Byrøkter Erling Fossen: Klønene på Oslo S

Hvor skal vi begynne? For det første: Da Nordisk Lys ble lansert for noen år tilbake var planen et høyhus på 135 meter, ti meter over daværende og nåværende høyhusgrense. Det skapte irritasjon hos politikerne. Nå som forslaget er barbert til 100 meter, pluss et forslag på 82 meter, så sprer det usikkerhet om hvor høyt det egentlig må være for å kunne regne prosjektet hjem. Da Spektrumkvarteret fikk gjennom sitt høyhus på 108 meter, viste adm dir. Gunn Helen Hagen tallene til politikerne som viste at skulle man klare å finansiere kongresshallen til 3000 mennesker, måtte det være såpass høyt for å få ønskede leieinntekter. Hun ble trodd. Å gå fra 135 meter til 82 meter vitner om ren desperasjon.

For det andre. Politikerne reagerte også sterkt på det de mente var noe som lignet på utpressing: Hvis ikke Bane NOR får høyhuset sitt, så blir det ikke noe opprustning av stasjonen. Til Aftenposten (1.6.2024) sa Sigrid Heiberg (MDG): – Det er oppsiktsvekkende at Bane Nor Eiendom nekter å ruste opp Norges viktigste kollektivknutepunkt hvis ikke Oslos folkevalgte godtar et kontroversielt høyhus, sier hun. – Staten sier dermed at hvis dere vil ha en moderne sentralbanestasjon, må dere la oss få bygge høyhus. Det minner om en slags utpressing, fortsetter hun.

Bane NOR har plikt til å vedlikeholde og oppgradere Norges suverent viktigste knutepunkt uavhengig av høyhus.

Fraværende argumenter

Argumentene om hva «Nordisk Lys» vil gi tilbake til byen har vært nesten fraværende, bortsett fra klisjeen om bærekraft. Da politikerne begeistret klappet gjennom Spektrumkvarteret var det særlig to argumenter som gikk igjen. 1. Byen får et tilbud det ikke har (Kongressalen) og 2. Prosjektet fører til ønsket byreparasjon, både opprustning av Sonja Hennies plass og attraktiv innfallsport til Vaterlandsparken, og Biskop Gunnerus gt. Hvorfor i all verden har de ikke sluppet til stjernearkitekten Reiulf Ramstad for å fortelle om kvalitetene i bygget og hvordan det løser en veldig uoversiktlig situasjon på sjøsiden av Oslo S? Ramstad bygger hele stasjonsområdet i Gøteborg nå, og har alle de gode og riktige argumentene inne.

For det tredje. Å kjøre en omfattende betalt annonsekampanje for høyhuset når PBE har nektet å behandle innsendt forslag, vitner om en svak forståelse av hvordan lokaldemokratiet faktisk fungerer. Til VG (20.8 2025) skriver byrådsleder Eirik Lae Solberg i en e-post: – Jeg har aldri opplevd maken og kan ikke huske at noe sånt har skjedd før. Dette er unorsk. Byrådsleder Solberg skriver at dette føyer seg inn i et mønster der regjeringen «prøver å finne stadig nye måter å herje med Oslo på». I det samme oppslaget uttalte Ingeborg Tennes – byrådssekretær for byutvikling at dette var feil bruk av offentlige penger, og «mener dette er politisk påvirkningskampanje ettersom ballen nå ligger i politikernes hender før planene skal behandles».

Gyllen mulighet

Men mirakler over alle mirakler har inntruffet. Byråd for byutvikling – James Stove Lorentzen – har instruert Plan- og bygningsetaten til å sende forslaget til nytt høyhus ut på offentlig høring. På samme måte som han gjorde med Grønlikaia. Det er en fornuftig beslutning for å få prøvet argumentene for og mot høyhus på Oslo S. Da Nordisk Lys-forslaget ble lansert tilbake i 2023, var enkelte politikere ikke avvisende siden høyhuset ikke vil kaste skygge over noe annet enn sporområdene. Men så kom antikvariske myndigheter på banen, og da PBE avviste forslaget sa de bl.a. at «fortetting rundt Norges største knutepunkt vil kunne bidra til utslippsreduksjon på veien mot klimamålene, men at dette likevel ikke bør gå foran bevaring av Oslos landskap og identitet».

PBE og antikvariske myndigheter mener bestemt at det ikke skal være høyhus på sørsiden av sporområdene. Dette er jo noe kuriøst da høyhusrekka Barcode allerede ligger et steinkast unna på sørsiden av sporområdene. Landskap og identitet er også veldig vage størrelser. Siktlinjer likeså. Hensikten med siktlinjer er jo for å sikre byens lesbarhet. Et høyhus på sørsiden av Oslo S, vil fungere som et utmerket og lesbart målpunkt. Antikvariske myndigheter er også opptatt av tueprinsippet. Høyhus rundt Plaza skal være fallende i høyde for på den måten lage gode overganger til omkringliggende områder. Høyhuset Nordisk Lys løser overgangen mellom Oslo S og fjorden på en elegant måte, ved å åpne og integrere det luftige byrommet Christian Fredriks plass mye bedre enn i dag. Den skyggefulle Trelastgata vil også få fjernet uheldige barrierer og få større mulighet til å bli en strøksgate og ikke bare en transportåre.

Bane NOR har fått en ny gyllen mulighet. Rådene er enkle: Ikke snakk mer om finansiering av sentralstasjonen. Begynn og snakk om hvordan høyhuset medvirker til byreparasjon. Slipp arkitekten Reiulf Ramstad fri. Ton ned den statlige arrogansen og jobb gjennom lokaldemokratiet. Først kan Oslo S få det høyhuset Norges suverent viktigste knutepunkt fortjener.