Kjerneinflasjonen i mars var uendret på 3,0 prosent hvis vi ser på årsveksten. Det var i tråd med Norges Banks anslag. Den samlede KPI-veksten økte til 3,6 prosent, marginalt over det sentralbanken anslo.
Annonse
Seniorøøkonom Kyrre Aamdal (innfelt i bildet) i DNB Carnegie skrev i en oppdatering etter marstallene at veksten i innenlandske priser avtok. Men det ble oppveid av en høyere importert inflasjon. Årsveksten for importerte varer er nå oppe på 2,4 prosent, mot til sammenlikning 0,3 prosent i april 2025.
Annonse
Men samlet sett mener Aamdal at argumentet for en renteøkning i mai er noe svekket. Og ser vi fremover mot KPI-tallene for april, er det tilsynelatende ingen lysning. Tvert imot, Norges Bank venter at den underliggende årsveksten har steget til 3,2 prosent. Total årsvekst anslås til 3,7 prosent.
Tallene i mars er også preget av baseeffekter. I fjor falt påsken i april. Da falt norske varer utenom energi med 0,6 prosent. Importvarer var opp marginale 0,1 prosent. Det man eventuelt må håpe på, er at veksten i tjenestepriser ikke stiger like mye.
Annonse
På vei opp
Marstallene styrker ifølge Aamdal oppfatningen om at den underliggende inflasjonen er høy. Den kan være på vei opp. Det er derfor fortsatt en klar mulighet for en renteøkning allerede i mai.
Utfallet av krigen i Iran og konsekvensene for energipriser og andre råvarepriser er fortsatt uavklart. DNB Carnegie opprettholder prognosen om at Norges Bank vil øke styringsrenten i juni.
Men det overordnede bildet ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er tydelig. Den underliggende inflasjonen er bredt basert og forblir på et høyt nivå. Momentet har tiltatt de siste månedene.
Vedvarende høyt
Samtidig har fordelingen av prisøkninger forskjøvet seg oppover. Handelsbanken har sett på bredere beregninger. Det er basert på et bredt sett av delkomponenter i KPI. Og Handelsbankens undersøkelser tyder på at den felles, mer vedvarende komponenten i inflasjonen fortsatt er høy.
I disse beregningene forsøker banken å filtrere ut støy i dataene. Filteret oppdaterer estimatet av den «riktige» inflasjonen etter hvert som nye KPI-data kommer inn. Det skal gi en mer nøyaktig måling enn et vanlig gjennomsnitt
Handelsbanken har sett på 38 underkomponenter i prisveksten. Under har vi gjengitt anslagene for kjerneinflasjonen (lys kurve) siden 2011 og den mer vedvarende komponenten (mørkeblå).
Som grafen viser, fikk vi en kraftig økning i kjerneinflasjonen etter pandemien. Så er den kommet klart ned. Men de mer vedvarende priskomponentene har siden 2023 holdt seg stabile på godt over 3 prosent. Og de seneste månedene har de tikket litt opp. Det er dette Handelsbanken er opptatt av.
Helt ulike syn
Det er de i likhet med DNB Carnegie og Nordea Markets. Estate Nyheter har de seneste dagene gjengitt ulike syn på inflasjonen. Striden står om det er mulig eller ikke mulig å gjøre noe med inflasjonen vi har nå ved å bruke renten.
Men både Handelsanken, DNB Carnegie og Nordea Markets peker på at det er den innenlandske prisveksten som er hovedproblemet. Og den mener de er bredt basert. Det blir for smalt å peke på husleien, som Eiendom Norge er spesielt opptatt av. Men husleie utgjør 30 prosent av kjerneinflasjonen og hadde i mars en årsvekst på 4 prosent.
