Oppriktig Bjørnar Skjæran: – Summen av mange gode intensjoner går ikke opp

OSLO SENTRUM (Estate Nyheter): Usbl og Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) arrangerte onsdag et frokostmøte der temaet var regjeringens mål om igangsetting av 130.000 nye boliger før 2030. Er det en realistisk ambisjon eller bare en illusjon. Målet er endret fra bygging av nye boliger til igangsettingstillatelser.

Så da hadde arrangørene invitert kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til å forsvare målet. Han deltok i en samtale med adm. direktør Christian V. Dreyer i Usbl og Carl O. Geving i NEF.

Skjæran innledet med å si at regjeringen har gjort mange grep for å få opp boligbyggingen. Han viste til at de har styrket Husbanken, satt i gang et stort forenklingsprosjekt, der de legger til rette for rimeligere og raskere byggeprosesser. Regjeringen går nå igjennom og ulike typer regler og lovverk.

Ikke særnorsk

– Men de høye byggekostnadene er ikke et norsk fenomen. Vi ser det over hele Europa at innsatsfaktorene i byggebransjen økt, sa Skjæran.

Bransjen har pekt på mange fordyrende krav, som følge av særinteresser.

– Dette behandles av ulike departementer, hvor det er ulike syn og ulike interesser. Summen av mange gode intensjoner går ikke opp. Forenkling er derfor en av mine viktigste oppgaver, sa ministeren.

Han sa videre at forenkling av tekniske krav (TEK) er noe av det regjeringen jobber med.

Les også:

Husbanken: – Vi kan bidra til utleieboliger og gi fremdrift for boligprosjektet

Prosesser

– Men min utfordring er at dette er prosesser man allerede er i gang med. Jeg kan ikke gå  lenger inn i det, men jeg er tydelig på at vi også går inn i TEK, sa Skjæran.

Men stortingsrepresentant Solveig Vestenfor i Ap kom i en paneldebatt med en brannfakkel. Vestenfor er fersk representant for Ap og sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen. Hun var ordfører i Ål kommune fra 2015-2025.

– Kanskje vi kan ha en litt lavere krav til standard, sa Vestenfor. Da hadde Skjæran forlatt arrangementet.

Christian Dreyer åpnet med å rose regjeringen. Dreyer har gjennom ulike roller 25 års erfaring med boligmarkedet. Han sa at etter det ble en ren Arbeiderparti-regjering, opplevde han et stemningsskifte.

Kjempebra

– Jeg har aldri tidligere opplevd denne kraften i i et nasjonalt politisk engasjement. Det er  kjempebra. Måltallet på 130.000 igangsettingstillatelser er mulig å å oppnå, men  vanskelig og krevende.

Dreyer viste til at byggekostnadene i Norge rundt 20 prosent høyere enn i Sverige. De er vesentlig høyere enn land vi ellers sammenlikner oss med.

– Men vi har ikke lykkes med å gjøre noe med de norske forholdene, konstaterte han.

– Vi må se på rammebetingelsene og konsekvensene. Byggekostnadene i Norge i dag er summen av en haug med gode intensjoner. Det er målkonflikter, og vi må ha kriseforståelse til å diskutere krav som brannsprinkling og universell utforming, sa Dreyer.

Begrenset effekt

Han var opptatt av at det ikke bare er viktig å komme med nye krav, som bomberom, men også å fjerne krav. Dreyer var oppgitt over forslaget om elektrifisering av byggeplassene, som er beregnet å fordyre leiligheter med opp til 300.000 kroner.

– Dette har en begrenset klimaeffekt, men er ekstremt fordyrende. Og så var skuffelsen stor da statsbudsjettet kom. Med et pennestrøk satte dere et rødt kryss over borettslagsmodellen. Det er en modell som bidrar til rimeligere boliger.

 – Vi har nå 5100 signaturer fra norske forbrukere som mener dette er et utrolig dårlig tiltak. Usbl støtter at hullet mot utleieleiligheter tettes, men at dette innføres uten å sende forslaget på høring, er slett politikk, raste Dreyer 

 Hanutfordret derfor Skjæran, som han mener eier regjeringens mål om 130.000 nye igangsettelser. Usbl-direktøren mener forslaget om å endre borettslagsmodellen er direkte kontraproduktivt. En leilighet ved knutepunkter kan ifølge NBBL-beregninger bli 300.000 kroner dyrere.

Les også:

Totale byggekostnader opp 19.000 per kvm siden 2021

Ikke mange igjen

– Da vil det ikke være mange private boligbyggere som bygger borettslag hvis dette går igjennom, advarte Dreyer.

– Vi erkjenner at ved å gjøre sånne grep, vil det også få utslag som ikke er ønskede, var alt Skjæran ville si.

Carl O. Geving utfordret Skjæran med at regjeringen må bli enda mer konkrete i sine forslag og tiltak. Han viste til at det er tredje året på rad med krise i byggenæringen. Mange steder er det rett og slett ikke lønnsomt bygge nytt. Og siden 2019 har vi fått 16.000 færre utleieboliger bare i Oslo, blant annet som følge av skjerpet beskatning.

Skyhøy risiko

– Boliger bygges hvis det er lønnsomt. Men i dagens marked er det skyhøy risiko for å tape penger. Mange har gått konkurs, og flere vil gå konkurs, advarte Geving.

Han var også opptatt av forskjellene i byggekravene mellom Norge og Sverige. Geving sa det koster ca. 1,1 millioner mer å bygge en leilighet på 60 kvadratmeter i Norge enn i vårt naboland.

– Da må vi redusere noe på kvaliteten, men fortsatt opprettholde noe som er gjengs i Norden for øvrig. Bransjen må ha incentiver, det går på byggekostnader og beskatning. Det er få ting som gir mer incentiver enn skatt når det gjelder sekundærbolig.

– Og hvis vi ikke klarer å forsyne folk med boliger der de jobber, får vi en svakere sysselsetting. Det bekymrer meg at man ikke har tatt alvoret inn over seg i større grad, sa Geving.