvei til både Sandnes og Stavanger.
– Kulturmiljøet på
Norestraen og tilknytningen til fjorden, danner grunnlag for et helt spesielt
næringsområde med stor kvalitet og attraktive arbeidsplasser, fortsetter Berland.
Slik vil de nye kontorbyggene se ut:
Illustrasjoner: Vestly Arkitektur
Slik vil de nye kontorbyggene se ut:
Slik vil de nye kontorbyggene se ut:
Slik vil de nye kontorbyggene se ut:
En
ny sjøfront
En
viktig del av konseptet er å åpne sjøfronten for publikum. Foran
hermetikkfabrikken planlegges et grønt byrom med park og tilgang til
Gandsfjorden.
–
Vi ønsker å reetablere den gamle viken langs fjorden og gjøre sjølinjen
tilgjengelig for allmennheten, sier Sølvberg.
Planene
innebærer også etablering av en offentlig allmenning mellom Strandgata og
fjorden.
–
Allmenningen vil bli et grønt rekreasjonsområde med plass til opphold, lek og
bading, samtidig som den sikrer visuell kontakt mellom gaten og fjorden, sier
arkitekten.
Ambisjonen
er at området på sikt kan bli en del av en sammenhengende strandpromenade langs
Gandsfjorden.
Reiseliv
og beredskap
I
den nordlige delen av planområdet foreslås det også et bygg rettet mot reiseliv
og turisme. Bakgrunnen er forventninger om økt cruisetrafikk til Sandnes havn.
Planene
inkluderer også en offentlig tilgjengelig helikopterlandingsplass for
beredskap.
–
Sandnes sentrum har i dag ingen egnet landingsplass for helikopter. En
plassering her vil være viktig i beredskapssituasjoner, for samtlige offentlige
helikopter operatører, påpeker Sølvberg.
Selskapene i Berlands konsern jobber også over hele Norge med
større kaiutbygginger, og eiendomsprosjekter. Derfor er eget helikopter et av
de viktigste verktøyene både for drift og representasjon.
– I flere år har området blitt brukt som selskapets egen heliport,
så når kontormiljøet flytter inn på ny adresse er det essensielt at
helikopteret følger med på flyttingen, sier Berland.
Et
industribygg som setter premissene
Selv
om planene innebærer ny bebyggelse, er utgangspunktet at hermetikkfabrikken
fortsatt skal være det sentrale elementet i området.
Den
historiske bygningen skal restaureres og brukes videre, mens ny arkitektur skal
tilpasses både i skala og uttrykk.
Dermed
kan hermetikkfabrikken i Strandgaten 129 få en ny rolle i Sandnes – ikke lenger
som produksjonssted for sardiner, men som historisk fundament for utviklingen
av et nytt næringsområde langs Gandsfjorden.