AVSLUTTER UTLEIESELSKAP: Ellen Solberg avslutter nå Selvaag Utleiebolig, som solgte alle utleieboligene til KLP Eiendom.
Foto: Dag-Jørgen Saltnes
– Det er en politikerskapt krise i leiemarkedet
Ellen Solberg, som har ledet Selvaag Utleiebolig fra 2019, feller en knallhard dom over politikerne.
Ellen Solberg har ledet Selvaag
Utleiebolig helt siden 2019, men har brukt de seneste dagene på å avslutte
selskapet etter at Selvaag-brødrene ga opp utleie av boliger. Markedet var i
utgangspunktet tøft, men med stadig høyere formuesbeskatning på utleieboliger,
ble hele porteføljen til slutt solgt. Kjøperen var KLP Eiendom, som er en
institusjonell aktør som ikke har eiere som betaler formueskatt.
– Utgangspunktet for Selvaag Utleiebolig
var å utvide Selvaags samfunnsoppgave om å tilby gode boliger for folk flest,
til også å gjelde utleieboliger. Vi ville bevise at det gikk an å drive med
dette og sikre leietakere et godt og stabilt hjem. Vi har vært veldig hands on,
med en modell hvor vi kjøpte nye og moderne boliger, fortrinnsvis hele gårder,
og vi brukte Husbankens tilvisningsavtaler i finansieringen. Vi har hele veien
opplevd veldig stor takknemlighet fra kommuner og andre aktører for at vi har
gjort dette. Men vi har samtidig opplevd et marked som kommer i stadig større
ubalanse, sier Solberg, når Estate Nyheter treffer henne.
Glemmer utleiedelen
Hun har akkurat vært på et seminar i regi
av Husbanken og snakker seg varm om det å tilby gode utleieboliger til et
marked som trenger det.
– Boligmarkedet er ett marked som
består av to deler. Én eierdel og én leiedel. Men all fokus har vært på å få
folk til å komme seg inn på eiermarkedet. Vi har tilført markedet over 1.000
utleieboliger, hvorav 40 prosent har vært tilgjengelig for kommunene uten at
det har kostet dem en krone. Samtidig har 60 prosent av leietakerne være vært i
det private markedet, og leieboere er fra alle samfunnslag. Vi har fått til en
modell og virksomhet som i seg selv har vært bærekraftig og som kan forsvares
forretningsmessig, men til slitt ble eierkostnadene for tunge, fortsetter
Solberg.
Hun mener den stadig økende beskatningen
av eierne til utleieboliger har fått katastrofale konsekvenser for
leiemarkedet. En rekke profesjonelle og ikke-profesjonelle utleiere har solgt
seg ut av markedet.
– Denne situasjonen er politikervalgt. Den
kunne vært annerledes hvis de hadde lyttet til oss som har vært i dette
markedet og om vi hadde en bærekraftig modell for eierkostnader.
– Når var det Selvaag forsto at dette ble
en vanskelig business å drive med over lang tid?
– Det kom gradvis, men i 2023 ble det
tydelig at eierkostnadene ble så høye at det ikke var mulig å fortsette. Det
ledet til at Selvaag AS begynte å lete etter et nytt hjem for utleieboligene,
og de ble solgt til KLP. 12 av våre 16 medarbeidere gikk til USBL, som skal stå
for forvaltningen for KLP, og der vil de fortsatte forvaltningen av
eiendommene. Så får vi sette vår lit til at KLP som institusjonell eier
ivaretar samfunnsansvaret og driver det videre, sier Solberg.
KLP den rette kjøperen
Hun er veldig glad for at akkurat KLP
Eiendom endte opp som kjøperen av eiendommene, nettopp fordi de vil sikre eiendommene
fortsatt blir i utleiemarkedet, og at leietakerne fortsatt vil kunne bo i
utleieboligene. En rekke av leiegårdene i Oslo brytes nå opp og gjøres om til
borettslag, og leilighetene i leiegårdene selges unna en etter en. Bare i
hovedstaden er det blitt borte 16.000 utleieboliger.
