Folk har ikke råd til å ha hyttene sine lenger 

Ifølge SSB har hyttebygging i Norge falt 69 prosent siden 2021, noe som er et historisk lavpunkt. I tillegg har kommunale gebyrer økt 67 prosent siden 2016. 

– En ny verdsettelsesmodell varsles fra 2027 og kan gi vanlige hytteeiere et dramatisk skatteøkning – i noen tilfeller på 50.000 kroner eller langt mer per år. Folk selger hyttene sine fordi de ikke lenger har råd til å beholde dem. Det er ikke en abstrakt politisk debatt. Det er familier som tar farvel med noe de har brukt livet på å bygge opp, sier sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund i en pressemelding.

Næringslivet lider

Han mener hyttene er livsnerven i mange norske kommuner og at den livsnerven nå er i ferd med å bli kvalt.

– Regningen betales ikke bare av hytteeierne. Den betales av snekkeren i Numedal som ikke får oppdrag, håndverkerfirmaet i Hallingdal som ikke overlever, og den lille butikken i Flå som mister helgekundene. Norges Bank er tydelig i sine kvartalsvise temperaturkart: Innlandet sliter mer enn noen annen region i landet. Det er ikke tilfeldig – det er her avhengigheten av hyttemarkedet er størst, påpeker han.

Forbundet trekker også frem den nasjonale bedredskapen.

Ikke inkludert

– I Totalberedskapsåret 2026 er Norges 450.000 hytter ikke nevnt i den nasjonale beredskapsplanleggingen. Det handler ikke om å tømme byene. Byer, sykehus og kritisk infrastruktur må selvfølgelig holdes i gang. Men i en alvorlig krise – krig, langvarig strømbrudd, evakuering hverken kan eller bør store grupper bli værende: Eldre, barnefamilier, syke og andre som ikke har kritiske funksjoner å ivareta. For dem kan hyttene være svaret. 500.000 hytter med anslagsvis 6 sengeplasser hver utgjør 2,7 millioner plasser. Det er en ressurs Norge ikke har en plan for å bruke, poengterer Hagen.

Norges Hytteforbund har nå bedt om møte med statsrådene fra finans-,  arbeids- og justisdepartementet for å diskutere disse temaene. De to førstnevnte avslo mens den tredje ikke vil svare. 

– Stortingets partier stiller seg mer åpne. Vi har allerede hatt møte med Fremskrittspartiet, og møter Senterpartiet i nær fremtid. Vi er ikke ute etter konfrontasjon. Vi vil snakke om saker som angår 500.000 nordmenn og distriktene de er livsnerven i. At ingen i regjeringen har tid til å møte oss er vanskelig å forstå, slutter Trond G. Hagen.

Les også:

Her selges flest hytter