Juss:

UTLEIE TIL BESVÆR: Huseieren krevde å få kjøpet hevet da utleiehybelen viste seg å være ulovlig. Det ville ikke retten være med på. Ill. foto

Kjøpte hus med utleieenhet for å få skattefri inntekt. Det var bare en hake

Utleiehybelen er ulovlig, men likevel får ikke de nye eierne heve kjøpet. – Slipper eventuelle utfordringer med leietakere og jobben rundt dette, poengterer retten.

Publisert Sist oppdatert

I juli 2021 inngikk et ektepar avtale om kjøp av en enebolig i Ullensaker. Kjøpesummen var 6,7 millioner kroner

På eiendommen står en enebolig oppført i 2005 på 178 kvadratmeter. Eiendommen har videre en dobbel garasje oppført i 2007, hvor andre etasje ble innredet til en utleiedel i 2016 og ferdigstilt i 2017.

Markedsført med godkjent utleieenhet

Eiendommen ble tydelig markedsført som en enebolig med godkjent utleieenhet. Dette fremgår en rekke steder i salgsdokumentene. I prospektets forside stor det blant annet «Godkjent utleiedel» og videre i prospektet het det «Godkjent utleiedel over garasjen».

Leieinntekten ble opplyst å være 8.500 kroner per måned.

I egenerklæringskjemaet skrev selger «Godkjent av Ullensaker kommune som bruksendring av rom om utleieleiligheten.

Etter overtakelse, og etter å ha leid ut utleiedelen til en slektning i noe tid, ønsket kjøper å leie ut hybelen via Utleiemegleren AS. Ett av vilkårene for å kunne leie ut via Utleiemegleren, var at utleiedelen var godkjent for utleie.

Da kjøper kontaktet Ullensaker kommune og fikk tilsendt vedtaket vedrørende utleiedelen, oppdaget kjøper at vedtaket ikke innebar en godkjennelse av utleiedelen som en selvstendig boenhet, men kun en bruksendring fra loftsbod til anneks. Det fremkom uttrykkelig av vedtaket at det ikke var tillatt med vann- og kloakkinstallasjoner i utleiedelen.

Den aktuelle byggesøknaden gjaldt endring fra loftsbod til stue, bod og soverom, som en del av hovedboligen, altså i praksis et anneks, og at etablering av en selvstendig boenhet/utleiedel over garasjen ikke var omsøkt.

Kjøper reklamerte til selger i juli 2022, senere er det reklamert over feil på varmekabler. Ytterligere fikk kjøper en overraskelse da de kommunale avgiftene ble doblet etter kjøpet, noe de nye eierne mener selgerne har holdt skjult.

Rettsmekling mellom partene førte ingen vei. Kjøper tok deretter saken til retten, med ett mål for øye: Å få handelen hevet. I tillegg til alle manglene, er det fra kjøper vist til at de har «mistet all tillit til selger og megler».

Megler: - Gikk litt fort

Saken gikk for Romerike og Glåmdal tingrett i slutten av mars i år. I april kom dommen, og retten slår først og fremst fast at megler skulle ha sjekket lovligheten rundt utleieleiligheten. I retten bekreftet megleren at hun «nok hadde lest dokumentene litt fort».

- Etter rettens vurdering er en av meglerens viktigste oppgaver å nøye sjekke informasjon rundt eiendommen som skal selges, skriver tingrettsdommer Thomas Johansson.

Retten kommenterer selgers ansvar slik:

- Etter rettens vurdering er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at selger kjente til denne opplysningen, men retten mener selger burde ha kjent til dette. Det er selger som har gjort om garasjen til en hybelleilighet. Selv om han har satt bort jobben til profesjonelle, var han tiltakshaver. Selger burde derfor ha satt seg inn i hva han søkte om og hva kommunen ga tillatelse til.

Når det gjelder avgiftssjokket på de kommunale kostnadene, vurderer retten det slik at selger hverken kjente til - eller burde kjenne til - at Ullensaker kommune skulle foreta nesten en dobling av avgiftene fra et år til det neste.

- Selger bodde i utlandet, det er ikke sannsynliggjort at han fikk informasjon fra kommunen om dette før salget. Det kan ikke forventes at selger følger med i media/aviser e.l for å se hva som skjer fremover i kommunen. Retten mener heller ikke megler har plikt til å sjekke hva kommunale/statlige avgifter/skatter på en eiendom forventes å bli i årene fremover utover den informasjonen megler får fra selger og kommunen via den såkalte «meglerpakken», påpeker rettens administrator.

Etter en helhetsvurdering har retten kommet til at manglene utgjør i underkant kr en million kroner, som er ca. 15 prosent av kjøpesummen. Dette inkluderer det økonomiske tapet kjøper får fordi han ikke kan leie ut og kostnaden med å tilbakeføre utleieenheten til godkjent stand. Retten har da også tatt med mangler ved varmekabler.

Kjøperne har underveis fått utbetalt 900.000 kroner pluss renter av selger og hans eierskifteselskap.

- Kan fritt selge boligen

Retten finner ikke at kjøpers anførsel om at de har «mistet all tillit til selger og megler» er et avgjørende moment.

- Retten er enig i at det er et avvik mellom kjøpernes berettigede forventning og det de fikk. Prisavslag gjenoppretter imidlertid ubalansen. Det var nettopp den økonomiske siden av utleieenheten som var viktig for kjøper – ikke at de trengte ekstra plass. Saken har ikke hatt store praktiske eller økonomiske virkninger for kjøper som allerede har fått utbetalt kr 900.000 pluss renter av de saksøkte.

Retten tilføyer slik:

- Dersom kjøper ikke lenger vil bo i boligen, kan han fritt selge boligen. Etter det opplyste fra alle meglerne som vitnet er dette en lettsolgt bolig sentralt på Jessheim.

Romerike og Glåmdal tingrett er dermed ikke enig i at kjøper skal få heve kjøpet.

- Etter rettens vurdering vil et prisavslag gjenopprette ubalansen og utgjør en tilstrekkelig reaksjon i denne saken. Kjøper får et betydelig prisavslag som dekker det økonomiske tapet ved at han ikke får leie ut. Kjøper går derfor ikke glipp av ekstrainntekten utleieenheten utgjorde, samtidig trenger han ikke å leie ut enheten. Han slipper eventuelle utfordringer med leietakere og jobben rundt dette, heter det i dommen.

- Generelt skal det en del til før kjøper gis hevingsrett. En heving vil få store konsekvenser for selger fordi de ikke lenger bor i Norge. Det har også gått noe tid mellom avtalen og hevingserklæringen. Etter rettens syn er der prisavslag en tilstrekkelig og rimelig reaksjon i dette tilfelle, legger domstolen til

Retten setter dermed restsummen i dommen til 100.000 kroner inklusiv renter i favør av kjøper.

Straffes for å ha takket nei til forlik

Men etter rettens syn foreligger det tungtveiende grunner for å tilkjenne saksøkte – altså selgerne - delvis dekning av sakskostnadene.

- Retten legger særlig vekt på et forlikstilbud som ble fremsatt og protokollert under rettsmeklingen. Selger tilbød her kjøper 1 million kroner – lik dagens dom, skriver Romerike og Glåmdal tingrett.

I henhold til dommen må kjøperne dekke 78.000 kroner av selgers sakskostnader.

Prosessfullmektig for kjøperne var advokat Mathias Sejersted Bødtker v/advokat Siham Himmich. Prosessfullmektig for selgerne var advokat Lars Kåsine Eriksrud.

Powered by Labrador CMS