TO VERSJONER: Arkitekten visste han ville få høydemotstand og tegnet to versjoner.
TO VERSJONER: Arkitekten visste han ville få høydemotstand og tegnet to versjoner.

Måtte kutte Norges høyeste

Funkisperlen fra 1930 ble tegnet av arkitekt Lars Backer som en 13 etasjer høy bygning. Men slike høyder tok pusten fra byens myndigheter - som sa nei..

Publisert

60 meter fra Stortinget ligger Horngården. Blikkfanget på Egertorget som opprinnelig skulle hatt 12 etasjer pluss en toppetasje. Men byggeanmeldelsen i 1928 førte til heftig avisdebatt både om Oslos første høyhus og skyskrapere i sentrale bystrøk, og om forretningsgårder generelt. Bygningsmyndighetene innvilget på sin side ikke søknaden om dispensasjon fra gjeldene bygningslov.

LES OGSÅ: Endelig klart for Vinklgården

Arkitekt Lars Backer var imidlertid forutseende nok til å forstå at den opprinnelige høyden ville møte motstand, så han hadde allerede en Plan B. Nemlig dagens bygård med åtte etasjer og 22 meter til overkant gesims. Da Backer døde i 1930 ble Horngården byggeanmeldt og fullført av hans unge kompanjong Frithjof Platou etter gjeldene bygningslov. Konstruksjonen ble i tillegg dimensjonert til å kunne påbygges opp til 13 etasjer.

I DAG: Horngården på Egertorget.
I DAG: Horngården på Egertorget.

Byggherre var firmaet H. Horn & Co. Da gården sto ferdig var den en moderne forretningsgård, med utstrakt bruk av nye bygningsmaterialer og bygningsteknologi. Og folk likte nå hva de så, for Horngården ble positivt omtalt både i pressen og i fagmiljøet.

Den hypermoderne bygningen på Egertorget ble tildelt Sundts premie for god arkitektur i 1930.

LES OGSÅ: Erstatter signalbygg i sentrum

Lars Backer la vekt på å utforme forretningsgården etter den nye stilretningen i Europa. I ettertid kan man se at bygningen nok har større innslag av hollandsk arkitektur og amerikanske skyskrapere i nyklassisistisk stil enn Backer og samtiden nok ville innrømme. Han tegnet også Ekebergrestauranten og restaurant Skansen på Kontrasskjæret mellom Akershus festning og Oslo rådhus. Sistnevnte var da den ble bygd i 1927 Norges første større funksjonalistiske byggverk, men ble revet i 1970. Horngården ble fredet av Riksantikvaren i 1997.

Kilde: Byantikvaren i Oslo/Aftenposten/Wikipedia