Bor midt i Oslos prestisjeområde: Mangler det viktigste

Planene om en ny barne- og ungdomsskole i Bjørvika har vært en del av Fjordbyplanen siden starten. Oslo kommune bekrefter at det bygges en kombinert skole for 840 elever i området, men at barnetrinnet er utsatt til 2028 som en gradvis oppbygging. Oslo kommune og Oslobygg KF oppgir at skolen skal stå ferdig høsten 2028 med både barne- og ungdomstrinn, men byggestart og kapasitet har blitt utsatt flere ganger i prosessen.

– De som bor her er slitne av å kjempe en kamp for en ti år forsinket skole, sier Ida Gravdal Haldorsen, daglig leder i Bjørvikaforeningen. Hun understreker at konsekvensen av utsettelser er mer enn plantekniske diskusjoner: det påvirker om barnefamilier faktisk kan etablere seg i området.

– Og hvem vil putte pengene sine i en bolig som kanskje får en nærskole i 2028, spør Haldorsen retorisk, og peker på et grunnleggende dilemma i et område som i dag tiltrekker seg velstående kjøpere og unge profesjonelle, men mangler funksjoner som gjør det bærekraftig for familier med små barn.

«Uten barneskole flytter vi»

Foreldre har i lengre tid etterlyst konkrete beslutninger om når barnetrinnet faktisk kan starte, og flere argumenterer for en trinnvis oppstart med én klasse per år slik andre byskoler har gjort for å sikre et levende nærmiljø. Et opprop fra barnefamilier i Bjørvika understreker at «uten barneskole flytter vi», og ber om en beslutning som gir en konkret vei for barn å vokse opp i bydelen.

Kritikken fra foreldrene kommer samtidig som områdets boligmarked fortsetter å tiltrekke seg høye priser og nye beboere. Men uten et fungerende skole- og nærmiljøtilbud risikerer Bjørvika å stå igjen med et misforhold mellom boligpriser og bofunksjoner, særlig for familier med barn i skolepliktig alder.

Snakker direkte til politikerne

Nå maner Haldorsen til politisk fornuft som vedtaket på rådhuset.

– Høyre, Venstre, FrP og Krf kan fortsatt redde barna i Bjørvika. Tall fra Oslo kommune viser at antall barn i barnehagealder gir grunnlag for én klasse på hvert trinn. Og det er plass til dem sammen med kapasiteten på ungdomsskolen som vedtatt. Tiltaket sender et tydelig signal om at Bjørvika er et sted man kan bo lenge og få et helhetlig skoletilbud – i tråd med Fjordbyvedtaket. Det gjør det mulig å unngå politiske brudd uten å sette enigheten i fare. Det krever bare godt politisk håndverk.

Oslo kommune har justert skolebehovsplaner de siste årene og adressert kapasitet og skoleutbygging bredt, men debatten om Bjørvikas skolekapasitet illustrerer utfordringene med å kombinere rask boligvekst med behovet for sosiale og offentlige tjenester i takt med befolkningsveksten.