Ida Wolden Bache: Kunstig intelligens kan påvirke rentene

Nå klokken 18 starter sentralbanksjef Ida Wolden Bache opplesningen av årstalen foran hundrevis av samfunnstopper. Det er en veldig annerledes årstale sammenliknet med de foregående talene. Da har den høye prisveksten vært et sentralt tema, senest i fjor.

Estate Nyheter skrev i går at inflasjon vil være et sentralt tema også denne gangen. Så feil kunne vi ta. Wolden Bache nøyer seg egentlig med et par setninger helt på slutten av talen. Her skriver hun at denne uken fikk vi tall som viste at prisveksten tiltok i januar. Den var høyere enn det Norges Bank ventet. 

Men Wolden Bache sier at Norges Bank vil sørge for prisveksten kommer tilbake til målet på 2 prosent. Norges Bank hevet renten mye og raskt etter pandemien. Prisveksten har kommet mye ned fra toppen. Norges Bank lettet derfor litt på bremsen gjennom to rentekutt i fjor.

Fortsatt for høy

Men renten er ikke redusert like mye som i landene rundt oss. Det skyldes at prisveksten fortsatt er for høy. Holder vi energiprisene utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024. Og det var egentlig alt om inflasjonen i årets utgave. 

Men Wolden Bache har et kapittel om verdensøkonomien og utsiktene fremover. Både ute og hjemme har husholdningenes forbruk tatt seg opp. Lønningene har steget mer enn prisene, og flere er kommet i jobb. 

Og Norges Bank tegner ikke et dystert bilde fremover. Den moderate oppgangen i økonomien vil fortsette. Kjøpekraften til husholdningen stiger videre. Men vi kan ikke puste lettet ut.

Les også:

Norges Bank sliter med inflasjonen: Og den er verre enn den ser ut til

Tillit

Wolden Bache sier til de fremmøtte at det er ikke vanskelig å se for seg scenarioer der verdensøkonomien rammes mye hardere enn det seneste året. Usikkerheten handler mer enn om toll. Det handler også om tillit til det internasjonale finansielle systemet. 

Svikter det, eller det oppstår usikkerhet om store låntakere kan betjene gjelden, kan konsekvensene bli store.

Men hva er hovedtemaene denne gangen?

Jo, det er kunstig intelligens, kronen som betalingsmiddel og kryptovaluta. I tillegg er det et avsnitt om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet. Men én interessant nyhet er det i talen.

Nå kommer referatene

Norges Bank har vært kritisert for å være for lukket og manglende kommunikasjon. Offentligheten har ikke fått innsyn i diskusjonene om hvorfor rentebeslutningene ble som de ble. Der blir det nå en endring.

Sentralbanksjefen mener at tiden er inne for å åpne litt mer opp om diskusjonene som leder frem til rentebeslutningene. I løpet av året vil derfor Norges Bank begynne å publisere et sammendrag av diskusjonene. Måleet er å få frem flere nyanser og detaljer enn i dag. Vi får derimot ikke innsyn i hvem i rentekomiteen som har sagt hva.

Og så er det kunstig intelligens (KI). Det er fortsatt usikkerhet hvor store produktivitetsgevinster KI vil gi. Anslagene spriker ifølge Norges Bank fra 0 til 8 prosentpoeng. Til sammenlikning: Innfasingen av elektrisitet i USA løftet den årlige produktivitetsveksten med om lag 1 prosentenhet fra 1919-1929.

Les også:

– Norges Bank tror inflasjonen kommer ned på 2 prosent i 2028. Det gjør ikke vi

Store omveltninger

Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre land. Vi har et stort innslag av tjenestenæringer og kunnskapsjobber, med et høyt lønnsnivå. KI kan også gi store omveltninger i næringslivet.

Men så langt er det ingen tydelige spor av KI i de brede arbeidsmarkedstallene. Det gjelder både i Norge og internasjonalt. Og hvordan vil KI påvirke renten? Det er det ifølge sentralbanksjefen for tidlig å si. 

Men løfter KI produktiviteten internasjonalt, kan investeringslysten og vekstmulighetene øke. Da kan også rentenivået over tid bli høyere enn det ellers ville ha vært, både globalt og her hjemme.

Hver sin retning

Wolden Bache sier at på kort sikt vil KI kunne redusere produksjonskostnadene og dermed dempe priveksten. Det trekker i retning av lavere styringsrenter. Men forventninger om høyere inntjening og lønnsvekst kan løfte investeringene. 

Hvis det skjer uten at tilbudssiden henger med, kan både lønns- og prisveksten tilta. Da kan styringsrentene øke, også på kort sikt.