Nytt inflasjonssjokk i vente

Fredag kl. 8 offentliggjør SSB inflasjonstallene for mars. Der er det dessverre ingen lysning, skal vi tro analysemiljøene. 

Det seneste året har årsveksten i kjerneinflasjonen variert rundt 3,1 prosent. Den økte til 3,4 prosent i januar, men falt til 3,0 prosent i februar. Årsveksten i den samlede inflasjonen falt fra 3,6 prosent i januar til til 2,7 prosent i februar.

Hvorfor går ikke prisveksten mer ned og er til dels klart høyere enn i landene rundt oss?

Labert

– Norsk lønnsvekst har i snitt vært 5 prosent de siste fire årene. Veksten har vært på et høyere nivå, samtidig som produktivitetsveksten har vært laber. Lønnskostnadsveksten har vært klart høyere enn blant våre handelspartnere.

– Det er en viktig grunn til at det norske inflasjonsproblemet har vært mer gjenstridig hos oss. Det er også et viktig poeng at økonomien vår har holdt seg godt oppe, blant annet støttet av stimulerende finanspolitikk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

I mars venter DNB at kjerneinflasjonen økte med 0,2 prosent. Den tiårige medianøkningen er på 0,24 prosent. Til sammenligning steg kjerneprisene med 0,1 prosent i mars i fjor. DNB spår derfor at kjerneinflasjonen øker til 3,1 prosent på årsbasis.

Den samlede prisveksten antas å ha økt til 3,6 prosent. I så fall er vi tilbake der vi var i januar.

Opp 0,9 prosentpoeng

Norges Bank gjorde i mars en kraftig revidering av sine anslag etter inflasjonssjokket på begynnelsen av året. Estimatet for total prisvekst ble løftet fra 2,6 prosent til 3,5 prosent. Estimatet for kjerneinflasjonen ble tatt opp fra 2,7 prosent til 3,0 prosent.

Er det ingen lyspunkter? Jo, matvareprisene pleier å falle i mars. Nedgangen i fjor var på 0,8 prosent. DNBs statistiske modeller peker mot en nedgang i mars i år i tråd med den tiårige medianen på 1,3 prosent.

Men DNBs egen undersøkelse indikerer et fall i matvareprisene i mars på hele 3,1 prosent. I sin forhåndsvurdering har DNB lagt til grunn at matvareprisene falt med 2,5 prosent. En nedgang i tråd med deres egen matvareundersøkelse reduserer årsveksten i  kjerneinflasjonen til 3,0 prosent.

Les også:

Kritikk mot Norges Bank - slik svarer sentralbanksjefen

Gjennomslag

Bensin- og diselprisene steg kraftig i mars. Drivstoff kommer inn under gruppen «Drivstoff og smøremidler». Denne gruppen omfatter også el-billading og hurtiglading, i tillegg til bensin, diesel og smøremidler. 

DNB antar at økningen også har hatt noe gjennomslag i flypriser og andre priser.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie sier til Estate Nyheter at at drivstoff og smøremidler har en vekt på 14 promille i KPI. Den teller altså ikke all verden. Men hvis hele gruppen øker med 20 prosent fra februar til mars, vil det bidra til å øke KPI med 0,28prosentpoeng. 

Utgjør bensin og disel 80 prosent av det og de andre prisene er uendret, blir utslaget 0,20 prosentenheter.

– Og merk at i fjor falt denne varegruppen med 2,3 prosent fra februar til mars, sier Aamdal.

Baseeffekter

DNB venter at strømprisene falt med rundt 5 prosent i foregående måned. Men nedgangen i fjor var hele 16,9 prosent. Baseeffekten fra strømprisene spiller derfor inn. Og kombinert med økende drivstoffpriser bidrar den til en forventet økning i samlet inflasjon til 3,6 prosent i februar.

Under har vi gjengitt DNBs anslag for de ulike gruppene. Månedsanslaget er i den midterste kolonnen, årsvekstanslaget helt til høyre. Tittelen til DNB angir februar, men det skal være mars.

Handelsbanken ser for seg at årsveksten i kjerneinflasjonen har holdt seg i ro på 3,0 prosent. Banken gir ikke estimater for den totale prisveksten. Men, advarer Handelsbanken: De nærmeste månedene vil vi se at årsveksten i kjerneinflasjonen tar seg litt opp igjen. 

Norges Bank gjorde som kjent helomvending ved rentemøtet i mars. Den underliggende prisveksten har vist seg mye sterkere enn ventet. Det skjedde allerede i forkant av krigen mot Iran. Handelsanken mener det har potensial til å gi større inflasjonsutfordringer fremover. 

Les også:

Sjeføkonomen advarte i fjor mot det som kunne komme

Bitt seg fast

Kortversjonen er at inflasjonsoppgangen i Norge nå er bredt basert. Handelsbanken skriver at flere underliggende indikatorer tegner det samme bildet. 

Nedgangen i prisveksten har ikke bare stoppet opp. Veksttakten kan ha snudd til oppgang igjen. Øvrige analyser viser at prisveksten har bitt seg solid fast. 

Får vi overraskende sterke inflasjonstall denne gangen, er det en overhengende fare for at Norges Bank reagerer med en renteøkning i mai. Et utfall i tråd med forventningene eller litt lavere heller peker ifølge Handelsbanken mot en heving i juni.

Rentebanen til Norges Bank indikerer fullt ut at styringsrenten settes opp i juni. Handelsbanken skriver i oppdateringen at det nok kreves større og mer systematiske overraskelser på nedsiden for at Norges Bank skal avstå fra å heve renten.