Annonsørinnhold
Felleskostnader – en oversett mulighet for gårdeier?
Tall fra Newsec viser at felleskostnadene i norske kontorbygg nesten har doblet seg siden 2008.S Likevel får disse kostnadene ofte mindre oppmerksomhet enn gårdeiers egne kostnader. Det kan være en oversett mulighet i et marked der både leietakere og gårdeiere er blitt mer kostnadsbevisste.
Newsec har siden 2008 samlet inn og analysert eierkostnader, felleskostnader og energikostnader for norske kontoreiendommer. Tallene viser en interessant forskjell i kostnadsutviklingen.
Mens eierkostnadene har økt fra 150 til 200 kroner per kvadratmeter i perioden 2008–2025, har felleskostnadene økt fra 227 til 442 kroner per kvadratmeter.
Det tilsvarer en økning på henholdsvis 33 og 95 prosent.
Tallene er ikke direkte sammenlignbare over hele perioden. Både utvalg og kostnadsdefinisjoner har endret seg, og fra 2018 ble eiendomsskatt inkludert i felleskostnadene. Utviklingen kan derfor ikke alene tas til inntekt for at felleskostnadene har vært dårligere forvaltet.
Likevel reiser den et interessant spørsmål: Har gårdeiere de samme insentivene til å optimalisere felleskostnadene som sine egne kostnader?
Kostnadene som ikke treffer bunnlinjen direkte
Når en eiendom skifter eier, blir gjerne en rekke avtaler gjennomgått. Forsikring, forvaltning, revisjon og andre tjenester som belastes gårdeier direkte, blir vurdert opp mot pris, kvalitet og alternative leverandører. For felleskostnadene kan dynamikken være annerledes.
Tjenester som renhold, avfallshåndtering, teknisk drift, brannvern og vedlikehold er nødvendige for at eiendommen skal fungere. Men fordi kostnadene i stor grad viderefaktureres til leietakerne, kan insentivet til å utfordre eksisterende avtaler være svakere.
En serviceavtale som fungerte godt da den ble inngått, kan dermed bli videreført år etter år uten at omfang, leveranse eller pris blir vurdert på nytt.
Det betyr ikke at avtalen nødvendigvis er dårlig. Men både teknologi, markedspriser, byggets bruk og leietakernes behov endrer seg over tid.
Spørsmålet er ikke bare om tjenestene kan kjøpes billigere, men om eiendommen fortsatt kjøper de riktige tjenestene, i riktig omfang og til riktig pris.
Leietaker ser totalprisen – ikke bare husleien
For gårdeier er det naturlig å ha stor oppmerksomhet på leieinntektene. For leietaker er det den samlede kostnaden ved å bruke lokalene som teller.
Husleie, felleskostnader og energi utgjør til sammen en vesentlig del av virksomhetens lokalkostnader.
Det betyr at to eiendommer med samme husleienivå ikke nødvendigvis er like attraktive. Et bygg med effektiv drift og lavere felleskostnader kan gi leietaker en lavere totalkostnad, uten at gårdeier trenger å redusere husleien.
Forskjellene kan være betydelige.
I et kontorbygg på 10 000 kvadratmeter vil en reduksjon i felleskostnadene på 50 kroner per kvadratmeter tilsvare 500 000 kroner i årlige besparelser. Ved full utleie vil dette i hovedsak komme leietakerne til gode.
For gårdeier kan verdien ligge i noe annet: En mer konkurransedyktig eiendom, mer fornøyde leietakere og et bedre utgangspunkt ved både nyutleie og reforhandlinger.
Fra leietakerbesparelse til eiendomsverdi
Selv om felleskostnadene i stor grad dekkes av leietakerne, betyr ikke det at gårdeier er upåvirket av kostnadsnivået.
Ved ledighet må gårdeier normalt dekke felleskostnadene knyttet til de ledige arealene. Her vil lavere kostnader kunne gi en direkte positiv effekt på eiendommens kontantstrøm. Men den potensielt viktigste effekten er kommersiell.
Når leietakere vurderer nye lokaler, sammenligner de den totale kostnaden ved alternativene. Et bygg med høye felleskostnader kan dermed komme dårligere ut, selv om husleien isolert sett er konkurransedyktig.
Tilsvarende kan lavere felleskostnader gi gårdeier større handlingsrom i forhandlinger. Dersom leietakers totale lokalkostnad reduseres, kan det gjøre det lettere å opprettholde leienivået eller finne løsninger som begge parter er tjent med.
På denne måten kan effektiv drift bidra til å beskytte leieinntektene, redusere ledighetskostnader og styrke eiendommens attraktivitet.
Optimalisering handler ikke om å kutte mest mulig
Det er samtidig viktig å skille mellom kostnadskutt og kostnadsoptimalisering. Lavest mulig felleskostnader er ikke nødvendigvis et konkurransefortrinn. Dersom besparelsene går på bekostning av inneklima, renhold, driftssikkerhet eller kvaliteten på eiendommens tjenester, kan resultatet bli mindre fornøyde leietakere og økte kostnader på sikt.
Målet må være å bruke pengene der de skaper størst verdi
Det krever at serviceavtaler og driftsleveranser vurderes systematisk. Er tjenestene riktig dimensjonert for byggets faktiske bruk? Er leveransene tilpasset dagens behov? Kan teknologi eller nye arbeidsmetoder gi en mer effektiv drift? Og er prisene fortsatt konkurransedyktige?
For å kunne svare på dette er det også nødvendig å kjenne kostnadsnivået i sammenlignbare eiendommer. Et høyt kostnadsnivå kan være fullt ut berettiget dersom bygget har omfattende servicefunksjoner eller særskilte tekniske behov. Men det kan også være et tegn på at avtaler og leveranser bør gjennomgås.
Newsecs erfaring med innsamling og analyse av eiendomskostnader viser verdien av å kunne se den enkelte eiendommens kostnader i en større sammenheng. Benchmarking gir et bedre grunnlag for å identifisere avvik, stille de riktige spørsmålene og prioritere tiltak.
Leverandørstyringen etter signering av avtaler er minst like viktig som konkurransen frem til avtalen. En god avtale gir liten verdi dersom bestilt omfang øker over tid, tilleggstjenester kommer inn ukontrollert eller prisreguleringer og fakturering ikke følges opp.
Sist, men ikke minst; avtaler bør utfordres jevning. Enten i form av evaluering eller konkurranseutsetting. Med dagens, særlig, digitale teknologi (AI/KI) er det ekstremt mange ulike parametere som spiller inn og vil spille inn underveis i leveransetiden.
En del av den kommersielle forvaltningen
I et eiendomsmarked med økt oppmerksomhet på kostnader, leietakertilfredshet og kontantstrøm bør felleskostnadene ha en naturlig plass i gårdeiers kommersielle vurderinger.
Det handler ikke om å gjøre eiendommen billigst mulig å drifte, men om å sikre at kostnadene står i forhold til verdien tjenestene skaper.
For gårdeier kan gevinsten være lavere kostnader ved ledighet, bedre konkurransekraft ved utleie og et sterkere utgangspunkt i dialogen med eksisterende leietakere.
For leietaker handler det om å få gode lokaler og tjenester til en konkurransedyktig totalkostnad.
Felleskostnader bør derfor ikke bare betraktes som en kostnad som skal fordeles mellom leietakerne. De bør også behandles som en del av arbeidet med å utvikle og bevare eiendommens konkurransekraft.