BEHOV FOR DE FOLKEVALGTE: Min erfaring etter 15 måneder som leder av byutviklingsutvalget er at våre medborgere trenger de folkevalgte som ombudspersoner i møte med det store planbyråkratiet, skriver James Stove Lorentzen (H).
Kommentar: Byrådet ønsker å svekke de folkevalgtes ombudsrolle
Byrådet bommer grovt når de peker på byutviklingsutvalget når klagesaker tar for lang tid, mener James Stove Lorentzen (H), leder av byutviklingsutvalget.
Bystyrets medlemmer har en viktig funksjon som ombudpersoner
for innbyggerne. Vi får stadig henvendelser fra medborgere som sliter i møtet
med byråkratiet. Denne rollen er nå truet. I byutviklingssaker har bystyret
gitt byutviklingsutvalget fullmakt til å behandle klager på vedtak der Plan- og
bygningsetaten har avslått søknad om dispensasjon fra kommune og/eller
reguleringsplan. Denne fullmakten vil byrådet trekke tilbake som betyr at klager
ikke lenger vil få en uavhengig behandling.
Begrunnelsen er at klagesaker tar for lang tid. Det er jeg
helt enig i, men byrådet bommer grovt når de peker på byutviklingsutvalget. Det
viser seg nemlig at det er byrådet som bruker mest tid, faktisk så mye som 195
dager. Det er faktisk helt ufattelig, klagesaker er ganske enkle med relativt
lite dokumentasjon, det tar kanskje noen timer å sette seg inn i saken. Det er
Plan- og bygningsetaten som gjør det grundige saksforberedende arbeidet, så
hvorfor byrådet trenger 6 måneder til å behandle saken før den sendes over til
byutviklingsutvalget forblir en gåte. Utvalget møtes ca hver måned og behandler
de fleste saken fortløpende.
En annen viktig forskjell er at utvalget ofte drar på
befaring for å se med egne øyne og lytte til både utbygger og PBE sine
synspunkter. Dette er svært nyttig og mange saker får endret sin konklusjon når
vi faktisk får se med egne øyne hva som er fakta i saken. Hverken etaten eller
byrådet drar på egne befaringer, før de er med oss på våre befaringer.
Jeg har tallrike eksempler på saker hvor etaten og byrådet
viser liten vilje til å bruke skjønn eller å vurdere kost/nytte betraktninger.
Helt unødvendig strenge tolkninger av planer og lover kan føre til svært
uheldige konsekvenser for enkelt individer uten at det kan anføres at kommunen
eller nabolaget får noen «gevinst».
La meg nevne ett eksempel; familien som
nylig har kjøpt et hus bygget på 70-tallet og som det viser seg har senere blitt
bygget på helt innenfor reglene som gjaldt på det tidspunktet, men som
arkitekten dessverre ikke hadde byggemeldt. 30 år senere forlanger etaten at
det beskjedne påbygget, som ingen har klaget på, skal rives fordi
tomteutnyttelsen er oversteget med noen få prosentpoeng basert på det
regelverket som senere er innført. Konsekvensen er at eier må rive en bod og et
vindfang. Den stakkers uskyldige eieren får en økt kostnad for å rive og sette
i stand og en redusert verdi på den nyinnkjøpte boligen. Dette er helt
urimelig, og vi fikk heldigvis stoppet galskapen.
Min erfaring etter 15 måneder som leder av
byutviklingsutvalget er at våre medborgere trenger de folkevalgte som
ombudspersoner i møte med det store planbyråkratiet. I motsetning til byrådet
og etatene er vi tilgjengelig og alltid beredt til å lytte til folk flest, det
betyr ikke at alle får det som de vil, men de blir i det minste hørt.