Ukens Tips: Ansvar for skade på naboeiendom

Ved grave- og byggearbeider på en eiendom vil typiske skader på naboeiendommen kunne være setningsskader, masseutglidning og oversvømmelser. Naboloven (nabol.) § 2 slår fast at ingen må gjøre eller iverksette noe som urimelig eller unødig er til skade eller ulempe for naboeiendommene. Ingen må heller iverksette graving, bygging, sprenging eller lignende uten å sørge for nødvendige tiltak mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og annet på naboeiendommene, jf. nabol. § 5.

Erstatningsansvar

Ved overtredelser av nabolovens bestemmelser blir den ansvarlige erstatningspliktig, uavhengig av om det er utvist skyld.

Merk at skadevolder også kan pådra seg erstatningsansvar etter annen lovgivning (arbeidsgiveransvaret, forurensningsloven mv.) og/eller ulovfestet rett (ulovfestet skyldansvar, ulovfestet objektivt ansvar mv.).

Ansvar betinger at det påvises årsakssammenheng mellom tiltaket og skaden. I en del tilfeller skjer for eksempel utrasing lenge etter at gravearbeidene er utført, og det er uklart om utrasing skyldes senvirkninger av gravearbeidene eller har andre årsaker. Det er skadelidte som påvise årsakssammenheng.

Retting

Foruten erstatning kan skadelidte som hovedregel kreve retting. Hvis retting vil medføre så store utlegg eller tap at det klart står i misforhold til gagnet, kan det gjøres unntak fra rettingsplikten så lenge det ikke er noe nevneverdig å legge tiltakshaveren til last. Skadelidte skal i så fall tilkjennes vederlag, som skal være minst like stort som en eventuell erstatning ville vært. Vederlaget vil også kunne omfatte skade av ikke-økonomisk art samt en andel av den fortjenesten som tiltakshaveren får ved å kunne opprettholde tiltaket, særlig hvis fortjenesten er stor.

Hvem er ansvarlig?

For å kunne bli holdt erstatningsansvarlig, holder det i prinsippet at man har en tilknytning til eiendommen og skadepotensialet som førte til skaden. Byggherren vil ha en eier- eller leietilknytning til eiendommen, og han vil normalt ha en tilknytning til skadepotensialet ved at han har instruert om å få et risikofylt arbeid utført. Entreprenør vil ha en tilknytning til eiendommen ved at den er stilt til entreprenørens disposisjon for utførelse av arbeidene samt en tilknytning til skadepotensialet ved at han har utført arbeidene. Ofte vil entreprenøren og byggherren derfor være solidarisk erstatningsansvarlige overfor den skadelidte naboen. Naboen kan dermed velge om han vil kreve oppgjør av byggherren eller entreprenøren, eller av begge for hver sin forholdsmessige del.

Skadelidtes valg blir ikke bestemmende for hvem av de to ansvarlige som blir sittende med regningen til slutt. Her må man se hen til hva som faktisk forårsaket skaden. Deretter må man spørre seg hvem som i byggherrens og entreprenørens innbyrdes avtaleforhold har risikoen for denne omstendigheten. Har eksempelvis entreprenøren ved et skadevoldende sprengningsarbeid forholdt seg strengt til de instrukser han har fått av byggherren, er det grunn til å anta at det er gjort feilberegninger ved utarbeidelsen av sprengningsinstruksen. I et slikt tilfelle kan entreprenøren – dersom han har foretatt utbetaling til skadelidte – kreve regress hos byggherren.

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfatterne:

Trude Gran Melbye er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Marius Egeberg er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslo-kontor og er tilknyttet firmaets fagområde for entreprise og prosedyre.

Foto: Erik Burås/Studio B13