Riise: – Vi kaster milliarder på unødvendige bygg­regler

Norske byggekostnader har steget nesten dobbelt så raskt som boligprisene siden 1950. Mens Sverige klarte å holde byggekostnadene nesten flate fra 2014 til 2024, økte de norske med 37 prosent i samme periode. Noen må ha svar på hvorfor.

Nicolai Riise, arkitekt og arbeidende styreleder i Mad, mener svaret er ubehagelig enkelt: bransjen har sluttet å tenke.

– Det vi egentlig prøver å gjøre nå, er å relansere sunn fornuft. Det høres banalt ut, men det er faktisk det som har forsvunnet litt underveis, sier han.

«80 prosent kan du allerede gjøre»

Riise er ikke av dem som peker på Statsforvalteren eller TEK17 som syndebukker. Han er oppgitt over at bransjen gjemmer seg bak regelverket som en sovepute.

– Jeg har vært hos både Kommunaldepartementet og Direktoratet for byggkvalitet, og der fikk jeg egentlig en øyeåpner. De sa rett ut: «Nicolai, 80 prosent av det du ønsker å gjøre, kan du allerede gjøre innenfor dagens regelverk.» Så det er en myte at alt er blitt umulig på grunn av lover og regler.

Problemet er ikke hva reglene sier, men hvordan de brukes.

– Folk peker på preaksepterte løsninger som om det er selve regelen. Men det er det ikke. Utfordringen er tid og risiko. Ingen har tid til å utfordre standardene, og ingen tør å ta risiko. Når du i tillegg har 30 rådgivere inne i et prosjekt, blir det fort en pekelek hvor alle gjør som man gjorde i går, fordi man vet at det fungerer.

Mad har dokumentert utviklingen: i 1950 hadde et byggeprosjekt fire rådgivergrupper. I 2025 er det 25. I pilotprosjektene de nå setter i gang, er målet å komme ned på sju.

Spør ingen om rørene

Riise stiller spørsmål bransjen sjelden tør å stille høyt. Hva skjer hvis vi legger rørene synlig i stedet for skjult i veggen? Trenger vi egentlig tre lags glass? Gir 30 centimeter isolasjon merkbart bedre resultater enn 20?

– Ta rør som eksempel: Hva skjer hvis vi legger dem synlig? Da slipper vi rør-i-rør-systemer, fordelerskap og inspeksjonsluker. Og hvis det lekker, ser vi det med en gang.

– Eller yttervegger: Vi har økt isolasjonstykkelsen jevnt siden 50-tallet, og nå er vi oppe i 25 til 30 centimeter. Men effekten av de siste centimeterne er minimal. Samtidig går det utover arealeffektivitet, og vi risikerer mer fuktproblematikk.

Ifølge data fra SINTEF Byggforsk har den fysiske holdbarheten i norske bygg falt dramatisk siden 1950 – selv om kostnadene har eksplodert. Noe har gått galt på veien.

– Poenget er ikke å gå tilbake i tid, men å stille spørsmål ved utviklingen. Hva gir faktisk verdi, og hva har bare blitt med videre fordi ingen har stoppet opp og tenkt seg om?

Sandkasse med statsråden

Mad har nå etablert det de kaller en regulatorisk sandkasse, et avgrenset pilotmiljø der de sammen med myndighetene tester byggemetoder med redusert kompleksitet. Kommunal- og distriktsdepartementet og DiBK er allerede med. Statsråd Bjørnar Skjæran har takket ja til møte.

Fem pilotprosjekter er identifisert: nybygg i Ringerike med Skjærdalen Gruppen, i Asker med Avantor og i Bodø med Molobyen, samt et transformasjonsprosjekt i Stavanger og et nybyggprosjekt i Oslo. Selvaag og Ekeberghuset er tilknyttet initiativet.

Målet er færre rådgivere, enklere løsninger og dokumentert besparelse – etterprøvbart.

Systemet gjør folk defensive

Riise er tydelig på at han ikke angriper enkeltpersoner.

– Det handler ikke om at folk er dumme, men at systemet gjør dem defensive. Det er enklere å velge en kjent løsning enn å stille spørsmål. Vi må tilbake til at flere tar mer ansvar, i stedet for at alle sitter på hver sin lille spesialkompetanse.

Et konkret bevis på hva som er mulig kom fra Borgenkvartalet i Stavanger, ferdigstilt i 2025. Total byggekostnad: 30.800 kroner per kvadratmeter eksklusiv moms og tomt. Godt under markedsnormen. Nøklene var byggherrestyrt entreprise, arkitekt på rammeavtale og korte beslutningsveier.

– Nå gjør jeg ingen ting på bygget uten å ha spurt arkitekten først, skal byggherren ha sagt.

Det er nettopp den holdningen Riise vil se mer av i hele bransjen.