UNDERSØKER: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen går gjennom statens leieavtaler.

NSM-saken får følger, skal granske statens leieavtaler 

Riksrevisjonen starter en bred gjennomgang av statens husleiekontrakter.

Publisert Sist oppdatert

– Hvert år bruker statlige virksomheter en betydelig del av fellesskapets midler på husleie. De skal selvfølgelige følge reglene for bevilgning og lån, men NSM-saken viser at det er risiko for at virksomheter kan ha gjort feil. Derfor starter vi en bred av undersøkelse av statens husleieavtaler, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Undersøkelsen har tre problemstillinger:

* Følges lover og regler? Her skal Riksrevisjonen blant annet se på hvordan kostnader til tilpasning av lokaler og utstyr håndteres.

* Departementets ansvar: Dette går på hvor godt departementene har fulgt opp sine underliggende virksomheter.

* Regnskapsføring: Her skal det undersøkes om de økonomiske forpliktelsene er synlige i regnskapet, og om regelverket gir departementene tilstrekkelig grunnlag for styring og kontroll.

Stort omfang

En foreløpig kartlegging viser at flere enn 180 statlige virksomheter har husleieavtaler per i dag.

– Omfanget er svært stort. Derfor er det viktig med en bred gjennomgang av statens husleieavtaler. Nå skal vi gjøre en første vurdering av hvor risikoen for feil er størst, og deretter skal vi undersøke de viktigste avtalene nærmere. Vi planlegger å bestemme hvilke departementer og andre statlige virksomheter vi skal undersøke innen utgangen av mars. Resultatet av regjeringens NSM-utvalg, som skal ha sin rapport klar 1. mars, blir en del av vår vurdering, påpeker Schjøtt-Pedersen.

Han poengterer at de skal jobbe raskt og grundig, og tar sikte på å legge fram rapporten innen utgangen av 2024.

– Lov om Riksrevisjonen har regler om utsatt offentlighet. Det betyr at vi ikke kan si noe om innholdet i undersøkelsen før resultatet er levert til Stortinget. Deretter blir rapporten offentlig, sier han.

Fakta om husleieavtaler

Riksrevisjonens foreløpig analyse av statens husleieavtaler basert på statsregnskapet for 2022, viser at:

* Staten brukte rundt 23 milliarder kroner på husleie, inkludert leie fra Statsbygg.

* Rundt 11 milliarder kroner gikk direkte til private utleiere.

* Staten betaler husleie til over 1.610 eiendommer utenfor Statsbygg (NAV, deler av Forsvaret og Statsbygg selv kommer i tillegg).

* Fire departementer har ansvar for flest husleieavtaler; Justisdepartementet (510), Kunnskapsdepartementet (410), Samferdselsdepartementet (122) og Finansdepartementet (107).

Powered by Labrador CMS