Innsigelse mot Marienlyst-utbyggingen, men Riksantikvaren gir Ferd Eiendom flere åpninger

Riksantikvarens innsigelse mot Marienlyst-utbyggingen gjelder høyden på bygningene som kommer nærmest den fredede Fysikkbygningen på Blindern og hensynet til Nedre Blindern gård. Ellers mener Riksantikvaren at det overordnede plangrepet til Ferd Eiendom er godt.

– Planen legger opp til for høye hus nært Fysikkbygningen. Dette blir høyt og massivt, og svært tett på universitetets fredede bygninger. Illustrasjonene underkommuniserer hvor mye de nye, høye bygningene vil påvirke universitetsanlegget, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Hun mener utnyttelsen i deler av planområdet er i konflikt med nasjonale kulturmiljøinteresser. Riksantikvaren viser til at Universitetet er oppført i flere byggetrinn fra 1930-tallet frem til 2000-tallet, basert på en reguleringsplan fra 1920-tallet. Fysikkbygningen sto ferdig i 1934.

«Hele nedre Blindern var planlagt slik at tårnet på den fredede Fysikkbygningen skal være det høyeste punktet og et monumentalt inngangsparti til universitetet. Universitetsområdet har nasjonal kulturmiljøverdi, som en viktig nasjonal institusjon med høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi», skriver Riksantikvaren.

Det bes derfor om at høydene på bygningene H1 og G blir redusert, slik at makshøyden blir lavere enn tårnoppbygget midt på Fysikkbygningen. Dette tilsvarer ca. åtte etasjer, inkludert eventuelle tekniske bygg og installasjoner. Også bygg H2 må reduseres i høyde.

– Derimot har vi ikke noe imot at utbyggeren plusser på høydene de mister i dette området til andre felter i planområdet, så lenge de tar tilstrekkelig hensyn til det fredete Kringkastingshuset med Store Studio og Nedre Blindern gård, kommenterer Geiran.

Riksantikvaren anbefaler også at de planlagte bygningene nært Store Studio og Kringkastingshuset blir redusert i høyde og bearbeidet.

Se også:

Videoartikkel

Venter på to gigantprosjekter