Sjeføkonom langer ut mot Norges Bank: 
– Pengepolitisk vanstyre vi knapt har sett

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen var fredag gjest i Boligbobla til Eiendom Norge. Her var rentepolitikken og ikke minst inflasjonsmålet viktige temaer. Andreassen var sammen med både Eiendom Norge og seniorforsker Olav Slettebø i SSB sterkt kritisk til begge deler.

Eiendom Norge har i lang tid kjørt resonnementet: Mye av inflasjonen kommer fra tilbudssiden. Den mener de Norges Bank kan gjøre lite med ved å sette opp renten. Og husleie utgjør hele 30 prosent av kjerneinflasjonen. 

Når renten antakelig nå settes opp, betyr det færre som vil leie ut. Det presser opp leieprisene, som igjen presser opp inflasjonen. Da blir det enda vanskeligere å nå inflasjonsmålet på 2 prosent, som igjen holder rentene oppe. Husleie er ifølge de seneste tallene til SSB opp 4 prosent det seneste året. 

Tar tid

Norges Bank medga i sin pengepolitisk rapport fra mars at det vil ta lengre tid å få ned inflasjonen med den høyere husleieveksten.

Andreassen påpeker i en fersk blogg at boligutgifter er nordmenns største levekostnad. Dermed får de også den største andelen av kjerneinflasjonen. Når Norges Bank trolig setter opp renten før sommeren, bidrar de ifølge sjeføkonomen til at husleiene øker. 

Byggekostnadene stiger, og tilbudet av nye boliger går ned. Både lavere tilbud og lavere etterspørsel etter nye boliger gir mindre boligbygging. En redusert boligbygging leder i sin tur til mangel på utleieboliger. 

Tar 60 prosent

Med en vekt på 30 prosent i kjerneinflasjonen utgjør husleie for tiden 1,2 prosentpoeng av inflasjonsmålet på 2 prosent.

Da står det igjen 0,8 prosentpoeng til de resterende 70 prosentene av varer og tjenester som inngår i kjerneinflasjonen. I gjennomsnitt kan disse tillates å øke med 1,2 prosent for samlet ikke å overskride 2 prosent (1,2*0,7) .

Men, Andreassen forutsetter at importerte varer og tjenester utgjør 35 prosent av kjerneinflasjonen. Hvis vi forutsetter at disse stiger med 2 prosent fremover, utgør det ca. 0,7 prosentpoeng på kjerneinflasjonen. 

Da er det marginale 0,1 prosentpoeng igjen til målet på 2 prosent. De resterende 35 prosentene kan da bare stige med ca. 0,3 prosent for å nå inflasjonsmålet.

Feilslått

Andreassen mener det er en feilslått politikk å presse økonomien til å vokse i en så saktegående marsjfart. I Boligbobla tar han med importandelen. I bloggen forutsetter han en bidrag på 1,2 prosentpoeng på alt annet enn husleier. Og der kommer kraftsalven:

«Faktisk vil jeg si det er et pengepolitisk vanstyre vi knapt nok noensinne har sett i norsk etterkrigstid. Er det noen som kan minnes noe verre, er det bare å ta kontakt.»

Andreassen skriver at vi røver nordmenn fra en fornuftig økonomisk fremtid i jakten på et inflasjonsmål. Det krever at alle andre priser enn husleier vokser fint lite. 

Fot i bakken

Pengepolitikken er nå oppe til vurdering. Norges Bank har avgitt en fyldig innstilling. Andreassen anbefaler å ta en fot i bakken og spørre oss selv hva formålet med politikken er. Han skriver at det overordnede målet burde være å gjøre norsk økonomi til den beste, og ikke den verste versjonen av seg selv.

– Det er vel bare sånn at et lite land med en av verdens mest åpne økonomier ikke rår med å lage sin egen inflasjon, sier Andreassen til Estate Nyheter.

Men hvis renten settes ned i en tid der tilbudet i boligmarkedet er stramt, hva skjer da med boligprisene. Vil ikke en rentenedsettelse bare føre til enda større prisvekst? Det gjør at utleiere må ha enda høyere leiepriser for å regne hjem lønnsomhet.

– Nei, jeg tror rett og slett at å drive med særegne renteendringer er og blir en risikosport. Vi må bare følge våre naboland og heller intervenere for å stabilisere kronekursen hvis svingningene blir for brå, svarer Andreassen.

Knuses

Sjeføkonomen sier i bloggen at importerte varer og tjenester ikke påvirkes nevneverdig av innlandsk inflasjon, aktivitetsnivået i økonomien og lønnstillegg ol. Han forutsetter at egenprodusert inflasjon utgjør maksimalt 40 prosent av kjerneinflasjonen.

– Den siste tredjedelen skal da doseres ved hjelp av det sløve rentvåpenet sånn at summen av alt dette her bli 2 prosent. Den tredjedelen skal liksom knuses sånn at du får  inflasjonen samlet på 2 prosent. Dette er «crazy», advarer sjeføkonomen i Boligbobla.

– Du vet at renteøkninger bidrar til økt husleievekst. For meg virker dette veldig uklokt.

Andreassen mener at ingen av forutsetningene bak reduksjonen i inflasjonsmålet i 2018 til 2 prosent har slått til. Det ble ingen stopp i oljepengebruken. 

Monomant

– Jeg forstår ikke hvorfor man er så monomant opptatt av 2,0 prosent. Noen av de mest intelligente menneskene i Norge sitter og finregner på hvordan vi kan treffe dette målet. Men er det klokt? 

–  Jeg vil si «nei», særlig nå når det er krig. Ingen vet om oljeprisen er 50 eller 200 dollar til høsten. Det kan bli børskrakk, og USA kommer antakelig til å sette ned renten, sier Andreassen til Boligbobla.

Sjeføkonomen finner for tiden ingen store ubalanser i norsk økonomi. Er det behov for å øke renten om ett år, er det bare å heve den. 

Hyperaktiv

– Men det er ingen hast. Kredittveksten er lav, boligprisveksten er moderat, og lønnsveksten er helt grei. Det er ingen stor ubalanse i norsk økonomi som krever sånn hyperaktivitet i sentralbanken. Og har du behov for å kutte Europas høyeste rentenivå, er det masse å kutte, hevder han.

Andreassen sier i Boligbobla at sentralbanksjef Ida Wolden Bache er blant de mest intelligente menneskene han har truffet.

– Men jeg synes ikke Norges Banks pengepolitikk er klok. Den tar ikke hensyn til den  institusjonelle rollefordelingen.