Sak i Stortinget kan gi billigere boliger

Kronikkforfatter er Jøran Kallmyr, advokat og partner i Ræder Bing advokatfirma.

Både FrP og Høyre lovet på boligdagene at de ville forsøke å få med seg Senterpartiet på få fortgang i regelverksendringen. Dette kan gi grunnlag for forsiktig optimisme. Da bensinprisene skapte krise i våres, ble Sp med på å fjerne avgiftene. Det var nok langt mer kontroversielt for Sp enn å bli med på dette forslaget. Å endre regelverk har ingen budsjettmessige konsekvenser, slik at Sp står langt mer friere til å bli med slike forslag. Så skal det sies at FrP kan bare glemme å få med Sp å kutte i eiendomsskatten. Med riktig politisk håndverk er det likevel mulig å få til et politisk flertall som kan hjelpe både boligbransjen og forbrukeren til å få i gang markedet igjen.

Kort oppsummert er problemet i boligmarkedet at entreprisekostnadene har steget kraftig, mens selve boligprisene i realiteten har gått ned. Tomteeierne vil ikke selge, de venter på bedre tider. Boliggkjøperne klarer ikke kjøpe dyrere boliger på grunn av høy rente. Resultatet har blitt full stans i boligbyggingen.

I E24s omtale av forslaget pekes det på at boligbyggingen i Norge er i en dyp krise. Regjeringen ligger langt bak målet om 130.000 nye boliger innen 2030, og i februar ble det igangsatt 38 prosent færre boliger enn samme måned året før. Dette er alvorlig. Når det bygges for få boliger, særlig i pressområder, blir konkurransen om de boligene som finnes hardere. Da presses prisene opp på sikt, samtidig som nyboligmarkedet stopper opp fordi kostnadene ved å bygge blir for høye.

Derfor er det positivt at Frp retter oppmerksomheten mot kostnadssiden. Forslaget om å fjerne eller forenkle statlige krav, redusere tekniske særkrav og harmonisere regelverket mer med Sverige og Danmark er fornuftig. En rapport fra Union, omtalt i E24, viser at det er 1,1 millioner kroner dyrere å bygge en 60 kvadratmeter leilighet i Norge enn i Sverige. Ifølge rapporten skyldes 92 prosent av kostnadsforskjellen byggtekniske krav og TEK17. Det er et kraftig signal om at regelverket ikke bare beskytter kvalitet, men også bidrar til å gjøre boliger unødvendig dyre.

Noen krav er selvsagt nødvendige. Boliger skal være trygge, energieffektive og tilgjengelige. Men når kravene blir så detaljerte at de driver kostnadene kraftig opp, må politikerne tørre å spørre om nytten står i forhold til prisen. Krav til blant annet snusirkler, stikkontakter, membraner, dokumentasjon, kontroll, støy og energiberegninger kan hver for seg virke små. Samlet kan de likevel gjøre en bolig langt dyrere enn den trenger å være. Til slutt er det ikke utbyggeren som betaler regningen. Den sendes videre til boligkjøperen.

Frps forslag (se faktaboks under) er også interessant fordi det ikke bare handler om å bygge billigere. Det handler også om å gi forbrukeren større handlingsrom. Når partiet vil oppheve utlånsforskriften og la bankene gjøre en mer konkret kredittvurdering, er det et forsøk på å flytte ansvaret tilbake til dem som faktisk kjenner kundens økonomi. Det betyr ikke at alle skal få låne uansett. Bankene har allerede plikt til å avslå lån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne. Men det er stor forskjell på en ansvarlig kredittvurdering og et rigid system der egenkapitalkrav og sjablongmessige stresstester stenger ute mennesker som faktisk kan betjene et lån.

Dette er særlig viktig med dagens rentenivå. Mange leietakere betaler allerede svært høye månedlige beløp i husleie. Som Wiborg (FrP) påpeker i E24, kan en person betale 25.000 kroner i måneden i leie, men likevel få nei til boliglån som kanskje ville gitt en lavere månedlig kostnad. Det virker urimelig. Dersom en husholdning over tid har vist evne til å håndtere høye boutgifter, bør banken kunne vurdere dette konkret. Et boligmarked der solide betalere holdes utenfor fordi de ikke passer inn i en standardisert modell, er ikke sosialt treffsikkert.

Forslaget om å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere, styrke BSU-ordningen og fjerne eiendomsskatten peker i samme retning, men dette kommer ikke til å få flertall. Da må Sp bryte budsjettenigheten, og så viktig er nok ikke disse forslagene. Sp er dessuten for at kommunene selv skal få bestemme over eiendomsskatten.

Frps forslag er ikke nødvendigvis svaret på alt. Men hovedretningen er riktig. Boligkrisen løses ikke med mer byråkrati, flere særkrav og strengere standardiserte lånebegrensninger. Den løses ved å bygge mer, bygge rimeligere og gi vanlige folk større mulighet til å bruke sin faktiske betalingsevne. Nå blir det spennende å se om FrP makter å lage et flertall for sine forslag. Det må også bety at FrP må legge noen av forslagene bort for å få lokket Sp til å støtte forslaget, altså et godt politisk håndverk som den gangen Siv Jensen fikk Sv med på barnehageforliket i 2003 som løste den gangens krise i barnehagedekningen.