Revidert budsjett: Kraftig nedjustering i boliginvesteringene 

Saken er oppdatert med kommentarer fra pressekonferanse.

REGJERINGSKVARTALET (Estate Nyheter): Støre-regjeringen presenterte på morgenen hovedtallene i det reviderte nasjonalbudsjettet. Regjeringen skriver i en pressemelding at  budsjettopplegget for 2026 anslås å ha en nøytral effekt på norsk økonomi.

I najonalbudsjettet fra i fjor høst ventet regjeringen en vekst i fastlandsøkonomien på 2,1 prosent. Den totale prisveksten ble anslått til lave 2,2 prosent, kjerneinflasjonen til 2,5 prosent.

Nå er vekstanslaget for økonomien tatt ned til 1,7 prosent. Total prisvekst ventes å havne på 3,5 prosent, kjerneinflasjonen på 3,2 prosent. Til sammenlikning har Nordea Markets i sin ferske rapport på et økonomisk vekstanslag 1,5 prosent. Nordea venter en kjerneinflasjon på 2,7 prosent. Regjeringen er altså mer pessimistisk enn meglerhuset.

Inflasjonsanslagene for 2027 er på 2,6 prosent både totalt og for den underliggende prisveksten. Regjeringen legger for øvrig grunn til at tremåneders pengemarkedsrente ligger på 4,4 prosent i både år og neste år. Men her er forutsetningen det Norges Bank la til grunn før påske.

– Fordi prisveksten internasjonalt går opp, går også forventningene om rentene opp. Den gode nyhete er at prisveksten i Norge kommet ned. Men inflasjonen har bitt seg fast på rundt 3 prosent. Det er på denne virkeligheten vi legger frem vårt budsjett, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på en pressekonferanse tirsdag.

579 milliarder i uttak

Uttaket fra oljefondet ventes nå å utgjøre 2,7 prosent, mot 2,8 prosent i saldert budsjett. I løpende priser er underskuddet nå på 579 milliarder kroner, mot 579,4 milliarder for syv måneder siden. Reell underliggende utgiftsvekst i år er beregnet til 2,1 prosent, ned fra 4,1 prosent i 2025.

I saldert budsjett var underskuddet økt til 584 milliarder kroner. Nå er vi altså tilbake der vi var i fjor høst. 

– Det er positivt, budsjettet er noe mindre ekspansivt enn Norges Bank har lagt opp til, sier seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken til DN.

Les også:

Dyster rentebeskjed fra Nordea: Ingen rentenedgang i sikte

Lønnsveksten viktigst

Nelson skriver i en kort kommentar i morgenrapporten at budsjettet fortsatt skal forhandles. Men for Norges Bank er det først og fremst høy lønnsvekst snarere enn et høyt press i norsk økonomi hovedutfordringen. 

Handelsbanken vurderer effekten på renteutsiktene som svært begrenset. Budsjettet omtales som nøytralt og samlet utgjør nok ikke dette en stor forskjell for Norges Bank.

Regjeringen skriver at bruken av fondsmidler er lavere i revidert enn i vedtatt budsjett. Men impulsen i revidert budsjett øker likevel til 0,9 prosentenheter sammenlignet med 0,6 prosentenheter i vedtatt budsjett. Det skyldes at budsjettbalansen for 2025 ble bedre enn anslått i høst. 

Må nedjustere?

Anslaget for boliginvesteringene ble offentliggjort sammen med de andre nøkkeltallene nå kl 11.45. Her var estimatet i fjor høst en vekst i år på hele 11,7 prosent. Det er det ingen av de andre analysemiljøene som er i nærheten av nå. De var det heller ikke før jul. For 2027 var vekstanslaget til regjeringen 11,9 prosent.

Nå er anslagene for 2026 og 2027 henholdsvis en vekst på 3,2 prosent og 4,8 prosent.

Estate Nyheter konfronterte i oktober Jens Stoltenberg om det store spriket fra andre anslag.

– Det betyr ikke at man er enig i alle elementene i en prognose. Det betyr heller ikke at prognosene er sikre. Men vi har lagt til grunn en økning i boliginvesteringene. Blant annet ser vi at det er god vekst i privat sektor, svarte Stoltenberg.

Regjeringen skriver nå at husholdningenes konsum og boliginvesteringer kan bli svakere enn ventet. Anslagene legger til grunn at husholdningenes forbruk vil øke som følge av høyere realinntekter. Samtidig forutsettes det at husholdningene ikke vil øke spareraten. 

Økt forsiktighet kan også bidra til at husholdningenes etterspørsel etter nye boliger blir svakere enn lagt til grunn.

Underskudd på 13 prosent

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør fondsmiddelbruken 12,6 prosent.

Reegjeringen venter at aktiviteten i norsk økonomi vil å holde seg oppe både i år og neste år. Det skyldes en fortsatt lav arbeidsledighet (2,1 prosent), sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst. AKU-ledigheten ventes å holde seg stabil på 4,5 prosent.

Men konflikten i Midtøsten har bidratt til økt usikkerhet. Utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at veksten i norsk økonomi nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. En antatt vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år er nær et normalnivå (trenedvekst).