NY HVERDAG: For å unngå problemer må handelen tenke nytt etter korona.
NY HVERDAG: For å unngå problemer må handelen tenke nytt etter korona.

Korona endrer detaljhandelen for alltid

I mai økte netthandelen nær 40 prosent ifølge SSB, og mye tyder på at mange vinker farvel til fysiske butikker etter koronakrisen.

Publisert

- Covid 19 er farlig for de menneskene som har underliggende sykdom. På samme måte er det farlig for næringsdrivende som mangler endringskompetanse, sitter på et stort varelager eller sliter med dårlig økonomi – det er nemlig underliggende sykdom, og da får corona-situasjonen store konsekvenser sier strategisk rådgiver Marit Elisabeth Jensen i People & Places.

Hun er ikke i tvil om at de handelsaktørene som vil leve til å se morgendagen må ta de riktige strategiske grepene. Nå.

- Det er ekstremt viktig at bransjen tar nye forbrukervarer på alvor og raskt tilpasser produkter og konsept, samt bygger opp en digital infrastruktur, slik at man kan fortsatt være relevant for kundene. Hvis ikke kan konsekvensen være oppbud eller konkurs påpeker hun.

LES OGSÅ: Bygger ny næringspark for 100 mill

Jensen er ikke alene om å belyse endrede handlevaner de seneste fire månedene. En undersøkelse Opinion har gjennomført for nettjenesten prisjakt.no kan være dårlig nytt for flere hardt pressede bransjer og butikker.

- Hver åttende nordmann har et mer positivt inntrykk av netthandel, mens 38 prosent av oss i denne perioden har handlet varer i nettbutikker som vi normalt ville kjøpt i fysisk butikk, sa daglig leder Are Vittersø nylig i en pressemelding. Noen bransjer har mer enn andre grunn til å frykte ettervirkningene av pandemien.

- Klær- og sko, parfymerier og velvære, samt sportsutstyr og friluftsliv er trolig de som kommer til å merke det hardest. Dette er kategoriene som flest oppgir at de har handlet på nett og som de vil fortsette å handle på nett, påpeker han.

LES OGSÅ: Vanvittig koronavekst

Nesten halvparten oppgir enklere prosess som hovedgrunn til sitt mer positive syn på netthandel, mens 40 prosent synes det gikk raskere enn forventet å få varene.

- Korona ser ut til å skape varige atferdsendringer i handel. Nesten halvparten som handlet mer i nettbutikker i mars, april og mai, vil fortsette med det. Tidsbesparelse, bedre priser og utvalg oppgis som de viktigste grunnene, poengterer Vittersø.

Marit Elisabeth Jensen ønsker handelsbransjen velkommen til fremtiden og sier at vi allerede er kommet til det punktet i historien som vi uten korona hadde brukt ytterligere fire, fem år på å nå.

- Å endre en vane tar 21 dager. Mange av oss har i disse månedene lært oss en ny måte å handle på - og det er irreversibelt. Det har vært enkelt å handle på nettet hos flere aktører gjennom lockdown, og dette vil fortsatt appellere til folk. Den langsiktige effekten er at det skal så mye mer til før vi oppsøker fysiske butikker igjen, legger hun til.

LES OGSÅ: Spar ut millioner for å sikre seg utviklingstomter

- Betyr dette fysisk butikkdød?

- Både ja og nei. Alle butikker med en fysisk plattform må jobbe mye, mye mer med opplevelser i butikken. Å skaffe seg kunder på nett er imidlertid blitt dyrt, derfor kommer den fysiske butikken til å spille en annen rolle enn før. I fremtiden blir de mer en markedsføringskanal som skaffer kunder til nettbutikken din enn et sted der transaksjonene skjer. De som ikke bygger en digital infrastruktur nå har ikke livets rett – det gjelder også kjøpesentre, poengterer Jensen.

Moderne handel dreier seg om løpende kontakt med kundene for å dekke deres behov her og nå – ikke om tre måneder. Kundeservice blir med andre ord enda viktigere enn før.

- I USA snakker noen aktører om at publikum vil hamstre mer enn før, altså å storhandle få ganger i stedet for å stikke innom butikker i nye og ned som før. Er vi på vei dit?

- Jeg håper virkelig ikke det skjer, for det blir en katastrofe for bylivet vårt. I Norge var det ikke behov for å hamstre mat, i tillegg var dagligvarebransjen veldig flinke til å trygge oss forbrukere med å si at de hadde nok varer og løpende leveringer. Hamstring er nok mer relevant i regioner der smittefaren er høyere enn her. Nordmenn er ikke redde for å gå ut gitt det lave smittetrykket vi har nå. dessuten synes vi jo det er fint å treffe andre mennesker, sier hun.

LES OGSÅ: Erstatter signalbygget i sentrum med et nytt

Jensen er derimot helt klar på at hun misliker utspill ala Telenor-sjefen som mener de ansatte kan jobbe hjemmefra for alltid.

- At en stor aktør sier slikt er også katastrofalt for bylivet. Tenke deg alle kaffebarene som er avhengige av perioden mellom klokken 7 og 11 da folk er på vei til jobb, og alle butikkene som betjener folk som er på vei hjem fra jobb. Det er snakk om store summer. Hvis alle skal sitte hjemme eller på hytta i stedet for å gå på jobben vil det gå hardt ut over mange handelsaktører i byen, sier hun.

- Blir 2020 et tidsskille som vi i fremtiden sier før og etter om?

- Vi kan i alle fall si at den store disrupsjonen skjedde i 2020, med store skifter i forbrukeratferden og måten vi handler på. Det skiftet skjedde så raskt at det ble vanskelig for mange butikker å endre seg. Noen var flinke og klarte seg godt, andre henger fortsatt igjen. Forbruket vårt har økt denne våren og det har nok litt med å gjøre at vi er rentedopa. Det ser også ut som at norsk økonomi er på vei opp igjen, men vi skal ikke glemme at vi er eksponert for hva som skjer internasjonalt. Hvis resesjonen holder seg i andre land kan det stoppe opp hos oss også, minner hun om.