EBY svarer: Vi selger allerede utenbys eiendom

I en kronikk i Estate 12.11.2025 gjør Geir Elgvin et nummer av at Oslo kommune eier mye underlig eiendom utenfor byen som vi ikke har oversikt over, eller vet om. 

Det er helt riktig at Oslo kommune sitter med mye ulik eiendom i mange andre kommuner, men vi har oversikt over hvilke det er, hvor de ligger og årsaken til at kommunen er eier. Det er ofte spennende historiske årsaker til at Oslo kommune eier disse eiendommene, det kommer jeg tilbake til. 

Tiden har gått og en fellesnevner for mange av disse eiendommene er at kommunen stort sett ikke lenger har bruk for eiendommene til egne formål. Da skal de i utgangspunktet selges hvis det er mulig og hvis det finnes kjøpere. Vi prioriterer naturlig nok salg av utenbyseiendommer som gir bra med inntekter og sparer kommunen for utgifter. Siden 2023 har vi derfor solgt eiendom utenfor Oslo for over 340 mill. Vi har solgt tomter i Eidsvoll, tomt på Nesodden, hus og hytter i Asker og i Moss, og nå i høst vedtok bystyret også salg av en stor eiendom på Vardåsen i Asker. Den første i rekken av flere, hvis Asker kommune er villig til å fradele. Neste år skal vi selge eiendommer i Eidsvoll, Hole og Nordre Follo.

Les også:

Kronikk: – La Lae Solberg selge

Mye av utenbyseiendommene vi har igjen har i hovedsak begrenset salgsverdi, ettersom mange av disse er skogs- og friluftsområder uten utviklingspotensial. I tillegg dreier det seg om fellesarealer uten selvstendig verdi eller eiendommer knyttet til vannforsyning og naturvern. Dette er arealer som det ikke er enkelt å få solgt og vi vil neppe kunne forsvare å bruke så mye ressurser på en salgsprosess hvor vi mener gevinsten ikke vil stå i forhold til innsatsen.

Et dypdykk i historikken bak hvorfor kommunen eier såpass mye eiendom utenfor bygrensen tar oss tilbake til Kristiania-tiden. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var det få tomter tilgjengelig i Oslo, og enkelte institusjoner var det ønskelig å legge ute på landet. Kommunen begynte derfor systematisk å kjøpe opp eiendom i nabokommunene for å dekke behov som man på den tiden mente ikke kunne løses inne i byen. 

For å sikre områder til rekreasjon og friluftsliv ble det kjøpt tomter som Ingierstrand i Nordre Follo, Hvervenbukta i Aker og Håøya i Frogn. Hudøy på Tjøme og områder i Eidsvoll ble kjøpt for å gi barn mulighet til feriekolonier i flott natur. Store sykehusanlegg krevde også betydelig plass, og Ullevål sykehus lå derfor i Aker, mens Dikemark sykehus ble bygget i Asker som erstatning for Christiania Sindssygeasyl. Eiendom ved Norefjell i Krødsherad kommune ble kjøpt for å avvikle storslalåm under OL i 1952. Eiendommen i Larvik som Elgvin peker på i sitt innlegg ble kjøpt av Oslo kommune i 1965 og brukes den dag i dag som feriested for barn og unge i Bydel Grorud. Enkelte eiendommer har nyere historie som Lierveien 141 på Sollihøgda. Denne boligen kjøpte vi for VAV i 2022, som en del av arbeidet med å sikre ny vannforsyning fra Holsfjorden til Oslos innbyggere. Denne planlegger vi å selge allerede neste år, når eiendommen ikke lenger er berørt av dette viktige samfunnsprosjektet.

Vi har oversikt over eiendommene våre, men listen Elgvin avdekket mangler ved var ikke komplett. Dette skyldtes mangler i uttrekket og måten eiendommer ble registrert i Matrikkelen før endringer i matrikkelforskriften trådte i kraft 1. august. Med disse endringene vil vi unngå denne type feil fremover. Jeg kan også forsikre Elgvin om at tildelingsbrevet fra byrådet følges opp hos oss. Vi har bl.a. et oppdrag om å utvikle bedre verktøy for å planlegge og gjennomføre eiendomsutvikling, kjøp og salg, og for god utnyttelse av kommunal eiendom. I løpet av neste år vil dette systemet være på plass til stor nytte for oss som jobber med eiendom i kommunen og for innbyggere som etterspør kommunal eiendomsinformasjon.

Kronikkforfatter er Eskil Bråten, etatsdirektør i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.