Hun tror på regjeringens boligmål: – Ja, selvfølgelig

ESTATE NYHETER (Bjørvika): Ap-regjeringen har som kjent satt seg et ambisiøst mål: Igangsetting av 130.000 nye boliger før 2030. Målet inkluderer også omsorgsboliger og studentboliger. Boligmålet har denne våren vært oppe til mange debatter. 

Det var også et tema under Boligdagen til DNB i midten av mai. Bransjeaktører har liten tro på at målet nås. Men mangeårig boligpolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen i Arbeiderpartiet er langt mer optimistisk. På spørsmål om det er realistisk at målet nås, svarte hun:

– Ja, selvfølgelig. Hvis ikke, hadde vi aldri satt det målet. Landsmøtet har vedtatt det for neste stortingsperiode. Det har ført til at boligpolitikken har kommet høyere opp på dagsordenen og gitt en gevinst i seg selv. Vi har tort å sette oss et mål og stake ut en kurs.

Hodet på blokken

Staalesen medga at Arbeiderpartiet har lagt hodet på blokken. Men hun viste blant annet til at de har gjenreist Husbanken. For boligbyggerne har dette vært en mulighet til for å søke om boligkvalitetslån. 

– Så synes byggenæringen at dette har vært altfor lite. Det var litt overraskende under en høring i Stortinget at byggenæringen ba om en mer aktiv boligpolitikk. I tillegg er vi i gang med å standardisere, effektivisere og digitalisere planverket. 

– Det er det andre viktige virkemiddelet for å nå boligmålet. En arbeidsgruppe skal før sommeren se på hvordan vi kan lempe på krav for å få opp reguleringstakten. Vi har en lang, lang liste. Så er spørsmålet om vi som politikere klarer det.

For mange reguleringer har også vært en gjenganger denne våren. Bransjen har tryglet om at nå må det ikke komme flere nye fordyrende krav. JM-sjef Hilde Vatne sa at for tiden er det flere begrensninger som hindrer boligbyggingen. Det sender kostnadene i været.

Les også:

Plus

Plus

Selger nesten ingen store, nye leiligheter i Oslo

Strukturelt problem

– Vi klager og diskuterer mye når det er lange reguleringstider. Men nå har vi et strukturelt problem. Kostnader er veldig mange steder i landet høyere enn inntektene vi får. Det gjelder for så vidt også rundt Oslo.

– At kostnadene er så høye, er en funksjon av tid, men også av alle påleggene vi får i form av krav. De må utbyggerne og i neste omgang boligkjøperne betale, advarte Vatne.

Utfallet er at prosjekter ikke igangsettes. Løsningen er ifølge Vatne deregulering og færre regler, samt å redusere byråkratiske hindringer og begrensninger. 

– Først da kan vi løse behovet til fremtidige generasjoner.

Renten viktigst

Staalesen sa at det er et spørsmål om vi klarer å kaste vrak på alle kravene. Ethvert krav er innført med en edel hensikt. Det kan være krav knyttet til universell utforming, klima og miljø. 

– Men det viktigste vi kan gjøre for å holde kostnadene nede, er det regjeringen har som aller viktigste oppgave: Å få kontroll på renten og dempe prisveksten. 

Vatne mener intensjonen bak alle de politiske reguleringene er å beskytte kommunene.  Det var Staalesen uenig i.

– Kravene har kommet for å beskytte innbyggerne. Vi har jo folkevalgte. Kommunen blir bare en grå masse. Det er innbyggerne vi politikere er på jobb for hver eneste dag.

Les også:

Plus

Plus

Her er norgeskartene som bør skremme Kjersti Stenseng

Urettferdig

Men kommunenes dårlige økonomi hindrer boligbyggingen i flere kommune. Vatne sa at alt som er av ekstra kostnader, veltes over på de som skal inn i boligmarkedet. 

– Det er urettferdig og ikke bra. Grunneierbidraget og rekkefølgekrav må dempes litt. Vi har ikke rom i kalkylene våre for å legge på tusenvis av kroner i infrastruktur. For alle utbyggerne er det også viktig å vite når kostnadene kommer. 

– Infrastrukturen skal være klar før du begynner utbyggingen. Fra et finansielt ståsted er det helt vilt og helt umulig. Og så må vi få tilbake merverdiavgiften litt fortere når vi bygger for stat og kommune.

Incentiver

Adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge var opptatt av å gjøre noe med incentivene til kommunene. Man kan ha en premiering av kommunene der man trenger flere boliger.

– Da er jeg ganske sikker på at det kommer til å skje noe. Alle følger pengene. Så må vi diskutere plan- og bygningsloven i tillegg. Der har jeg nok mistet litt av troen på at det fører oss til ett eller annet. 

– Og én ting som slår meg, er at vi kommer ikke tilbake til der vi var. Fra finanskrisen til renten nådde en smertegrense, tålte boligbyggingen stadig flere krav og lengre reguleringsprosesser. Vi kommer ikke tilbake dit, renten kommer ikke tilbake dit. 

Lauridsen mener kostnadene antakelig må dramatisk ned hvis vi skal få noe i nærheten av de historiske volumene. 

– Èn ting er selvfølgelig at reguleringsprosessene blir raske og forutsigbare. En annen ting er de kravene vi stiller til bygg. Vi må sette opp en prioriteringsliste og ta bort noe.