VIL FORTETTE: Kronikkforfatteren Jon-Erik Lunøe, adm. direktør i Bane NOR Eiendom, sitter på gode tomter ved jernbanestasjonene og mener fortetting er bedre enn å bygge ned natur og matjord.
VIL FORTETTE: Kronikkforfatteren Jon-Erik Lunøe, adm. direktør i Bane NOR Eiendom, sitter på gode tomter ved jernbanestasjonene og mener fortetting er bedre enn å bygge ned natur og matjord.

Kronikk fra Bane NOR Eiendom-sjefen: Bør klimafiendtlige kommuner miste reguleringsansvaret?

Når lokalpolitikere lar boligutbyggere ta natur eller matjord, fører det til store CO2-utslipp og mer biltrafikk. Skal de få lov til det, eller bør staten overta ansvaret?

Publisert

Kronikkforfatteren er Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

Norge er forpliktet til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Det er en målsetting vi ikke er i nærheten av. For å oppnå noe som monner må vi iverksette effektive tiltak, ikke bare snakke om dem som fremtidige muligheter.

I dag står transportsektoren for en tredjedel av landets utslipp. Her er veitrafikken verstingen, mens jernbanen er både areal- og energibesparende og nær utslippsfri. Derfor er det helt nødvendig at flere reiser med klimavennlig kollektivtrafikk i hverdagen og oftere lar bilen stå.

Her er kommunepolitikernes valg viktige. For det bygges stadig nye boliger og næringslokaler i mange byer og tettsteder. De bør plasseres ved knutepunkter for kollektivtrafikken, altså ved en sentrumsnær togstasjon eller bussterminal. Det er flere grunner til at dette er god og miljøvennlig distriktspolitikk:

1) Kommunene kan bevare sine grønne områder. Hver gang noen bygger ned skog, åker, myr eller jorder, frigis store mengder CO2. Vi bør isteden bygge og fortette i grå områder; altså plasser som allerede er asfaltert, gruslagt eller utbygget.

2) Når flere folk bor nær en togstasjon, reiser flere kollektivt i hverdagen. I tillegg ligger butikker, servicetilbud, barnehage og skole gjerne i gangavstand. Hvis du i tillegg jobber nær et knutepunkt for kollektivtrafikk, klarer du deg uten bil på mange reiser. Bygger kommunene derimot ut nye boliger og næringslokaler utenfor sentrum, blir folk avhengige av bil.

3) Når vi fortetter i sentrum, bygger vi leiligheter. Det er etterspurt og mangelvare i mange deler av landet. Fordelen er at leiligheter er langt mer areal- og energibesparende enn eneboliger.

4) Fortetting kan gi kommunene og regionene store gevinster. Det skaper større lokale arbeidsmarkeder og flere mennesker kommer til områder med et allerede utbygd tjenestetilbud. Fortettingen styrker samtidig utviklingen og utvekslingen av idéer – som igjen skaper verdier.

Det finnes nasjonale retningslinjer for stedsutvikling i Norge. De er oppsummert slik av Kommunal- og distriktsdepartementet:

«Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer som transformasjon og fortetting gjennom mer effektiv bruk av arealer som allerede er bebygd og i knutepunkter.»

Dessverre ser vi at retningslinjene ikke alltid blir fulgt. Her er noen eksempler på det:

· I Nittedal har de lagt ned et midlertidig bygge- og deleforbud ved jernbanestasjonen. Samtidig er det gitt grønt lys for 300 boliger i skogsområde Bjørnholtlia, langt fra både togstasjon, busstopp og kommunens sentrum. Det vil føre til CO2-utslipp fra nedbyggingen av skog og mer bilkjøring.

· I Kristiansand er det snart bygget ut en ny bydel i skogsområdet Lauvåsen, langt utenfor sentrum. Kristiansand har lenge hatt ønske om å få mer liv i sentrumsområdet Kvadraturen, der folk kan sykle og gå. Utbyggingen i Lauvåsen står i direkte motsetning til dette.

· Nordre Follo kommune har prioritert flere utbyggingsprosjekter langt utenfor Ski sentrum og den nye jernbanestasjonen. I mellomtiden er flere planer om knutepunktutvikling satt på vent.

· Oslo kommune bruker svært lang tid på behandling av boligprosjekter. Det fører til at flere eiendomsutviklere ser mot hovedstadens nabokommuner. Det legger et press på dem for å sørge for stadig nye utbyggingsklare områder og rask saksbehandling. Det øker risikoen for nedbygging av grønne områder, og prosjekter som ikke gir god knutepunktutvikling.

Nye bygg og veier er det som stjeler mest skog og dyrka mark i Norge. Nedbyggingen fører til utslipp, tap av artsmangfold og færre produktive områder for jord- og skogbruk. I perioden 1990-2019 forsvant totalt 50 kvadratkilometer hvert år, ifølge rapporten «Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren: Hvordan Norge kan redusere utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer innen 2030».

Når kommuner velger løsninger som er stikk i strid med bærekraftig utvikling, bør vi diskutere om de skal få lov til det. For klimaet er det bedre om staten overtar reguleringsansvaret, og sørger for at de nasjonale retningslinjene blir fulgt. En slik ordning kan redusere utslippene landet over. Det vil samtidig sørge for at nye utbygginger styrker kollektivtrafikken, i stedet for å øke bilbruken.

I dag legger vi premissene for våre barns fremtid. Det er åpenbart at valgene vi tar får konsekvenser utover vår egen levetid. I den sammenheng er by- og stedsutvikling viktig. Det er viktig å sørge for at mindre natur og matjord forsvinner. Det er viktig å bidra til at mer trafikk kan flyttes fra veiene til jernbanen. Toget sørger for utslippsfri transport – også til kommende generasjoner.

Powered by Labrador CMS