– Når så mange utleieleiligheter
forsvinner, så tar det mange år å få det samme volumet tilbake til markedet.
Gårder blir splittet opp, og det er leieboere som blir taperne.
– Hva blir konsekvensene av dette markedet
vi ser nå?
– Jeg tror vi i større grad må dele. Det
blir stadig flere studenter som bor sammen og vi må kanskje tilrettelegge for
at flere kan bo i hver bolig, særlig i villaområder. Samtidig har nabokommunene
til Oslo hjulpet på situasjonen. Det er flere alternativer når man kommer lenger
ut fra Oslo.
Hun er opptatt av at politikere og andre
må anerkjenne leiedelen av boligmarkedet.
– De må slutte å snakke ned leiedelen. Vi
har hele tiden jobbet for å heve statusen på det å være leieboer, og det er vi
enige med Leieboerforeningen om.
– Dere er enige om det, men hva tenker du
om Leieboerforeningens ønsker om enda større rettigheter til leietakere?
– Vi er uenige om virkemidlene. Det er
ikke Husleieloven som er problemet. En av utfordringene i leiemarkedet er at
det er mye mangel på kunnskap på både uteleie- og leietiden. 80 prosent av
markedet består av små private utleiere. Vi har kjempet og jobbet for et
profesjonelt utleiesegment. Det er bedre
enn mange små uproffe utleiere. Foreningen vil stramme inn på Husleieloven, som
vil gjøre det vanskeligere for utleierne. Det er ikke heldig med ytterligere
krav for utleierne å bekoste. Vi vet jo hvordan det så ut da det var
husleieregulering, og det er grunn til å frykte at det samme skjer nå. Dagens
gårdeiere selger unna fordi regnestykket går i minus - de ikke har råd til å vedlikeholde
og investere i leilighetene. Jeg tror også at forslaget om bare tidsubestemte
kontrakter bare gjør nåløyet for å få bolig trangere.
– Gleden ved en god bolig
– Hva har vært mest givende med å jobbe i
dette segmentet?
– Det mest givende har vært all gleden og
takknemligheten hos leieboerne. Fundamentet for et godt liv er et godt hjem.
Mange leieboere har flyttet mye og hatt varierende kvalitet på boligene sine,
men vi har sett gleden ved å flytte inn i en ny bolig med nytt kjøkken, nytt
bad og et godt nabolag. Jeg er også stolt av lagånden og det gode
arbeidsmiljøet vi har hatt.
–– Hva har vært mest krevende?
– Det er når vi har måttet håndtere
utkastelse som følge av manglende boevne og folk som hadde trengt et miljø med mer oppfølging. Vi har måttet agere
for å ta vare på det øvrige bomiljøet. Og så er det veldig trist med de som går bort uten at det er noen der
for dem. Vi har måttet rydde bort et liv
som er blitt avsluttet i ensomhet. Det er også krevende med den manglende
forståelsen for verdien av det vi leverer og mistilliten som vi opplever når vi
sier at boligutleie er en lavmarginbransje. Det blir ikke så mye igjen til
eierne når man skal drive vedlikehold og ha tilstedeværende vaktmester, som har
en betydelig verdi, men også en kostnad.
– Hva skal du gjøre nå?
– Nå skal jeg avslutte engasjementet i Selvaag
Utleiebolig, og så har begynt å sikte meg inn på styrearbeid. Det er interessant
og engasjerende og en ny arena jeg kan bidra med kunnskap og erfaring som jeg
har helt tilbake fra 90-tallet. Jeg har noen aktive verv i selskaper med ulik
eierstruktur, og kan tenke meg å utvide med noen flere styreverv. Jeg vil også bruke
tid i Maggie’s, en stiftelse som Frederik Selvaag og jeg brenner veldig for: Kreftomsorg
i form av små arkitetkttegnede dagsentre hvor kreftpasienter og deres pårørende
kan komme for å snakke, få bistand og svar på spørsmål – eller bare være . Vi
får snart opp det første senteret i Stavanger, så det gleder jeg meg veldig til
å jobbe med. Det er en hjertesak.
