MAKS. 1000 KRONER: Erling Røed Larsen mener utbyggerne maksimalt bør betale 1000 kroner per m2 i infrastrukturbidrag.
Foto: Glen Widing
Erling Røed Larsen:
– Boligene ligger på feil sted
De er rigget for industriøkonomien, og Norge er en kunnskapsøkonomi.
FORNEBU (Estate Nyheter): Swedbanks ferske sjeføkonom Erling Røed Larsen var invitert av Boligprodusentenes Forening til å snakke om finanspolitiske grep som kan løfte boligbyggingen. Røed Larsen skuffet ikke forsamlingen og leverte som vanlig varene på inn- og utpust.
Han innledet retorisk med å spørre om at det er et mysterium eller paradoks at verdens rikeste land ikke har råd til å bygge boliger.
– Dere hører på spørsmålet og problemstillingen at det ikke er sant. Problemet er at det er mange hindringer for at dette skal skje. Vi skal selvfølgelig klare å bygge boliger.
– Vi har ledige og arbeidsklare personer. Når det gjelder ferdigstillelser, ligger det godt under det historiske snittet, sa sjeføkonomen.
Melk og honning
Det neste spørsmålet er om vi har det finanspolitisk handlingsrommet.
– Vi lever i et land som flyter av melk og honning og har veldig mye penger. Spørsmål tre er om vi skal gjøre det. Det er jo ikke sånn at alt vi kan gjøre skal vi gjøre. Men vi har identifisert at samfunnet har et problem.
Røed Larsen sa at de 2,7 millionene boligene vi har i dag er fine de.
– Men samfunnsøkonomisk har de ett stort problem: Boligene ligger på feil sted. De er rigget til industriøkonomien, og vi er en kunnskapsøkonomi. Boligene skal ligge andre steder, selv om dét er en veldig drøy påstand, medga han.
Høyere velferd
Da kom vi til Røed Larsens store kjepphest: Reisetiden og reiseavstanden mellom jobb og bolig. Vi snakker om sentralitet.
Både arbeidsgivere, arbeidstakere og samfunnet generelt hadde tjent på at flere hadde kunnet bo nærmere jobben. Røed Larsen hadde laget et par analyser.
Og han kom frem til at det norske folk har 41 milliarder i betalingsvillighet for å bo litt mer sentralt og høyt.
Få og dyre boliger
– Arbeidstakere sier de vil gjerne bo nærmere jobben. Arbeidsgivere sier vi vil ha tak i dere. Det er et problem når vi har realøkonomisk plass til det. Vi har finanspolitisk handlingsrom, og vi har behov for flere boliger.
– Men likevekten nå er at vi ender opp med noen få boliger som er ganske dyre. Hvis du kan gjøre noe med hva det koster per kvadratmeter, vil du få flyttet etterspørsel- og tilbudskurven. Det vil langt på vei løse problematikken.
Og nye boliger koster altfor mye å bygge i forhold til bruktboligprisene.
– Da har verdens rikeste land et problem. Folk vil titte på om skal jeg kjøpe brukt eller skal jeg kjøpe nytt. Det ser ganske attraktivt å kjøpe brukt, for da får jeg mye lavere priser. Nyboligprisene er for høye, fordi det er for mye regelverk og mange ting inne i bildet, sa Røed Larsen.
35.000 i året
Han mener myndighetene via departementene kan påvirke ganske mange av disse faktorene. Som samfunnsøkonom drømmer Røed Larsen om at antall ferdigstillelser i året er 35.000 og ikke drøyt 19.000 som i fjor.
– Sentralitetsfunksjonen forteller noe dypt om hvor folk har lyst til å bo. Arbeidsgiver vil at de skal og her, og ikke der. Boligene er feilplassert, og da er arbeidskraften feilplassert, sa Røed Larsen.
Det første grepet han ville ha gjort, er å opprette et nasjonalt organ som må se på saksbehandlingstiden. Røed Larsen mener den er uhyre viktig, fordi tid er penger. Det er mye kapital som er bundet.
Kjøperne betaler
– Til syvende og sist er det kjøperne som må betale. Og ikke bare dét, de som til syvende og sist egentlig betaler, er jo samfunnet! advarte sjeføkonomen.
– Skal du få ned nyboligprisene, må du gjøre noe med saksbehandlingstiden. Og så er det all mulig grunn til å tenke seg at forskriftene i TEK er inngripende.
I tillegg har vi fordyrende rekkefølgekrav og infrastrukturbidrag. Røed Larsen viste til et avisoppslag fra Drammen. En lokal politiker sa her at et viktig prinsipp er at kostnader til infrastruktur i stor grad bæres av utbygger og ikke av fellesskapet.
Nei
– Men jeg vil bruke hele min tyngde som samfunnsøkonom til å si nei. Kanskje skal fellesskapet ta en ny titt på denne påstanden. Da må vi tilbake til læreboken og markedskrysset. Det er mange eksempler på at markedet må ha hjelp, fremhevet Røed Larsen.
Han viste til prinsippet om eksternalitet: Det er noe som rammer noen som ikke er til stede. Disse eksternalitetene kan av og til bli feilpriset i markedet.
Eksternalitet har ikke bare negative konsekvenser. I Norge er dette synliggjort ved at det er bortimot gratis å ta utdanning. Røed Larsen sa at i kunnskapsøkonomien er det hovedsakelig slik at vi jobber sammen.
Gunstig
– Det er gunstig for kommunene og for landet å få bygd boliger. Da er det ikke nødvendigvis slik at kostnadene skal bæres av utbygger. Det kan argumenteres for at de skal bæres av fellesskapet. Det har en verdi at boligene bygges på de rette stedene.
– I siste instans betales infrastrukturkostnadene av boligkjøper. Jeg kunne ha sagt ingenting. Men jeg har foreslått at rekkefølgekrav maksimalt skal utgjøre 1000 kroner per kvadratmeter. De skal stå tidlig opp om morgenen, de som skal overbevise meg om at tallet ikke skal være lavere.
Røed Larsen sa vi må ikke glemme at i alle økonomiske modeller er det slik at kommunen gjør det som er best for kommunen.
– Men det vi egentlig vil, er at kommunen rigger til det som er best for landet. Her er det om å gjøre at noen nasjonalt tar de grepene som gjør at det skjer, var oppfordringen.
